Hopp til hovedinnhold

Arbeidsmedisinerens rolle: BHT

Sist oppdatert: Sist revidert:


Dette er en publikasjon av "Kort oversikt over bedriftlegens ansvar og oppgaver", utarbeidet av Spesialistkomiteen i arbeidsmedisin, Kvalitetsutvalget i Namf og Styret i Namf.

Kravet til kvalitetssikring av bedriftshelsetjenesten er formalisert gjennom innføringen av en godkjenningsordning for BHT fra 2010.

Veiledningen gir en kortfattet innføring i anbefalte og pålagte oppgaver for bedriftslegen.

Dokumentet er ikke oppdatert etter at et ekspertutvalg i 2018 leverte rapporten Hva bør skje med BHT . I en videreføring av denne rapporten er det levert et utkast til videre arbeid som er under høring. Veiledningen vil bli oppdatert når dette arbeidet er fullført

Oversikten er primært beregnet for:

  • virksomheter som er pålagt eller ønsker å ha bedriftshelsetjeneste
  • leger som ønsker å arbeide som bedriftslege

Virksomhetens arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS)

  1. Forebyggende HMS-arbeid for å redusere risiko for helseskader. Dette innebærer kartlegging av risiko, samt gjennomføring og evaluering av tiltak.
  2. Kartlegging og oppfølging av arbeidsrelaterte helseproblemer
  3. Attføringsarbeid og annen innsats for at personer med nedsatt arbeidsevne skal kunne ha høvelig arbeid

HMS-arbeidet skal ivareta alle sider ved arbeidsmiljøet

  • Organisatorisk og sosialt klima på arbeidsplassen
    • F.eks. arbeidsorganisasjon, tilrettelegging av arbeidet, teknologi, kvalifikasjonskrav, grad av monotont tempostyrt arbeid, alenearbeid, selvbestemmelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, sosial kontakt/støtte, trakassering eller takling av konflikter
  • Kjemisk
    • F.eks. arbeid med produkter som er giftige, allergi- eller kreftfremkallende
  • Fysisk
    • F.eks. arbeid som medfører helserisiko relatert til støy, vibrasjoner, klimaforhold, belysning, stråling, trykk eller teknisk/ergonomiske forhold som dårlig sikret utstyr/arbeidsplasser, uheldige arbeidsstillinger, tungt eller ensidig gjentakelsesarbeid.
  • Biologisk
    • F.eks. eksponering for virus, bakterier eller allergener

I henhold til lovverket har arbeidsgiver ansvaret for at arbeidsmiljøet blir ivaretatt innen alle disse områdene. Den praktiske planleggingen og gjennomføringen av tiltak som skal sørge for at dette ansvaret blir ivaretatt, kan delegeres linjevei på samme måte som f.eks. produksjon og økonomisk resultat. Skal arbeidsgiver kunne ivareta sitt ansvar, vil det som oftest være behov for bistand fra ulike faggrupper, herunder medisinsk fagpersonell. Rammene for slik bistand er gitt i forskrift om administrative ordninger, forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og i Lov om helsepersonell m.v.

Av virksomhetens system for systematisk HMS-arbeid (internkontrollsystem) skal det framgå ansvars- og rollefordeling mellom arbeidsgiver (leder), arbeidstakere og ev. bedriftslege/bedriftshelsetjeneste.

Arbeidsgiver har ansvaret for å opprette og gjennomføre systematisk HMS-arbeid og hvordan støttefunksjonen bedriftslege/bedriftshelsetjeneste ev. blir tilsluttet virksomheten. Det vanlige er enten å opprette egen eller å knytte til seg ekstern bedriftshelsetjeneste. Uansett hvilken tilknytningsform som velges, er det viktig at bedriftshelsetjenesten oppnår tett kontakt med og rapporterer direkte til bedriftens øverste ledelse, samtidig som alle parter må føle seg trygge på at bedriftshelsetjenesten har en fri og uavhengig stilling i overensstemmelse med § 3.3 i "arbeidsmiljøloven".

Bedriftshelsetjenestens eget kvalitetssystem beskriver de tjenestene som skal leveres.

En bedriftshelsetjeneste har vanligvis flere kategorier fagpersonale. En bedriftslege har det medisinske ansvaret for tjenestens virksomhet. Følgende oppgaver er sentrale for bedriftsleger, ev. med bistand av annet fagpersonale:

Arbeidsmiljøopplæring

Pedagogisk innsats overfor virksomhetens ledere og medarbeidere:

  • Generelt om systematisk HMS-arbeid
  • Spesielt om spesifikke risikoforhold i aktuelle virksomhets arbeidsmiljø

Informasjon, rådgivning og bistand

  • Ved utarbeidelse av HMS-system for virksomheten og ved HMS-revisjoner/verifikasjoner
  • Overfor ledere og medarbeidere, inkludert verneombud og andre representanter, i relasjon til arbeidsmiljøutvikling både generelt og mer spesifikt ut fra de aktuelle arbeidsmiljøforholdene i virksomheten
  • Ved virksomhetens planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet, samt gjennomføring av prosjekter som kan få betydning for arbeidsmiljøet
  • Til analyse og planlegging på grunnlag av systematisk statistikk over sykefravær, arbeidsrelatert sykdom, arbeidsulykker og nestenulykker. Bedriftsleger har sentrale oppgaver i forhold til forebygging av både arbeidsrelaterte sykdommer og ulykker
  • Individuelt ved arbeidsrelaterte helseproblemer og/eller nedsatt arbeidsevne; f.eks. ved sykefravær eller rusmisbruk
  • I forhold til helserisiko som kan oppstå ved virksomhetens påvirkninger på det ytre miljø; f.eks. ved utslipp til omgivelsene

Helseundersøkelser og vurderinger

  • Målrettede, ofte periodiske, helseundersøkelser og vurderinger pålagt i lover og forskrifter, samt andre spesielt avtalte og faglig baserte undersøkelser. Bistå arbeidsgiver med å føre nødvendige registre; f.eks. i forhold til asbest og støy
  • Utrede ev. å følge opp personer med mistenkt arbeidsrelatert sykdom eller skade, samt sende relevante meldinger til Arbeidstilsynet, NAV og andre

Rapportering av bedriftshelsetjenesten aktiviteter

  • Arbeidsgiver skal, i henhold til BHT-forskriften, i samarbeid med bedriftshelsetjenesten utarbeide følgende dokumentasjon som skal inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
    • planer og årsrapporter for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten
    • periodevise meldinger og resultater av kartlegginger, risikovurderinger, målinger o.l. som beskriver helsefarlige arbeidsforhold, forslag til forebyggende tiltak og resultater
    • rutiner for utarbeidelse av oppfølgingsplaner og tilretteleggingstiltak.

Bedriftslegen skal holde seg faglig oppdatert og delta i videre- og etterutdanning. Det er krav om at BHT skal ha en egen kompetanseutviklingsplan for å være godkjent. Bedriftslegen skal ha/søke å oppnå høy kunnskap og formell/reell kompetanse i relasjon til:

  • Helse, miljø- og sikkerhetsarbeid generelt
  • Mestring av pedagogiske virkemidler for å sikre læring
  • Metoder for bistand ved virksomhetens utvikling av arbeidsmiljøet fra kartlegging via tiltak til evaluering av arbeidsmedisinske problemstillinger og arbeidsrelaterte helseforhold, trygde- og attføringsmedisin samt andre støtteordninger
  • Offentlige lover, forskrifter og øvrige arbeidsmiljøbestemmelser
  • Virksomhetens organisasjon, HMS-politikk og ledelsesforhold
  • Virksomhetens HMS-system og andre kvalitetssystemer
  • Virksomhetens produksjonsforhold og særlige arbeidsmiljøforhold
  • Forståelse av egen rolle, verdier og personlige forutsetninger

Arbeidsmedisin er den medisinske spesialitet som skal dekke bedriftslegearbeid.