Hopp til hovedinnhold

Spirometri

Sist oppdatert: Sist revidert:
Sist revidert av:
  • Hensikten med denne veiledningen er å bidra til en mer ensartet og standardisert bruk av spirometri på bakgrunn av vel dokumenterte anbefalinger
  • Veiledningen erstatter ikke det enkelte spirometers bruksanvisninger, men gir generelle anbefalinger om gjennomføringen av spirometrien, samt tolkninger av de funn som blir gjort
  • Spirometri er en fysiologisk test som kan måle inspirasjon og ekspirasjon av luftvolum som en funksjon av tid. Det måles mengde eller volum og strømningshastighet eller flow
  • Ved å registrere maksimal, forsert ekspirasjon, kan lungenes belgfunksjon vurderes (FVC, FEV1, FEV%, FEF 25-75%, PEF m.v.)
  • Volum/tid kurven egner seg spesielt som grunnlag for å vurdere lungefunksjonen i forhold til referanseverdier
  • FVC: Forsert vitalkapasitet: Luftvolumet som ekspireres gjennom hele undersøkelsen
  • FEV1: Forsert ekspiratorisk volum i det første sekundet av undersøkelsen
  • FEV1%: Ratioen FEV1/FVC i prosent
  • FEF 25-75%: Forsert ekspirasjonsfraksjon i den midterste 50% av undersøkelsestiden
  • PEF: Peak Expiratory Flow: Maksimal luftstrømshastighet i ekspirasjon
  • Det finnes en rekke varianter av lungefunksjonsmålere
  • Det må sjekkes at spirometeret tilfredsstiller American Thoracic Society (ATS)/European Respiratory Society (ERS) kriteriene 1. Ha kriteriene tilgjengelig for brukere av spirometeret
  • De fleste spirometere må jevnlig kalibreres, unntak kan være ultralydbaserte spirometere (sjekk bruksanvisning/manual)
  • Automatisk kalibrering bør sjekkes med manuelle kalibreringer
  • Det skal med bakgrunn i bruksanvisningen utarbeides en prosedyre for kalibrering
  • Husk at ved epidemiologiske studier må kalibreringsverdiene, temperatur og barometertrykk loggføres
  • Nøyaktig instruksjon av hvordan prosedyren skal utføres må gjøres på forhånd og under prosedyren
  • Pasienten skal ikke røyke like før undersøkelsen (helst ca. en time)
  • Unngå testing rett etter større måltid eller anstrengelse (ca. en time)
  • Mål høyde uten sko
  • Pasienten bør sitte og neseklype brukes
  • Haken rett frem og rett i ryggen, munnstykket i høyde med munnen, men ikke bøyd nakke
  • Tettsittende klær rundt livet eller belter bør løsnes
  • Intense, oppmuntrende tilrop fra instruktøren under selve prosedyren må til

En pålitelig undersøkelse forutsetter en person som samarbeider helt ut med instruktøren og anstrenger seg til det ytterste for å oppnå maksimale verdier.

  • Minst 3 tilfredsstillende forsøk skal være gjort før prøven avsluttes
  • FEV1 skal variere med mindre enn 150 ml i de to beste forsøkene 1
  • FVC skal variere med mindre enn 150 ml i de to beste forsøkene
  • FVC skal ikke avleses før kurven har flatet ut (vært flat i to sekunder). Det vil si at man ofte må la manøvren ta mer enn 6 sekunder (obstruktivitet gir lengere tid før avflating av kurven)
  • Mer enn åtte forsøk anbefales ikke, kan forverre obstruksjonen hos astmatikere
  • De høyeste verdiene for FEV1 og FVC benyttes
  • Informer testpersonen grundig slik at vedkommende forstår hele prosedyren. Standard instruksjon for en forsert ekspirasjon er:
    • Pust rolig ut til lungene er helt tomme
    • Pust rolig inn til lungene er fylt maksimalt med luft og hold pusten
    • Sett munnstykket til munnen, bit forsiktig på munnstykket og lukk leppene omkring
    • Pust ut så kraftig og raskt du kan, inntil lungene er helt tomme for luft og instruktøren sier: "Takk, det holder"
  • PEF måler luftstrømshastigheten tidlig i den forserte ekspirasjonsmanøver og er avhengig av ekspirasjonsinnsatsen
    • PEF skal utføres uten neseklemme
    • Etter nullstilling av flowmeteret, blåser forsøkspersonen eksplosjonsartet med full styrke inn i flowmeteret som deretter avleses. Den høyeste verdien etter minst 3 forsøk brukes.
  • Pass på at flowmeteret nullstilles mellom hvert forsøk og at nålen virkelig stopper på maksimalt utslag
    • Vær oppmerksom på at kondens kan føre til svikt i låsemekanismen
  • PEF-registreringer bør utføres ved mistanke om yrkesrelatert astma
    • PEF registreres minst fire ganger daglig på samme tidspunkt over to til tre ukers varighet
    • På denne måten blir PEF-målinger utført både med og uten eksponering til det mistenkte agens, og daglige maksimums-, middels- og minimumsverdier noteres
    • Dersom PEF registreres sjeldnere enn hver 2. time, vil sensitiviteten for påvisning av yrkesastma reduseres, og registreringsperioden bør økes tilsvarende 2
  • Det vises til ”Interpretative strategies for lung function tests” fra ERS 3
  • Verdiene for de enkelte lungevolumene bør sammenlignes ikke bare med referanseverdier, men også med resultater fra tidligere spirometrier i forbindelse med helsekontroller
  • Tolkning av PEF-kurver kan være vanskelig da de varierer med bla. eksponerings- og vertsfaktorer
  • Døgnvariasjon på over 20% ses hyppig ved bronkial astma 2
  • Lungefunksjon er avhengig av kjønn, alder og høyde
  • Spirometrifunn bør derfor sammenliknes med referanseverdier utarbeidet fra regresjonslikninger for hvert kjønn hos friske individer fra samme befolkning
  • Sjekk med leverandør av spirometeret hvilke referanseverdier som benyttes. Det bør tilstrebes bruk av norsk referansemateriale
  • Når FVC er lavere enn 80% av forventet verdi, samtidig som FEV1 er tilnærmet normal, antyder dette restriktivitet
  • FVC kan være redusert ved volumoppfyllende prosesser i thorax (f.eks. pleuraeffusjon) eller under diafragma (f.eks. graviditet eller overvekt)
  • Nedsatt thoraxbevegelighet (f.eks. kyfoskoliose eller kalkpleuritt) og nedsatt ettergivelighet (f.eks. diffuse betennelser) kan også gi nedsatt FVC
  • Ratioen FEV1/FVC er vanligvis høyere enn normalt (0,75) ved restriktive lungesykdommer
  • Ved lungefibrose med betydelig nedsatt FVC kan det observeres reduksjon i luftstrømshastigheten (FEV1) slik at ratioen FEV1/FVC forblir uforandret 2
  • Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease (GOLD) klassifisering 4.

Klassifisering av alvorlighetsgrad av luftveisobstruksjon ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)

Hos pasienter med FEV1/FVC < 0.70

GOLD 1

Mild

FEV1 ≥ 80% av forventet

GOLD 2

Moderat

50% ≤ FEV1 < 80% av forventet

GOLD 3

Alvorlig

30% ≤ FEV1 < 50% av forventet

GOLD 4

Svært alvorlig

FEV1 < 30% av forventet

 NB! Fordi det bare er en svak korrelasjon mellom pasientens FEV1, symptomer og reduksjon av helsetilstand er det nødvendig også å kartlegge symptomer fra luftveiene ved bruk av COPD assessment Test (CATTM)  eller 'The COPD control Questionnaire ' ® 4.

  • Når en variabel uttrykt som % av ventet verdi viser en liten, men systematisk reduksjon over flere kontroller, kan dette tyde på en luftveissykdom selv om verdiene tilsynelatende er innenfor "normal"-området
  • Det vises til "Veiledning for bruk av Sosial- og helsedepartementes invaliditetstabell" utarbeidet av Rikstrygdeverket i juni 2000 5. Her finnes retningslinjer og tabeller for vurdering av invaliditetsgrad på bakgrunn av spirometrifunn og NYHA-klassifisering av funksjonsgrad
  • Det bør vurderes henvisning til lungelege for arbeidstakere med spirometriverdier som reduseres raskere enn forventet. Se for øvrig NEL’s veiledning om kols for retningslinjer ved billeddiagnostikk i tillegg til råd om når henvisning til spesialisthelsetjenesten er indisert
  • Kols oppstått pga. langvarig eksponering for forurenset luft, behøver ikke gi kliniske symptomer før langt ut i sykdomsforløpet
  • Ved mistanke om astma henvises arbeidstaker til lungeavdeling med vedlagt PEF-kurver
  • Patologiske funn krever en vurdering av arbeidsmiljøet.
  1. Miller MR, et all. Standardisation of spirometry. Eur Respir J 2005;26:319-38. erj.ersjournals.com  
  2. Humerfelt S. Eide G.E. Kvåle G. and Gulsvik A. Predictors of spirometric test failure: A comparison of the 1983 and 1993 acceptability criteria from the European Community of Coal and Steel. Occup Environ Med 1995;52:547-53. oem.bmj.com  
  3. Pellegrino R, et al. Interpretative strategies for lung function tests. Eur Respir J 2005;26:948-68. erj.ersjournals.com  
  4. GOLD kriteriene finnes på www.goldcopd.org. goldcopd.org  
  5. Veiledning for bruk av Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell av 21.4.1997. Rikstrygdeverket, 2000. www.nav.no  
  • Anne Kristin Møller Fell, overlege, PhD