Hopp til hovedinnhold

Kunstig optisk stråling

Sist revidert:
  • Hensikten med denne veiledningen er å gi kunnskap om kunstig optisk stråling, som er en type elektromagnetisk stråling
  • Veiledningen kan være et hjelpemiddel ved risikovurdering av arbeidsplasser med slik eksponering
  • Veiledningen skal også gi kjennskap til mulig helserisiko ved kunstig optisk stråling, og hjelpe bedriftsleger og primærleger å avdekke øye- og hudplager og -sykdom forårsaket av slik eksponering
  • Arbeidsgiver er ansvarlig for at eksponering av kunstig optisk stråling ikke fører til helseskade, men vil ofte ha behov for bistand fra BHT til å vurdere dette
  • Elektromagnetisk stråling: Stråling av energi i form av fotoner som strømmer med bølgende bevegelser i lysets hastighet fra en strålekilde
  • Foton: En type elementærpartikler som alt lys og annen elektromagnetisk stråling består av og den minste energimengden/partikkel det går an å sende i en bestemt bølgelengde. På samme måte som alle gjenstander med masse er bygget opp av atomer, er lys bygget opp av fotoner
  • Optisk: «Som handler om lys»
  • Bølgelengde (λ): Lengden av en bølgesyklus dvs. avstand fra starten av en bølge til starten av neste bølge. Ofte målt i meter (m).
  • Bølgefrekvens (ѵ): Antall bølgesykluser per sekund. Ofte målt i Hertz (Hz) 1 Hz = 1 bølgesyklus per sekund. Høyere frekvens = Høyere overført energi.
  • Hastighet (c) = bølgelengde (λ) x frekvens (ѵ)
  • Amplitude: Høyde på bølgetoppen målt fra midtlinjen:
  • Infrarød (IR) stråling: Bølgelengde 0,7 μm– 1 mm
  • Synlig lys: Bølgelengde 400-750 nm
  • Ultrafiolett (UV) stråling: Bølgelengde 100-400 nm. Består av: UVA 315-400 nm, UVB: 280-315 nm, UVC 100-280 nm.
  • Ionisering: Prosess der et atom eller molekyl omdannes til ioner gjennom å gi eller ta opp et elektron. Elektromagnetisk stråling med bølgelengde <100 nm er ioniserende.
  • Kunstig optisk stråling: Elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet
    100 nm–1 mm som ikke stråles fra solen. Inkluderer IR, synlig lys (hver farge har en bestemt bølgelengde) og UV- stråling. UV- stråling ligger i grenseland mellom ikke- ioniserende til ioniserende stråling da UVA og UVB er ikke ioniserende, men UVC med kortest bølgelengde kan være ioniserende. Den viktigste naturlige kilden til optisk stråling er sola. Se Bilde 3.
  • Koherent stråling: Stråling hvor bølgene har samme fase (alle bølgemaksima i samme punkt) og frekvens (Kilde Wikipedia: koherens )
  • Ikke koherent stråling: Stråling hvor bølgene har ulik frekvens og ulike faser
  • Monokromatisk stråling: Består av bølger med én enkel frekvens eller bølgelengde, svarende til én bestemt farge.
  • Energi: Måles i joule (J). Er produktet av effekt og tid. Øker proporsjonalt med frekvensen. Jo høyere frekvens jo mer energi.
  • Effekt: Måles i watt (W) og er overført energi (J) per tidsenhet (s).
  • Irradians (strålingstetthet/-intensitet): Effekt per areal målt i W/m2 eller J/s/m2
  • Laser: Lyskilder hvor strålingen forsterkes inne i lyskilden så lysbølgene svinger i takt (koherent stråling), slik at energien blir konsentrert på en mindre overflate. En laser kan sende ut IR-stråling, synlig lys eller UV-stråling og deles inn i klasse 1-4 avhengig av intensitet og mulige skadevirkninger. Klasse 3b-4 klassifiseres som sterke lasere.
  • Intens Pulserende Lys (IPL) er synlig, ikke koherent, lys av høy intensitet med bestemte bølgelengder mellom 400-1200 nm. Brukes i kosmetisk behandling for hårfjerning, fjerning av små blodkar eller pigmenteringer og gjennom at lysenergien omdannes til varme som ødelegger vevet.
  • Det er et komplisert lovverk som styrer bruken av kunstig optisk stråling på arbeidsplassen. Disse lovene kan være vanskelige å tolke.
  • For å forenkle etterlevelse av lovene har Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet (DSA) utarbeidet egne veiledere som viser hvordan krav i Strålevernforskriften kan oppfylles i praksis.
  • Veilederne beskriver blant annet krav til bruk, kompetanse, internkontroll, beredskapsplaner, tekniske krav til utstyr, merking, dosegrenser, mm. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at dosegrenser overholdes og at korrekt verneutstyr benyttes.
  • Det kreves kompetanse for å forstå de størrelsene og enhetene som brukes for å måle og presentere eksponeringen. Dersom arbeidsgiver ikke har denne kompetansen, kan bedriftshelsetjenesten med yrkeshygieniker bistå.
  • Veilederne kan være til god hjelp når bedriftshelsetjenesten (BHT) skal bistå arbeidsgiveren i å kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for kunstig optisk stråling og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med slik eksponering. Vurdering, beregning og måling av eksponering skal inngå som del av risikovurderingen.

Listen er ikke uttømmende. Se også Tabell 

  • Sveisere
  • Tannhelsepersonell
  • Medisinsk personell (øyeavdeling, nyfødtavdeling, hudavdeling, plastikk kirurgisk avdeling, kosmetiske klinikker)
  • Glassblåsere
  • Ansatte i noen typer av industri
  • Ansatte ved solarier og spa
  • Kjøkkenpersonell
  • Alle typer elektromagnetisk stråling kan være helseskadelig ved høy nok dose
  • Ikke-ioniserende og ioniserende stråling gir ulike helseeffekter
  • Ikke-ioniserende stråling har ikke høy nok energi til å ionisere atomer, men kan ved høy dose gi brannskader og øke risikoen for kreft i hud og øyne
  • Ioniserende stråling har høyere energi og kan trenge dypt inn i vevet, ionisere atomer og øke risikoen for kreft i indre organer

Mulige helseskader og sykdommer fra kunstig optisk stråling er begrenset til hud og øyne, i tillegg til å kunne gi døgnrytmeforstyrrelser, og risikoen er avhengig av flere faktorer. Disse er oppsummert i Tabell .

Hovedregelen er at jo høyere energi som overføres jo større er de mulige helseskadene, men skadevirkningene varierer også avhengig av varighet for eksponering, bølgelengde, intensitet, eventuell koherens, avstand til strålekilden, om den er kontinuerlig eller pulserende samt faktorer hos den som bestråles som påvirker den enkeltes følsomhet.

Som eksempel kan nevnes at

  • en laserpeker kan være skadelig hvis den rettes direkte mot øyet og harmløs ved riktig bruk
  • for en svak laser er helserisikoen lavere mens med en sterk laser kan det være store helsefarer ved feilbruk
  • UVB- og UVC-stråling kan skade hornhinne og linse og gi akutt keratokonjunktivitt (snøblindhet) og UVAstråling kan bidra til utvikling av katarakt og pterygium
  • i huden kan UV-stråling gi forbrenning og øke risikoen for forskjellige typer av hudkreft
  • sterkt blått og fiolett lys i herdelamper hos tannlegen gir ved stor eksponering oksidative skader i fotoreseptorene i retina og øker risikoen over tid for aldersrelatert makuladegenerasjon. Det kan også gi skade og sykdom i pigmentepitelet i øyet som malignt melanom
  • noen ansatte kan være spesielt følsomme for lys
    • som de med svak pigmentering,
    • ved enkelte hud- og øyesykdommer,
    • ved kunstig linse etter kataraktoperasjon, eller
    • ved bruk av legemidler eller kjemikalier på arbeidsplassen som gjør dem lyssensitive
  • epileptikere kan være følsomme for blinkende lys
  • enkelte stoff som vi får i oss eller på huden kan reagere med lys og gi fotosensibilisering og øker derfor risikoen for solforbrenning eller soleksem
    • aktuelle legemidler og naturlegemidler som bør nevnes her er retinoider, tetrasykliner, NSAIDS, fluorokinoloner, sulfonamider, østrogener, amiodaron, johannesurt, fentiaziner og vorikonazol
  • Risikovurderingen skal være et verktøy for å bestemme hvilke forebyggende tiltak som skal iverksettes. De fleste bedrifter har kun såkalte trivielle kilder for kunstig, optisk stråling uten helseeffekt av betydning for eksempel dataskjermer, halogenlamper, lamper med glødepærer, UVA -insektsfeller, kamerablitz, skannere i butikk, svake avstandsmålere og svake laserpekere.
  • Ved valg av ikke-trivielle kunstige strålingskilder bør man i første rekke velge kilder hvor produsenten eller leverandøren kan dokumentere strålingen fra produktet. Ved vurdering av nivåer for kunstig optisk stråling kan disse strålingsdataene benyttes. Dataene må være utarbeidet i henhold til aksepterte EU standarder (CE- merke).
  • En yrkeshygieniker med kunnskap i grunnleggende strålingsfysikk hos bedriftshelsetjenesten (BHT) bør bistå arbeidsgiver med å foreta en risikovurdering av ulike arbeidsprosesser som involverer kunstig optisk stråling.
  • Ingen ansatte bør utsettes for stråledoser som overstiger grenseverdiene.
  • Grenseverdien bør dog ikke tolkes som en absolutt grense for når helseskade kan inntreffe.
    • Helseskade kan oppstå selv om grenseverdiene overholdes og beror også på den enkeltes følsomhet, bruken av og korrekt valg av verneutstyr osv.
    • Faktorer som opplæring i bruk av utstyr, språkutfordringer på arbeidsplassen kan også spille inn for avgjørelse om hvor sannsynlige negative helseeffekter kan være for de ansatte.
    • Alle disse forhold bør tas med i vurderingen om hvem som bør innkalles til periodiske helseundersøkelser.
    • Dersom risikovurderingen viser at kumulativt høy eksponering kan oppstå ved eksponering fra flere kilder, uten at det foreligger overskridelse av grenseverdiene fra hver enkelt kilde, inkluderes dette også av krav om helseundersøkelser.

Ved vurderingen av kunstig optisk stråling skal risikovurderingen særlig ta hensyn til:

  1. Grenseverdiene for eksponering gitt i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-2 eller i relevant veileder utgitt av DSA (Direktoratet for Statens Strålevern)
  2. Nivå, bølgelengdeområde og eksponeringstid av strålingen
  3. Klassifiseringen av laserutstyr definert i samsvar med internasjonal standard (IEC), og kunstige optiske strålingskilder som kan forårsake skader lignende dem som forårsakes av laser i klasse 3B eller 4.
  4. Informasjon fra produsenter av kunstig optiske strålekilder og tilhørende arbeidsutstyr
  5. Virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes vekselvirkninger på arbeidsplassen mellom kunstig optisk stråling og kjemiske stoffer som påvirker lysfølsomheten
  6. Indirekte virkninger, som for eksempel blending og forbigående synsforstyrrelser, eksplosjon eller brann
  7. Virkninger på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som tilhører særlig følsomme risikogrupper
  8. Relevant informasjon fra helseundersøkelser og annen offentlig informasjon
  9. Tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for kunstig optisk stråling
  10. Eksponering for kunstig optisk stråling fra flere kilder
  • Substitusjon av eller innbygging av helseskadelige strålekilder må alltid først vurderes der hvor det er mulig. Selv om eksponeringen ligger innenfor tillatte stråledoser må dette ikke sees på som en absolutt grense for når strålingen kan være skadelig. Egnet verneutstyr må alltid brukes der hvor stråling kan føre til helseskade. Ulike personer har forskjellig sårbarhet for stråling. Det er viktig å huske at verneutstyr alltid er siste tiltak.
  • Øyevern: Med tilstrekkelig optisk dempning tilpasset den enkelte lyskilden og bølgelengden for å gi tilfredsstillende beskyttelse. Øyevern må være tydelig merket med hvilket bølgelengdeområde og hvilket beskyttelsesnivå/tetthetsgrad de kan gi. Feil valg av briller kan gi lite eller ingen beskyttelse. Valg av øyebeskyttelse avhenger av mange faktorer, blant annet: aktuelt bølgelengdeområde, strålingens intensitet, lystransmisjon (lysoverføring), krav til synsfelt og sidebeskyttelse, komfort osv. Bruk alltid øyevern dersom det er risiko for å få strålen fra kraftige lasere i øyet. Arbeidsgiveren må ha full kontroll over strålegangen i laboratorier ved arbeid med laser.
  • Hudbeskyttelse: Arbeidstøy bør være heldekkende og det må brukes egnede hansker. Ansiktet kan beskyttes med en absorberende ansiktsskjerm. Tøy som brukes til beskyttelse mot lasere klasse 4 skal ikke være brannfarlig. Hudbeskyttelseskremer bør brukes på hudområder som er vanskelig å kle inn.
  • Husk også vern mot refleksjon av lys og vern av personer i omgivelsene. I praksis innebærer dette ofte briller med sidebeskyttelse også for andre ansatte / forbipasserende.

Ved mistanke om akutt skade på hud eller øyne bør lege oppsøkes innen rimelig tid, helst samme dag. I praksis innebærer dette ofte fastlege eller legevaktslege.

  • Anamnese: Strålingsdata fra kilden (veldig viktig!), varighet av bestråling, eventuell bruk av og type verneutstyr.
    • Symptomer øye: Spør om smerter, ruskfølelse, synsforstyrrelser (blink i synsfeltet, skygger i synsfeltet, sort flekk i synsfeltet).
    • Symptomer hud: Varmefølelse, smerter.
  • Klinisk undersøkelse:
    • Øye: Rødt øye, tåreflod, visus, Donders.
    • Hud: Erytem, blemmer, sensibilitetstest for vurdering av grad av forbrenning
  • Differensialdiagnoser:
    • Øye: Fotokeratitt (Snøblindhet/sveiseblink), fotokjemisk /termisk retinaskade (Akutt skade av synscellene gjennom reaktive oksidative metabolitter (blått lys) eller gjennom opphetning > 10 grader av synscellene).
    • Hud: Brannskade grad 1-3.
  • Når henvise videre? Lav terskel for konferering/henvisning til øyelege ved mistanke om øyeskade. Ved mistanke om at en sterk laserstråle har truffet øyet, bør øyelege oppsøkes innen 24 timer. Akutt innleggelse ved 2 grads hudforbrenning ved mer enn 5 % av kroppsarealet (hos voksne tilsvarer en håndflate omtrent 1 % av kroppsarealet), alle 3 grads forbrenninger og alle større brannskader hos barn.
  • Melding om yrkesskade: Ved mistanke om yrkesskade bør legen, etter samtykke fra pasienten, melde ifra til arbeidstilsynet på skjema 154 b.

Det er opp til bedriftslegen (kompetent lege) å avgjøre hvem som innkalles til målrettet periodisk arbeidshelseundersøkelse. 

  • I Forskrift om utførelse av arbeid § 16-7  står det at arbeidstakere som utsettes for kunstig optisk stråling skal få tilbud om egnet helseundersøkelse dersom
    • 1. Eksponering for kunstig optisk stråling overskrider grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-2, eller
    • 2. Arbeidstakere har en kjent sykdom som skyldes eksponering for kunstig optisk stråling, eller
    • 3. Risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko.

  • Den periodiske målrettede arbeidshelseundersøkelsen må utføres av, eller under kontroll, av lege med kompetanse innen skader forårsaket av optisk stråling. I praksis ofte en lege hos bedriftshelsetjenesten. Avhengig av type strålekilde vil helseeffektene kunne variere mye. En risikovurdering må derfor ligge til grunn for når en arbeidstaker bør innkalles og hva man skal se etter ved helseundersøkelsen. Se Tabell .
  • Det forutsettes at undersøkende lege er kjent med eksponeringsforholdene på arbeidstakerens arbeidsplass.
  • Legen bør særlig ha kjennskap til symptomer på aktuelle øyesykdommer og symptomer på forskjellige typer hudcancer.
  • Ved mistanke om eksponering som kan ha forårsaket øyesykdom er det for de fleste nødvendig å henvise videre til øyespesialist.
  • Mistanke om hudsykdom krever ofte henvisning videre til hudlege. Husk å be om epikrise.
  • Ved mistanke om yrkessykdom bør legen vurdere henvisning videre til arbeidsmedisinsk poliklinikk på nærmeste sykehus /STAMI for utredning av mulig yrkessammenheng.

  • Anamnese:
    • Hvilken type stråling (den ansatte bør ha medbrakt dokumentasjon av strålingsdata)? Hvor ofte? Hvor lenge? Hvor mye? Bruk av verneutstyr og evt type?
    • Plager fra øynene- akutte symptom etter eksponering? Spør etter økt tåreflod, smerter, ruskfølelse, rødt øye, hevelse og synsforstyrrelser (blink i synsfeltet, nedsatt syn, skygger i synsfeltet, sort flekk i synsfeltet).
    • Spør om hudforandringer, føflekker som vokser, blør eller klør, sår som ikke gror.
  • Undersøkelse:
    • Øye: Visus, Donders, (evt oftalmoskopi).
    • Hud: Gjennomgang av eksponert hud for hudforandringer: Se etter suspekt
      pigmentforandring (oftest >5 mm, mørk, ujevn pigmentering, ujevn
      avgrensning, blør vokser/endres raskt, kløe), sår som ikke gror, glinsende
      blank hud, brun fortykket hudskorpe.
  • Når henvise videre? Ved mistanke om stor stråledose mot øye akutt eller akkumulert over tid bør man henvise øyelege for grundig øyeundersøkelse for å utelukke skade eller sykdom på retina. Ved suspekte malignitetssuspekte hudforandringer henvises hudlege.
  • Differensialdiagnoser:
  • Til arbeidstaker Arbeidstaker skal informeres om resultatet av arbeidshelseundersøkelsen og om det er mistanke om arbeidsrelatert sykdom. Hvis det er mistanke om en yrkessykdom etter liste bør pasienten informeres om at det er hen selv som må søke NAV om dette og at det må gjøres innen 1 år etter at mistanken ble kjent. Hen har også plikt til å informere sin arbeidsgiver om dette i følge Arbeidsmiljøloven § 2-3  om arbeidstakers medvirkningsplikt. Dersom det er behov for videre helseundersøkelser etter at eksponeringen er avsluttet, skal arbeidstakeren informeres om dette.
  • Til arbeidsgiver Dersom helseundersøkelsene påviser helseskade eller annen negativ helseeffekt forårsaket av kunstig optisk stråling, skal arbeidsgiver informeres om hvor mange ansatte dette angår slik at arbeidsgiver kan:
    • Vurdere årsaker til at helseskade har oppstått
    • Revidere og oppdatere risikovurderingen
    • Iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid som utsetter arbeidstakere for kunstig optisk stråling, herunder ta hensyn til råd fra kompetent helsepersonale eller fra offentlig myndighet
    • Omplassere arbeidstakere
    • Gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering.
    • Legen kan ikke informere om hvilke enkeltpersoner det gjelder uten samtykke fra den ansatte. I praksis er det ofte best om den ansatte selv informerer arbeidsgiver om dette.
  • Til Arbeidstilsynet Alle leger har plikt  å melde alle mistenkte arbeidsrelaterte sykdommer til Arbeidstilsynet på skjema 154b/n. Meldingen krever ikke samtykke fra den ansatte. Arbeidsskader bør også meldes på samme skjema, men krever samtykke fra pasienten.
  • Tabell  med oversikt over forskjellige typer kunstig optisk stråling, yrker hvor disse er i bruk, og mulige helseeffekter av eksponering
  • Emma Caroline Bekkelund Sondén, bedriftslege Falck Norge og LIS i arbeidsmedisin
  • Merete Drevvatne Bugge, avd. overlege STAMI