Hopp til hovedinnhold

Arbeid i høyden

Sist oppdatert: Publisert:
Sist revidert av:
  • Hensikten med denne veiledningen er å gi kjennskap til regelverket som gjelder for arbeid i høyden, og om farer og risikoforhold som er forbundet med arbeid i høyden.
  • Arbeidsgiver er ansvarlig for å kartlegge farer og vurdere risiko slik at arbeidet i høyden foregår på en sikker måte. Veiledningen skal kunne brukes til å bistå arbeidsgiver med risikovurderingen.
  • Veiledningen kan være til hjelp for arbeidsmedisineren til å kunne gjennomføre en helsesertifisering av ansatte som skal arbeide i høyden.
  • Veiledningen skal også bidra til at arbeidsmedisineren ved en arbeidshelseundersøkelse vurderer forhold som er viktige ved arbeid i høyden.
  • Arbeid i høyden defineres som enhver arbeidsoperasjon der arbeidstakerne kan falle ned. Eksempler på arbeid i høyden er:
    • arbeid som utføres på tak og i stige
    • arbeid som utføres på dekker og stillas
    • arbeid i lift (personløfter)
    • arbeid i kran
    • arbeid i master
  • Helsesertifisering: Arbeidsmedisinsk undersøkelse med formål å avklare om den ansatte oppfyller helsekravene for å kunne utføre aktuelle arbeidsoppgaver. Helsesertifiseringen resulterer i en individuell legeerklæring, som overleveres arbeidsgiver. Den kompetente legen må opptre som sakkyndig. Den ansatte må opplyses om at konklusjonen av helsesertifiseringen vil formidles til arbeidsgiver.
  • Arbeidshelseundersøkelse: Arbeidsmedisinsk undersøkelse som har til hensikt å kartlegge, forebygge og hindre utvikling av arbeidsrelaterte helseskader og sykdom som oppstår som følge av eksponering på arbeid. Arbeidshelseundersøkelsen bør fortrinnsvis resultere i en rapport til arbeidsgiver om eksponeringsforhold for ansatte på gruppebasis.
    Arbeidshelseundersøkelser kan deles i to grupper:
    • Krav om arbeidshelseundersøkelse
    • Tilbud om arbeidshelseundersøkelse
  • Helseovervåkning: Innebærer både kontroll av eksponeringer på jobb og arbeidshelseundersøkelse sett i sammenheng. Helseovervåkningen må være løpende. Når det er behov for spesifikke målinger bør disse gjentas med intervaller som vurderes i samråd med bedriftshelsetjenesten på grunnlag av risiko og resultater av gjennomførte arbeidshelseundersøkelser.

Kunnskap om arbeid i høyden er viktig, nettopp fordi vi vet at fallulykker er den ulykkesformen som dominerer i arbeidslivet. Hvert år forårsaker fallulykker mange skader og dødsfall på arbeidsplassen. Av over 23 000 arbeidsulykker som ble rapportert til NAV i 2021, skyldtes en femtedel ulykker som følge av fall. En vet også at noen av de vanligste årsakene til at fallulykker inntreffer er manglende opplæring, mangler i personers holdninger og ansvarsfølelse, manglende kunnskap om utstyr og også tidspress (stress) og økonomi. 1

  • fall gjennom underlag som utsparinger eller hull som svikter eller er løse
  • bygningselementer som faller eller velter ukontrollert
  • feil og mangler med stillas og stiger som ikke er stabile
  • glatte overflater ved klatring i master
  • o.a.
  • Før utførelse av arbeid i høyden skal arbeidsgiver vurdere risikoen slik at arbeidet utføres på en sikker måte. Selv om hovedansvaret for risikovurderingen hviler på arbeidsgiver, er det også viktig at arbeidstakerne er medvirkende i dette arbeidet. Risikovurderingen skal være tilpasset de faktiske arbeidsoppgavene, forholdene på arbeidsstedet, og det vil være en viktig ressurs å inkludere arbeidstakernes erfaringer.
  • Faktorer som skal tas med i risikovurderingen er
    • høyden som arbeidet skal utføres fra, herunder risiko for at personer eller gjenstander kan falle ned
    • forhold av betydning for valg av fallsikringstiltak, herunder arbeidets art og varighet, underlag, rasfare m.m.
    • belastninger som påføres arbeidsutstyr eller arbeidsplattform
    • ergonomiske forhold
    • atkomst og muligheter for evakuering
    • trafikale forhold
    • værforhold og andre faremomenter på den aktuelle arbeidsplassen.
  • På bakgrunn av risikovurderingen og helse- og risikofaktorer skal arbeidsgiver sette i gang nødvendige tiltak. I «Forskrift om utførelse av arbeid» kapittel 17 «Arbeid i høyden» § 17-6 omtales krav til nødvendige tiltak, kontroll av stillaser og også egne bestemmelser for bruk av stige og tau.
  • Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 8-1  handler om arbeidsgivers plikt til opplæring av de ansatte.
  • Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 17  handler om arbeid i høyden. § 17-1 omhandler risikovurdering av arbeid i høyden, der arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet utføres på en sikker måte. § 17-6, Krav til arbeid i høyden omtaler at arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen.
  • Mange av de andre §§ i kapittel 17 omhandler krav ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas:
    • I 2016 ble kravene til arbeid med stillas revidert og skjerpet, med mål om å forebygge skader og dødsfall som følge av fall fra høyden. Regelverket omfatter derfor krav til opplæring for arbeid og montering, demontering, kontroll og endring av stillaskonstruksjoner. Det stilles også krav innen risikovurdering, planlegging, dimensjonering, kontroll og forankring av stillas.
  • Det er egne krav til opplæring av arbeidstakere som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av systemstillaser over 2 meters høyde. Det er krav om teoretisk og praktisk opplæring med økende varighet avhengig av høyden på stillaset:
    • For arbeid mellom 2 og 5 meter er det krav om 7,5 timer teoretisk opplæring og 7,5 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av kvalifisert person. Tilsvarende er det krav om 15 timer teoretisk og praktisk opplæring mellom 5 og 9 meter. Fra 9 meter gjelder 36 timer teoretisk opplæring og deretter 72 timer praktisk opplæring.
    • Forskriften stiller ikke detaljerte krav til innholdet og omfanget av den teoretiske og praktiske opplæringen. Opplæringen kan foretas av kvalifiserte personer internt i virksomheten, eller ved bruk av ekstern kompetanse. Opplæringen gis i de ulike stillastypene, eksempelvis hengende stillas, fasadestillas, og rullestillas. Bygging av trestillas forutsetter særskilt kompetanse i beregning og bygging av slike stillaser.
    • I tillegg til opplæringen skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner. Arbeidsgiver skal sørge for at stillasmontører får monteringsveiledning og skriftlig arbeidsinstruks.
    • Dersom en arbeidstaker har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen, er vedkommende å anse som en kvalifisert person for stillas. Etter fullført opplæring skal det utstedes dokumentasjon som skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.
    • Også andre arbeidstakere som entrer stillaset for inspeksjon eller kontroll må avklare informasjons- og opplæringsbehov med ansvarlig for stillaset før entring.
  • For å forebygge fallulykker er det viktig med god forberedelse slik at arbeidet blir gjort på en trygg og effektiv måte.
  • I forkant av oppdraget er det viktig å gå gjennom oppgaven i sin helhet, tilpasse arbeidsmetoden og utstyret til oppgaven og gjennomgå risikoanalysen.
  • Planen bør også inneholde informasjon om redningsplan, kommunikasjon, avsperringer, bemanning og ansvarsområder.
  • Her er det også viktig å vurdere kommunikasjonsutfordringer hos utenlandske arbeidstakere og innleide firma.
  • Arbeid i høyden kan være fysisk svært krevende og arbeidet stiller store krav til sikkerhet og nøyaktighet. Arbeidet kan utføres i konstruksjoner/på bygg hvor adkomst må sikres ved bruk av personlig verneutstyr. Jobben kan også medføre reisevirksomhet med fravær fra hjemmet og lengre opphold med andre kolleger. Dette i tillegg til arbeidets art stiller krav også til psykisk helse.
  • En rekke hendelser kan utgjøre en fare for egen og andres sikkerhet. Eksempelvis:
    • plutselig tap av bevissthet, nedsatt oppmerksomhet, konsentrasjonsevne eller evne til å ta initiativ
    • tap/svekkelse av vitale funksjonelle evner som å puste, blodsirkulasjon eller kommunikasjonsevner
    • svekket balanse, koordinasjon eller betydelig begrensning av mobilitet
  • En av pliktene til arbeidsgiver er å sikre at alle arbeidstakere er godt ivaretatt i arbeidet sitt i form av helse og sikkerhet, og at de ikke utgjør en risiko for seg selv eller andre ansatte som jobber rundt dem. Av den grunn ønsker enkelte virksomheter en helsesertifisering av ansatte som skal jobbe i høyden. Dette innebærer at ansatte må fremvise legeerklæring som bekrefter at de har helse som er egnet for arbeid i høyden.
  • For å kunne sette i gang et slikt kontrolltiltak, skal arbeidsgiver ifølge loven så tidlig som mulig gjennomføre drøftelser med tillitsvalgte om planleggingen av kontrollen og den praktiske utformingen av denne. Arbeidsgiver må følge likhetsprinsippet, det vil si at alle ansatte eller grupper av ansatte skal stilles likt overfor de planlagte kontrolltiltak. De ansatte skal få informasjon før kontrolltiltakene settes i verk. De ansatte har krav på å vite både hensikten med kontrollen og hvordan den praktisk sett skal gjennomføres.

  • Enkelte bedrifter vil etter deres risikovurdering utvikle sine egne interne prosedyrer. Disse kravene vil være kjent for arbeidstaker allerede ved ansettelsen, da de vil være belyst i stillingsannonsen. Flere bedrifter innen f.eks. telemontering stiller krav til «god helse» og helsesertifisering allerede i utlysningsteksten. I tillegg til det vil det også være opplyst i arbeidskontrakten. Av erfaring ser man også at noen bedrifter krever at det leveres inn egenerklæringer årlig, hvor endring i helsetilstand skal oppgis til arbeidsgiver. Bedrifter har ofte utarbeidet sine egne maler for helsesertifisering hvor også helsekravene er listet opp.
  • Bedriftslegen bør gjøre seg kjent med virksomhetens risikovurdering og om innføringen av helsesertifisering ved arbeid i høyden har blitt etablert i henhold til føringer i regelverket.

Helsesertifisering er sakkyndigarbeid. Før oppstart av helsesertifiseringen skal ansatt informeres om at konklusjonen i legeerklæringen vil overleveres arbeidsgiver, men at innholdet i selve undersøkelsen forblir taushetsbelagt.

  • Det svenske arbeidstilsynet "Arbetsmiljöverket" stiller i sine "föreskrifter om medicinska kontroller i arbetslivet " tydelige krav til helsesertifisering for arbeidstakere som jobber i høyden. I deres lovverk heter det at arbeidstakere som utfører arbeid over store nivåforskjeller, skal gjennomføre helsesertifisering for å ha et gyldig «brukbarhetsbevis».
  • I den svenske arbeidsmiljøloven beskrives det at klatring over lange distanser er fysisk krevende og gir en belastning på hjertet og sirkulasjonssystemet. Videre beskriver man at klimatiske faktorer som kulde, vått vær og vind vil kunne øke den fysiske belastningen. Derfor er det krav for arbeidsgiver om å gjennomføre helseundersøkelser for de arbeidstakere som klatrer mer enn 13 meter fra bakken, eller opp til bakken. Et brukbarhetsbevis for klatring ved stor nivåforskjell skal ikke utstedes til arbeidere som har en diagnose (i henhold til ICD-10) eller helsetilstand som betyr økt risiko for å bli påvirket av hendelser som f.eks kan føre til dårlig helse, skader eller ulykker.
  • Ifølge det svenske lovverket skal helseundersøkelsene gjennomføres årlig for alle som jobber i høyden. Helseundersøkelsene inkluderer også arbeids-EKG hvert 5. år for alle under 40 år, hvert annet år for ansatte mellom 40-50 år og hvert år for ansatte over 50 år.
  • Nedenfor kommer anbefalinger til hvilke vurderinger som bør gjøres ifm. helseundersøkelsen ifølge de svenske retningslinjene:
    • Orienterende nevrologisk undersøkelse: Bedømming av muskelstyrke, koordinering, reflekser og stående stilling og gange vil kunne avdekke forstyrrelser i det nevrologiske systemet av betydning for balanse og koordinering. Funn av slike forstyrrelser vil kunne medføre behov for ytterligere utredninger før man konkluderer endelig.
    • Vurdering av hjertefunksjon: Blodtrykk, puls, total kolesterol, kartlegging av røykevaner, kartlegging av familiær disposisjon for hyperkolesterolemi, alder og kjønn kan legges inn i NORRISK  for å si noe om 10 års risiko for akutt hjertesykdom. En risiko på mer enn 2% brukes som grenseverdi for røykdykkere og kan kanskje også appliseres her. Rytmeforstyrrelser må undersøkes nærmere før man konkluderer nærmere.
    • Vurdering av lungefunksjon: Spirometri angir om man har en normal lungefunksjon. Funn av obstruksjon / tungpust vil føre til behov for nærmere vurdering før endelig konklusjon.
    • Syn: Nyoppstått besvær med dybdesyn vil medføre økt svimmelhet. Sidesyn er av betydning for å orientere seg. Det å legge seg på krav tilsvarende førerkortforskriften kan være aktuelt. Her stilles det også krav til synsstyrke.
    • Hørsel: En hørselstest kan være på sin plass for å overvåke evt. støyeffekter av arbeidet. Redusert hørsel som vanskeliggjør kommunikasjon med sin kollega er en sikkerhetsrisiko. Det kan stilles krav som for petroleumsarbeiderne, at man med eller uten høreapparat oppfatter talestemme på 2 meters hold.
    • Psykisk helsetilstand: Som for førerkort og offshore: Demens og psykose og alvorlige personlighetsforstyrrelser som rammer dømmekraften er ikke forenlig med arbeidet. Andre tilstander som for eksempel ADHD kan kreve nærmere vurdering før konklusjon. Dette er som for førerkort.

    • Anamnesen bør inneholde:
      • Yrkesanamnese om tidligere og nåværende arbeidsforhold.
      • Tidligere og nåværende fysiske og psykiske sykdommer med særlig fokus på sykdom eller annen uhelse som det kan medføre. F.eks. akutt innvirkning på bevisstheten, tendens til å falle i blodtrykket eller forårsake annen plutselig svakhet
      • Symptomer på hjerte-/karsykdom, familieanamnese om det samme
      • Diabetes/nedsatt glukosetoleranse, inkl. i familien
      • Forhøyet eller dårlig regulert blodtrykk
      • Tilfeller av bevissthetstap av ulik art (epilepsi mm)
      • Psykisk helse
      • Røykevaner. Medikamentbruk. Misbruk av alkohol/vanedannende medisiner
      • Generelt funksjonsnivå i bevegelsesapparatet, fysisk form
      • Andre sykdommer av fysisk eller psykisk art som reduserer helsetilstanden slik at arbeidet blir vanskelig eller risikabelt

Dersom det er mistanke om sykdom på bakgrunn av undersøkelsene, må den ansatte henvises til utredning hos spesialisthelsetjenesten før legeerklæringen konkluderes.


Ved enhver arbeidshelseundersøkelse som gjøres på bakgrunn av andre eksponeringer, er det viktig også å vurdere hvorvidt arbeidsoppgavene utføres i høyden. Dersom det er spesielle forhold (mht. ovennevnte anbefalinger) som kommer frem i den kollektive rapporten, vil det kunne være til stor nytte for arbeidsgiver ift. å sette i gang tiltak for å forbedre sikkerheten til de ansatte.

  • Legeerklæringen konkluderer funnene fra helsesertifiseringen. Den inneholder kun informasjon om den ansatte er medisinsk skikket eller ikke. Den skal gjennomgås av legen sammen med den ansatte før original overleveres til arbeidsgiver. Den ansatte får kopi og kopi arkiveres også i pasientjournal.
  • Vær oppmerksom på at ansatte som ikke får godkjent legeerklæring bør følges opp spesielt. Legen bør i samråd med den ansatte enes om videre dialog med virksomheten dersom det må iverksettes tilretteleggingstiltak eller dersom arbeidstakeren må omplasseres til annet arbeid.
  • Legeerklæring utstedes til den instans i bedriften som skal ha tilbakemelding på om arbeidstakeren er medisinsk skikket eller ikke for arbeid i høyden.
  • Virksomheten har plikt til tilrettelegging for ansatte som ikke får godkjent legeerklæring. Bedriften skal følge sin interne rutine om mulighet for tilrettelegging / omplassering og ny vurdering om helsekravene igjen er oppfylt etter gjennomført utredning/behandling.
  • Arbeidsmiljøloven (AML) § 3-2  pålegger arbeidsgiver å opplyse om ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet.
  • AML § 9-1 . Vilkår for kontrolltiltak i virksomheten; arbeidsgiver kan bare iverksette kontrolltiltak overfor arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren.
  • AML § 9-2.  Drøfting, informasjon og evaluering av kontrolltiltak
  • AML § 9-3.  Innhenting av helseopplysninger ved ansettelse
  • AML § 9-4.  Medisinske undersøkelser av arbeidssøkere og arbeidstakere; her opplyses det om at arbeidsgiver kan bare kreve at medisinske undersøkelser skal foretas når det følger av lov eller forskrift, ved stillinger som innebærer særlig risiko og når arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne liv eller helse.
  • Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 8-1  handler om arbeidsgivers plikt til opplæring av de ansatte.
  • Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 14-1  omhandler krav til helseovervåkning og beskriver at når risikoforholdene tilsier det, skal arbeidsgiver sørge for fullgod helseovervåkning. Paragrafen spesifiserer ikke arbeidstakere som jobber i høyden.
  • Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 17  handler om arbeid i høyden. I arbeidsmiljøregelverket finnes det ingen særskilte krav om helsesertifisering til arbeid i høyden.
  • Arbetsmiljöverket: Vägledning til den som utför medicinska kontroller  
  1. Rapporten "Sikker arbeidsplass" utarbeidet for Skydda Norge, 2019 magasin.digital  
  • Ilakya Nadarajah, Bedriftslege, Alna HMS-senter, LIS i arbeidsmedisin
  • Merete Drevvatne Bugge, avd.overlege, STAMI