Hopp til hovedinnhold

Evaluering av BHT- God BHT 2013

Sist oppdatert: Sist revidert:
Sist revidert av:
  • God BHT ble første gang utviklet i perioden 1998-2000 for å bidra til å kvalitetssikre bedriftshelsetjenesten (BHT) i Norge 1. (God BHT 2000)
  • Det ble etablert et bredt sammensatt samarbeidsprosjekt hvor profesjonsforeningene innen BHT, LO, arbeidsgiversiden ved NHO, Direktoratet for arbeidstilsynet, Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen og Statens arbeidsmiljøinstitutt deltok.
  • Prosjektet ble støttet økonomisk av NHOs arbeidsmiljøfond.
  • Primært ble God BHT 2000 utviklet som et evalueringsverktøy for BHT i Norge. Det fikk god mottakelse i det norske BHT-miljøet.
  • I 2003 ble det oversatt til svensk og ble en del av svensk BHTs ”Good Practice”-prosjekt.
  • Internasjonal interesse for verktøyet var noe av grunnen til at WHO senere fikk laget en bok om kvalitet i BHT 2.
  • I 2007 ble det revidert
  • I 2012 ble det revidert på nytt og endret navn til God BHT 2013 .
  • God BHT 2013 er i dag en del av grunnopplæringen på ”Grunnkurs for bedriftshelsepersonell” på STAMI.

God BHT var opprinnelig ment å være et redskap for å gjøre en evaluering av egen BHT. Det har imidlertid vært brukt på andre måter som:

  • Å involvere virksomheten og sammen diskutere elementene og kvaliteten og hva man ønsker
  • Virksomheten har selv tatt initiativet og evaluert egen BHT
  • Kravspesifikasjoner til BHT er laget ut fra elementene
  • Ved spørsmål i forbindelse med outsourcing er elementene brukt for å fastsette standard på BHT
  • Å evaluere BHT i søstervirksomheter i utlandet
  • Elementene har vært brukt av Arbeidstilsynet for å vurdere kvaliteten på BHT
  • En BHT har evaluert en annen BHT

I 2011 gjennomførte STAMI en evaluering av bruken av God BHT 3. Den viste at God BHT er godt kjent av de fleste BHT, 7 av 10 har brukt det, og 87 % mener at bruken var nyttig.

Siden siste revisjon i 2007 har det skjedd noen endringer i BHT i Norge. Som nevnt innførte myndighetene en godkjenningsordning fra 2010. Samme året ble plikten til å ha BHT utvidet med en rekke nye bransjer. Det gjør det nødvendig med en revisjon.

  • Følgende har bidratt til revisjonsprosessen:
    • Norsk Fysioterapeutforbund, Faggruppe for ergonomi ved Rikke Richardsen og Heidi Abantao.
    • Norsk sykepleierforbund, Landsgruppe av bedriftssykepleiere ved Gunvor Røssland Landro og Kari Gaarder Osnes.
    • Norsk arbeidsmedisinsk forening ved Helle Birgit Laier Johnsen.
    • Norsk Ergoterapeutforbund ved Anne Lorentzen.
    • Norsk Yrkeshygienisk Forening ved Lise-Mette Bekkengen.
    • Statens arbeidsmiljøinstitutt ved Arve Lie, Odd Bjørnstad, Kirsti Jacobsen og Ragna Ugedal.

Elementene 4: Virksomhetsplanlegging i BHT, 11: Helsefremmende arbeidsplasser og 14: Inkluderende arbeidsliv er betydelig omarbeidet.

I elementene 5: Kunderelasjon og 6: Informasjon og markedsføring er teksten justert for å oppfylle krav i markedsføringsloven og helsepersonelloven.

Ellers er det foretatt mindre tekstmessige justeringer pga innføringen av godkjenningsordning for BHT og utvidet bransjeforskrift, som bl.a. innebærer at BHT plikter å ha sin egen BHT. Se bl.a. element 2 – Kvalitetssystem.

Hvis du har synspunkter på verktøyet, ber vi deg om å kontakte:

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt, Fagsekreteriatet for bedriftshelsetjenesten
  • Pb 8149 Dep, 0033 Oslo
  • Tlf.: 23195395/96, Fax: 23195200, E-post: fagsekbht@stami.no

Elementene er ikke tilfeldige, men bygger på krav i lov og forskrift 4-5.

BHT-forskriften viser til viktige områder hvor BHT skal gi bistand til virksomheten.

Elementene 5 om Kunderelasjon og 6 om Informasjon og markedsføring, er ikke eksplisitt uttrykt i lovverket, men er tatt med fordi vi anser det som viktig.

Vi har i tillegg valgt å ta med et eget element 3 om Etikk, fordi dette er en viktig grunnpilar, og fordi det finnes norske og internasjonale etiske retningslinjer for bedriftshelsepersonell.

Et element 11 om Helsefremmende arbeidsplasser er tatt med fordi vi mener det i økende grad erkjennes både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsplassen bør utnyttes som en viktig helsefremmende arena, også fordi det er kommet med i arbeidsmiljøloven.

Elementene kan deles i 3 grupper hvor nr. 1 - 4 omhandler BHT som virksomhet, nr. 5-6 om forholdet mellom BHT og kundene og de siste 9 elementene om sentrale tjenester som BHT skal gi bidrag til. Se for øvrig figur.

  • Hvert element er delt inn i 4 nivåer.
  • Meningen er at man skal vurdere element for element og finne ut på hvilket nivå BHT og virksomheten befinner seg.
  • Hovedhensikten er å finne fram til forbedringsmuligheter.
  • Nedenfor er det satt opp to tabeller hvor de fire nivåene er beskrevet for BHT (tabell 1) og for virksomheten (tabell 2). Målet bør være nivå 4 for begge, dvs. at ledere og ansatte tar sitt fulle HMS-ansvar og bruker BHT som en aktiv rådgiver og medvirker. Dette er God BHT.

Tabell 1:Nivåbeskrivelse for BHT

Nivå

Nivåbeskrivelse for BHT

4 : Fullt oppnådd

BHT holder en høy faglig standard, og klarer å forholde seg til de ulike roller den skal ha overfor virksomheten. BHT samarbeider aktivt med virksomheten og bidrar til medvirkning og egenaktivitet fra ledelse og ansatte. BHT bruker anerkjente metoder, arbeider tverrfaglig og bidrar både til gode tiltak, god dokumentasjon, regelmessig evaluering og kontinuerlig forbedring. BHT inviterer til en løpende dialog om hvilke tjenester det er behov for.

3: Betydelig fremgang

BHT arbeider som eksperter, gjør kartlegginger, gir råd og skriver rapporter, men forankringen i virksomheten må bli bedre for å få til aktiv medvirkning og egenaktivitet fra ledelse og ansatte.

2: Noe fremgang

BHT arbeider lite planmessig og systematisk og dokumentasjon er mangelfull. Kompetanse og tverrfaglighet er mangelfullt utviklet. Samarbeidet mellom virksomheten og BHT er svært mangelfullt.

1: Ikke startet

BHT mangler kompetanse, plan og strategi og aktiviteten preges av tilfeldigheter. Fokus er på individer og enkelthendelser. Rene personallegeordninger kan være eksempler på dette.

Tabell 2:Nivåbeskrivelse for virksomhet

Nivå

Nivåbeskrivelse for virksomhet

4 : Fullt oppnådd

Virksomheten holder en høy standard i HMS arbeidet og etterspør et tilsvarende høyt faglig nivå på BHT. Virksomheten ser behovet for involvering av ledere og ansatte i HMS-arbeidet og måler ledelsens innsats. Virksomheten ønsker BHT som en pådriver i HMS-arbeidet og legger forholdene til rette for dette. Virksomheten stiller krav til BHT og etterspør BHTs bidrag til dokumentasjon, evaluering og kontinuerlig forbedring. Virksomheten inviterer til en løpende dialog om hvilke tjenester det er behov for.

3: Betydelig fremgang

Virksomheten holder god standard i HMS-arbeidet, men er ikke like opptatt av å involvere ledere og ansatte i HMS-arbeidet som på nivå 4. Mer overlates til BHTs egne vurderinger og prioriteringer og vektleggingen av dokumentasjon, evaluering og forbedringsarbeid er ikke like stor som på nivå 4.

2: Noe fremgang

Virksomheten holder en under middels standard på HMS-arbeidet og overlater mye av vurderingene til BHT selv. BHT som ressurs i HMS-arbeidet etterspørres i mindre grad.

1: Ikke startet

Virksomheten er lite opptatt av HMS og har først og fremst en avtale med BHT fordi den er forpliktet til dette. Overlater det meste til BHTs egne vurderinger.

Erfaringene fra bedriftshelsetjenester som har prøvet ut dette, tilsier at alle i BHT-teamet bør være med og at en må sette av god tid.

Fremgangsmåten kan være som følger:

Forberedelse

Hver enkelt går igjennom arbeidsheftet på forhånd og setter nivå på hvert element. Det er satt opp et sett med kulepunkter for hvert element. Disse løfter fram forhold som er viktige og som bør diskuteres. Kulepunktene er ment å være konkrete innspill til de forskjellige elementene og kan brukes som utgangspunkt for den enkeltes vurderinger og for diskusjonen i gruppene. Feltet ”Egne notater” kan brukes til stikkordsmessig begrunnelse for nivåsetting. Feltet ”Forslag til forbedring” kan brukes til å notere ned stikkord om hva som kan gjøres for å bli bedre.

Felles gjennomgang

Teamet går i fellesskap gjennom alle 15 elementene og forsøker å bli enige om nivå for BHT og virksomhet. En vil da få fram en profil som antyder sterke og svake sider for både BHT og virksomhet. Tabell 3 bakerst i heftet kan brukes for å få fram en slik oversikt.

Oppfølging

  • Diskuter hvilke områder som er viktigst å forbedre og prioritere.
  • Det viktigste i evalueringen er at den enkelte BHT finner fram til forbedringsområder og iverksetter tiltak.
  • På denne måten kan regelmessig bruk av verktøyet bidra til et kontinuerlig forbedringsarbeid
  1. Lie A, Bjørnstad O, Jacobsen K. God BHT. Et verktøy for evaluering av bedriftshelsetjenester i Norge.. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2001.  
  2. Lie A, Baranski B, Husman K, Westerholm P. Good Practice in Occupational Health Services. A Contribution to Workplace Health. World Health Organization. Regional Office for Europe, Copenhagen: WHO, 2002.  
  3. Lie A, Bjørnstad O, Gudding IH. Kvalitet i BHT. Oslo: STAMI; 2011. Report No.: 4.  
  4. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, FOR-2011-12-06-1355, Arbeidsdepartementet, (2011).
  5. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)., LOV-2005-06-17-62, AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet), (2005).
  • Arve Lie, overlege/rådgiver, Fagsekretariatet for BHT, Statens arbeidsmiljøinstitutt, leder av prosjektgruppa for "God BHT"
  • Norsk arbeidsmedisinsk forening, kvalitetsutvalget