Yrkessykdom: Bedriftsintern registrering og rapportering
Sist oppdatert: Sist revidert:
Sist revidert av:Norsk Arbeidsmedisinsk Forening
- Yrkesrelatert sykdom er å betrakte som et avvik som i henhold til forskrift om systematisk HMS-arbeid skal avviksbehandles. For å få det til, må man ha et system for hvordan dette skal registreres og rapporteres inn i bedriften
- Målsetningen med denne veiledningen er derfor å beskrive hvordan dette kan gjøres og referere til et erfaringsmateriale fra en HMS-avdeling hvor denne metoden har vært i bruk siden 1991
- Ansatte i bedriften som får yrkesrelatert sykdom oppfordres til å kontakte bedriftshelsetjenesten for å få tilfellet registrert
- Dersom bedriftslegen finner grunn til å anta at det foreligger en årsakssammenheng mellom eksponering og helseeffekt, fyller han/hun ut et meldeskjema som den ansatte tar med seg til sin leder og evt. verneombud
- Det krysses også av for om bedriftslegen mener at det foreligger en sikker årsakssammenheng, om den ansatte er blitt sykmeldt og om det også sendes melding til Arbeidstilsynet.
- I meldingen er det viktig å unngå medisinsk fagsjargong fordi skjemaet skal leses og brukes av ikke-medisinsk personell
- Skriv f.eks. "senebetennelse i albue" og ikke "epikondylitt"!
- Leder og den ansatte skal selv foreta avviksbehandling og dokumentere dette i Internkontrollsystemet.
- Det er viktig at ansvaret for dette ligger i linjen, men bedriftshelsetjenesten skal selvsagt bidra med sin kompetanse hvis dette er ønskelig
- Bedriftshelsetjenesten arkiverer en kopi av meldeskjemaet og ivaretar derved bedriftens plikt til å ha register over yrkesrelaterte sykdommer (Arbeidsmiljølovens § 5-1).
- Siden et slikt register inneholder sensitive data, så er det en fordel at det ligger i bedriftshelsetjenesten
- Ved at det er den ansatte som tar med skjemaet til sin leder, overholder vedkommende sine plikter om å melde fra til bedriften ved yrkesrelatert sykdom (Arbeidsmiljølovens § 2-3)
- Noen bedriftsleger har til nå i all hovedsak bare sendt melding om yrkesrelatert sykdom på Arbeidstilsynets skjema 154B på de tilfellene som NAV antas å ville godkjenne
- Disse er også blitt meldt til NAV
- Dette utgjør bare en liten del av de yrkesrelaterte sykdommene vi har meldt internt i bedriften
- I henhold til § 5-2 i Arbeidsmiljøloven skal alle tilfeller av yrkesrelatert sykdom meldes til Arbeidstilsynet
- De fleste legene melder likevel bare de sykdommene som NAV godkjenner 1. Selv om dette ikke er helt i henhold til lovverket så fører det til mindre papirarbeid
- Fra en preventiv synsvinkel er den bedriftsinterne meldingen og avviksbehandlingen den viktigste
- Som vedlegg til veiledningen finnes et eksempel på meldeskjema . Hvis man vil ta i bruk dette eller et lignende skjema, så er det viktig med en god forankring
- Metoden må forankres i arbeidsmiljøutvalget (AMU), og et underutvalg av AMU kan med fordel utarbeide prosedyrer som passer inn i bedriftens egen kultur
- I fellesordninger bør også bedriftens navn påføres skjemaet
- Hvis bedriftshelsetjenesten bruker elektronisk journal kan man generere periodiske rapporter til AMU, ev. også lokale AMU. Etter en tid har man god oversikt over hvilke problemer som opptrer hvor
- Arbeidsmiljøloven § 2 og 5
- Forskrift om systematisk helse,- miljø,- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften)
- Forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om administrative ordninger)
- LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)(se bestemmelser om taushetsplikt)
- Norsk Arbeidsmedisinsk Forening, Kvalitetsutvalget
- Arve Lie, overlege STAMI