Tilrettelegging av PC-arbeidsplasser

Hensikten med denne veiledningen er å gi en kort oversikt over arbeidsmiljøfaktorer som gir økt risiko for arbeidsrelaterte lidelser og plager for ansatte ved en PC- arbeidsplass og hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere risikoen, samt peke på nyttige kilder for mer detaljert kunnskap.

• Det har vært stor allmenn interesse for mulige helseskadelige effekter av dataarbeid, men tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon på effekter i grupper av ansatte med skjermarbeid tyder ikke på at risikoen er vesentlig forhøyet ved denne typen arbeidsplasser.
• Det utelukker selvfølgelig ikke at enkelte ansatte, enten på grunn av spesielt uheldige arbeidsforhold eller på grunn av økt individuell sårbarhet, kan ha en særlig forøket risiko for å utvikle helseplager.
• Risikofaktorer ved skjermarbeid knytter seg til stillesittende arbeidsstillinger med ensidig, vedvarende belastning av muskel- og skjelettapparatet, synsintensivt arbeid, og mulige effekter av elektromagnetisk stråling, i tillegg til at psykososiale/organisatoriske forhold påvirkes av den økte bruk av IKT-hjelpemidler på arbeidsplassene.
• Konklusjonen om lav risiko forutsetter en ”moderne” vel tilrettelagt dataarbeidsplass.
• Det er dokumentert en del fysiske risikofaktorer som kan forebygges gjennom en hensiktsmessig tilrettelegging av arbeidsplassen, både med tanke på mekaniske (stol, bord, plassering av skjerm, mm) og synsmessige (belysningsforhold, kontraster, reflekser, mm) forhold.
• Det er dessuten viktig at arbeidstakeren ved behov bruker godt tilpassete synskorrigerende hjelpemidler (”databrille”).
• Psykososiale og arbeidsorganisatoriske forhold ved skjermarbeid, samt brukervennlighet av programvare, omtales ikke spesielt i denne arbeidsmedisinske veiledningen, men er antakelig vel så viktige for å opprettholde god helse og forebygge arbeidsrelaterte plager ved skjermarbeid.
• Momenter ved tilrettelegging av dataarbeid og dataarbeidsplassen blir kortfattet og greit gjennomgått på Arbeidstilsynets temaside Arbeid ved dataskjerm .

• Generelt sett er det ikke observert særlig overrisiko for å få diagnostiserbare lidelser eller økte symptomer fra muskelskjelettapparatet i nakke, skulder og arm ^1-3.
• Det er en viss dokumentasjon for en sammenheng mellom pc-arbeid (både generelt og ved utstrakt bruk av datamus) og utvikling av tendinitter i underarm/håndledd, og for en sammenheng mellom dataarbeid og ”tension neck syndrome”. Denne sammenhengen er dokumentert for kortvarige plager, men evidensen er ikke tilstrekkelig for kroniske plager ¹.
• Det er lite sannsynlig at denne konklusjonen vil endres selv om det kommer nye og bedre studier, men noen flere lidelser vil kanskje bli føyet til listen over tilstander med moderat forhøyet risiko.
• Risikofaktorer som er godt dokumenter:
  • Manglende støtte for underarm
  • Dårlig innstilling av bordhøyde/stolhøyde
  • Store leddutslag i håndledd ved bruk av tastatur og mus
• Vedr underarmsstøtte: Mulighet for ”å kunne legge fra seg underarmen” under skjermarbeid er et sentralt forebyggende tiltak.
  • Ideelt sett bør tastatur (og skjerm) kunne flyttes fritt på bordflaten, slik at individuell tilpasning er mulig.
  • En rett bordkant gir størst fleksibilitet og er oftest å foretrekke, men ulike buete løsninger kan også fungere bra.
  • Hvis bordflaten ikke er dyp nok, kan det festes ekstra underarmsstøtte tilpasset den enkelte bruker.
  • Underarmsstøtten/bordflaten bør i regelen ikke dekke albuen, da enkelte brukere kan få irritasjon av slimposen og ev utvikle en olecranonbursitt.
  • Det er også vesentlig å ha en enkel mulighet for tilpasning av bord og/eller stolhøyde.
• Det er viktig å være klar over at tiltak som kan virke godt ved attføring av arbeidstakere med muskelskjelettlidelser, ikke nødvendigvis er egnet som forebyggende tiltak på gruppenivå til arbeidstakere uten plager.
  • Brukt generelt kan et slikt tiltak ofte være uten tilsiktet beskyttende effekt, eller i verste fall bidra til økt plageforekomst.
  • Dette er viktig å ha i tankene når begeistringen over gunstig effekt for en (eller flere) arbeidstaker med plager, gjør at det kommer opp forslag om å investere i tilsvarende ergonomiske løsninger for hele kontormiljøer.

Disse faktorene er antakelig meget viktig for trivsel og arbeidshelse, men da de ikke er spesifikke for dataarbeid, omtales de ikke i denne veiledningen.

• Det har tidligere vært en del oppmerksomhet om mulige helseeffekter av elektromagnetisk stråling ved skjermarbeid, men det er ikke funnet overhyppighet av plager som kan knyttes til slike felt.
• Med utfasingen av de gamle katoderørskjermene, er dessuten feltene blitt langt svakere.
• Interessen for elektromagnetiske felt er nå mer knyttet til bruk av trådløs telefon / mobiltelefon, til eksponering for feltene rundt basestasjoner og høyspentledninger, og felt fra trådløse nettverk.
• Finn mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet .

• Dataarbeid er synsintensivt.
• Det er viktig med godt lysmiljø på og rundt dataarbeidsplassen og om nødvendig en særskilt tilpasset databrille for arbeidstakeren.
• Det siste er særlig aktuelt for eldre arbeidstakere med nedsatt akkomodasjonsevne.
• Tilrettelegging for gode synsforhold på arbeidsplassen blir ikke særlig omtalt her, men viktige momenter omtales på Arbeidstilsynets hjemmeside under temaet Arbeid ved dataskjerm . Ytterligere informasjon kan også finnes på nettsiden til organisasjonen Lyskultur .