Hopp til hovedinnhold

Taushetsplikt, opplysningsplikt/-rett og meldeplikt

Sist revidert:

Hensikten med veiledningen er å gi oversikt over lovregulering innen taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og meldeplikt, som er en forutsetning for å kunne utføre arbeidet i praksis i henhold til regelverket. Det er lagt spesiell vekt på å oppklare problemstillinger man møter på i bedriftshelsetjenesten (BHT).

Målgruppen for veilederen er helsepersonell.

Helsepersonell er definert som

  1. Personell med autorisasjon etter HPL § 48a  eller lisens etter HPL § 49  
  2. Personell i helse- og omsorgstjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd,
  3. Elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd.
  • Helsepersonell har taushetsplikt om opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell, jf. HPL § 21 . Det er gitt flere unntak fra denne hovedregelen ved at helsepersonell både har opplysningsplikt, opplysningsrett og meldeplikt.
  • HPL gjelder også for helsepersonell i BHT. Helsepersonell der har ofte flere ulike roller, som er av særlig betydning for forhold tilknyttet taushetsplikt. Særlig overfor arbeidsgiver er det viktig å være oppmerksom på at taushetsplikten er avhengig av om helsepersonellet yter helsehjelp eller opptrer som sakkyndig, rådgiver eller lignende for arbeidsgiver. Det kan være utfordrende å balansere rollene.
  • Opplysningsplikt – Plikt til å gi opplysninger på forespørsel.
  • Meldeplikt – Plikt til å melde på eget initiativ, dvs uten å bli bedt eller oppfordret å gi opplysninger.
  • Samtykke – Helsepersonell kan fritas fra taushetsplikten bl.a. med samtykke fra den opplysningene gjelder. Et samtykke må være gyldig og informert. Det vil si at samtykket må være frivillig, den som samtykker må ha samtykkekompetanse (være tilregnelig, myndig etc.) og vedkommende må være klar over hva den samtykker til. Den som samtykker skal forstå hvem opplysningene skal formidles til, hvilke opplysninger som skal videreformidles og hvilke konsekvenser videreformidlingen av opplysningene kan få. Det er helsepersonellets ansvar å gi tilstrekkelig informasjon slik at vedkommende forstår hva samtykket innebærer. Et samtykke opphever kun taushetsplikten så langt samtykket rekker.

AML – Arbeidsmiljøloven

HTL – Helsetilsynsloven

BHT – Bedriftshelsetjeneste

LML – Legemiddelloven

BVL – Barnevernloven

PJL – Pasientjournalloven

FOLM – Forskrift om
organisering, ledelse og medvirkning

PRL – Pasient- og brukerrettighetsloven

FUA – Forskrift om utførelse av arbeid

SL – Straffeloven

FTL – Folketrygdloven

SVL – Smittevernloven

HPL – Helsepersonelloven

SHT – Statens helsetilsyn

 

SHTL – spesialisthelsetjenesteloven

(Lovteksten er redigert i tabellen og er ikke utfyllende. For fulltekst se lovdata)

Lovregulering om taushetsplikt

Lovhjemmel

Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

HPL § 21 

Forbud om urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger

HPL §22a 

Lovregulering om unntak fra taushetsplikt / opplysningsrett

Lovhjemmel

Unntak fra taushetsplikt når pasient/ansatt samtykker i at opplysningene gis videre
HPL: Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. Et forsikringsselskap kan likevel ikke få adgang eller kjennskap til opplysninger som den opplysningene direkte gjelder, kan nektes innsyn i etter pasient- og brukerrettighetsloven1 § 5-1 annet ledd
PRL: Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker.

Unntak fra taushetsplikt overfor den som allerede er kjent med opplysningene

Unntak fra taushetsplikt når ingen berettigede interesser tilsier hemmelighold

Unntak fra taushetsplikt når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt

Unntak fra taushetsplikt når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig "Rettsstridsreservasjonen")

Unntak fra taushetsplikt når dyr utsettes for mishandling Opplysningene gis videre til Mattilsynet eller politiet

Unntak fra taushetsplikt når dette følger av annen lov eller forskrift Når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde

HPL § 23 pkt.1 - 6 

Unntak fra taushetsplikt for opplysninger etter en persons død

HPL § 24 

Unntak fra taushetsplikt til samarbeidende personell Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Taushetsplikt etter § 21 er heller ikke til hinder for at personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, får tilgang til opplysninger når slik bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon. Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens mindreårige barn eller mindreårige søsken, jf. § 10 a. Personell som nevnt i første, andre og tredje ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell.

HPL § 25 

Unntak fra taushetsplikt for opplysninger til ledelse og til administrative systemer
HPL: Den som yter helsehjelp kan gi opplysninger til virksomhetens ledelse når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp, eller for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Opplysningene skal så langt det er mulig, gis uten individualiserende kjennetegn.
PJL: Ved samarbeid om behandlingsrettede helseregistre kan slike opplysninger også gis til ledelsen i samarbeidende virksomhet.

Unntak fra taushetsplikt som sakkyndig Helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette. Den som opptrer som sakkyndig, skal gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget og hva dette innebærer.

HPL § 27 

  • Opplysninger til forskning
  • Opplysninger om særreaksjonsdømte utlendinger

Unntak fra taushetsplikt ved

Unntak fra taushetsplikt ved opplysninger til helseanalyser, kvalitetssikring, administrasjon Departementet kan bestemme at opplysninger kan eller skal gjøres tilgjengelige til bruk for helseanalyser og kvalitetssikring, administrasjon, planlegging eller styring av helse- og omsorgstjenesten, og at opplysningene skal kunne tilgjengeliggjøres og brukes uten hinder av taushetsplikt etter § 21.

HPL § 29 b 

Unntak fra taushetsplikt ved opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring
Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger etter særskilt anmodning gjøres tilgjengelige for annet helsepersonell som tidligere har ytt helsehjelp til pasienten i et konkret behandlingsforløp, for kvalitetssikring av helsehjelpen eller egen læring. Behandlingen av anmodningen kan automatiseres. Første punktum omfatter opplysninger som er nødvendige og relevante for formålet. I pasientens journal skal det dokumenteres hvem opplysninger har blitt gjort tilgjengelige for, og hvilke opplysninger som har blitt gjort tilgjengelige, jf. § 40

HPL § 29 c 

Taushetsplikt: Rett til vern mot spredning av opplysning

PRL § 3-6 

Lovregulering om opplysningsplikt

Lovhjemmel

Opplysningsplikt Dersom helsepersonell tilgjengeliggjør opplysninger som er undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det, informeres om at opplysningene er gjort tilgjengelige og hvilke opplysninger det dreier seg om.

PRL §3-6, 3. ledd 

Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Bestemmelsene i HTL § 7 om plikt til å gi tilsynsmyndigheten opplysninger og adgang til virksomheten på anmodning og adgang til å gi tilsynsmyndigheten opplysninger av eget tiltak uten hinder av taushetsplikt, gjelder for alt helsepersonell og annet personell som yter helse- og omsorgstjenester.

Opplysninger til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
Helsepersonell skal gi undersøkelseskommisjonen adgang til virksomhetens lokaler og opplysninger og forklare seg ref. lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 10

HPL § 30a 

Opplysningsplikt til nødetater for å avverge alvorlige skader Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.


Nødrettsbestemmelsen En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.

Avvergingsplikten til helsepersonell Plikten til å hindre at straffbare handlinger blir begått uten hensyn til taushetsplikten. For å hindre at den straffbare handlingen skjer, kan helsepersonell anmelde det aktuelle forholdet til politiet eller på annen måte søke å hindre at handlingen blir begått. Denne plikten gjelder så lenge det fortsatt er mulig å avverge den straffbare handlingen, og der det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at den straffbare handlingen vil bli begått. Avvergingsplikten gjeler straffbare handlinger som er nevnt i bestemmelsen.
Ansatte i helse- og omsorgstjenesten skal også avverge kjønnslemlestelse.

Opplysningsplikt til den kommunale helse- og omsorgstjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og skal av eget tiltak eller etter pålegg opplyse om slike forhold. Herunder når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.

HPL § 32 

Opplysningsplikt til barnevernet Den som yter helsehjelp skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten og melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold. Dette gjelder under visse vilkår som følger av bestemmelsen. Helsepersonell plikter også å gi opplysninger etter pålegg fra barneverntjenesten.

Opplysningsplikt i forbindelse med førerkort og sertifikat Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.

HPL § 34 

Opplysningsplikt til SHT om mulig misbruk av narkotika

LML § 25 

Opplysningsplikt; Innhenting av opplysninger og uttalelser

FTL § 21-4 

Lovregulering om meldeplikt

Lovhjemmel

Meldeplikt av yrkessykdom (Kun for leger) Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om at arbeidstaker lider av en yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4, eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet. Hvis arbeidstaker samtykker, skal arbeidsgiver underrettes om sykdommen.

AML § 5-3 

Meldeplikt for å foreta smitteoppsporing
En lege som har sikker kunnskap eller har mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom som skyldes overføring av smitte fra en person til en annen, skal foreta smitteoppsporing. Dersom legen ikke ser seg i stand til å gjennomføre smitteoppsporing og oppfølging, skal legen underrette kommunelegen hvis hensynet til smittevernet krever det; om smitten, smittekontakter, ved grunn til å anta at den smittede ikke følger den personlige smittevernveiledningen som legen har gitt og ved mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom som skyldes miljøsmitte eksempelvis sykdom som skyldes overføring av smitte fra drikkevann, matvarer eller dyr.

SVL § 3-6 

Melding til helseregistre m.v. Kongen kan pålegge helsepersonell med autorisasjon eller lisens å gi opplysninger til helseregistre i samsvar med forskrift gitt i medhold av helseregisterloven.

HPL § 37 

Meldeplikt om behov for individuell plan og koordinator Helsepersonell skal snarest mulig gi melding om pasienters og brukeres behov for individuell plan og koordinator, jf. PRL § 2-5, helse- og omsorgstjenesteloven §§ 7-1 og 7-2, samt SHTL § 2-5 a.

HPL § 38 a 

Lovregulering om forhold spesielt relevant for BHT

Lovhjemmel

Innhenting av helseopplysninger ved ansettelse:
Arbeidsgiver må ikke i utlysningen etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi andre helseopplysninger enn dem som er nødvendige for å utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente helseopplysninger på annen måte.

AML § 9-3 

Medisinske undersøkelser av arbeidssøkere og arbeidstakere:
Arbeidsgiver kan bare kreve at medisinske undersøkelser skal foretas:

a. når det følger av lov eller forskrift,

b. ved stillinger som innebærer særlig risiko

c. når arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne liv eller helse

AML § 9-4 
Punkt a:
AML § 10-11 .
FOLM § 14-1 .
FUA §§ 3-25 , 4-11 , 6-11 , 14-11 , 15-4 , 16-7 , 16A-7 , 27-28 .

  • For yrkesvaksinering, helsesertifisering og helseundersøkelser som arbeidsgiver skal tilby eller pålegge gjennomført, opptrer helsepersonell som sakkyndig for arbeidsgiver med opplysningsplikt. Den sakkyndige, skal før arbeidet påbegynnes, gjøre pasienten/den ansatte oppmerksom på oppdraget, hva dette innebærer og at vi har opplysningsplikt.
  • For arbeidsmedisinsk poliklinikk og støttesamtaler arbeidsrelaterte helseproblemer hos BHT, opptrer helsepersonell som behandler med taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder inntil pasienten/ansatt samtykker til å gi opplysninger videre.
  • Ansatte i en bedrift tilknyttet BHT, har rett til å oppsøke arbeidsmedisinsk poliklinikk ved BHT uten arbeidsgivers kjennskap til hvem dette er. Der det er uoverensstemmelse med arbeidsgiver om dette, er det viktig å komme i dialog med arbeidsgiver for å klargjøre dette.
  • Hvis BHT er tilknyttet virksomheter som opplyser om at ansatte ikke kan benytte BHT uten at det gis tilbakemelding om navn, må BHT informere virksomheten om at det er lovstridig, og at ansatte må tillates det.

Opplysninger til arbeidsgiver om ansatte som møter hos BHT
Det hender at arbeidsgiver ønsker navn på ansatte som har møtt til undersøkelse hos BHT.

AML §§ 9-3 og 9-4 . HPL §§ 15  og 27 .
HPL §§21 og 22 .

Krav til attester, erklæringer o.l.:
Den som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, erklæring o.l. skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Attest, erklæring o.l. skal inneholde alle opplysninger som helsepersonellet bør forstå er av betydning for mottageren og for formålet med attesten, erklæringen o.l.

  • Helsepersonellet skal gjøre det klart dersom attesten, erklæringen o.l. bare bygger på en begrenset del av de relevante opplysningene helsepersonellet har.
  • Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest, erklæring o.l.
  • Når helsepersonell forstår at det kan ha særlig betydning hvordan spesielt sensitive faktiske forhold beskrives i en attest, erklæring o.l. til et forsikringsselskap, skal han eller hun ta dette opp med pasienten.
  • Når det skal utleveres helseopplysninger til et forsikringsselskap, og selskapet kan forstå disse opplysningene som uttrykk for en alvorlig sykdom, skal pasienten orienteres om dette først, dersom det må antas at han eller hun er ukjent med forholdet.

HPL § 15 

For arbeidsgiver: Plikt til å registrere skader
Arbeidsgiver skal sørge for registrering av alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid. Det samme gjelder sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen.

AML § 5-1 

For arbeidsgiver: Varslings og meldeplikt av alvorlige skader
Dersom arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet ved en arbeidsulykke, skal arbeidsgiver straks og på hurtigste måte varsle Arbeidstilsynet og nærmeste
politimyndighet. Arbeidsgiver skal bekrefte varselet skriftlig. Verneombudet skal ha kopi av bekreftelsen.

AML § 5-2 

  • Lise Sørbø, overlege, Arbeidstilsynet
  • Norsk arbeidsmedisinsk forening, kvalitetsutvalget
  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.