Hopp til hovedinnhold

Støy, hørsel og helseovervåking

Sist oppdatert: Sist revidert:
Sist revidert av:

Hensikten med veiledningen er å beskrive hvordan den målrettede helseovervåkingen av støyeksponerte arbeidstakere bør utføres. Med støyeksponerte arbeidstakere menes arbeidstakere som er eksponert for støy med normert ekvivalentnivå høyere enn 80 dB (A) eller toppverdier av lydtrykknivå over 130 dB (C) i løpet av en åtte timers periode.

Signifikant terskelendring
I henhold til norsk lovverk er en signifikant terskelendring en permanent endring i høreterskel på 15 dB eller mer for en eller flere av frekvensene 3000, 4000 og 6000Hz. Dette i løpet av en tre-årsperiode.

Hørselsreduksjon
Resultater mellom 0-20 dB for de ulike frekvensene regnes som normal hørsel. All ytterligere reduksjon er en hørselsreduksjon. En hørselsreduksjon kan ha mange ulike årsaksfaktorer, deriblant eksponering for støy.

Arbeidsbetinget støyskade
Diagnosen stilles av lege. En permanent signifikant terskelendring i frekvensene 3000, 4000 og 6000 Hz, hvor årsaken er vurdert til mest sannsynlig å være eksponering for støy på arbeidsplassen.

Mekanisk hørselstap
Hørselstap betinget av mekaniske forhold i øregangen, trommehinnen eller mellomøret.

Sensorinevralt hørselstap
Hørselstap betinget av tilstander i det indre øret, hørselsnerven eller hjernestammen.

Eksponering for intens støy over lang tid kan gi både akutt og permanent hørselsskade. Risikoen øker med støyens intensitet og med lengden på eksponeringsintervallene. Arbeidsmiljøkartlegginger som er blitt gjort med tanke på støy på arbeidsplassen legges til grunn for innrulleringen i en målrettet hørselsovervåking for støyeksponerte.

  • Oppdage endringer i høreterskel som kan tilskrives støy, på et tidlig tidspunkt
  • Forebygge og hindre utviklingen av arbeidsrelaterte støyskader
  • Sørge for riktig medisinsk oppfølging av ansatte med mulig støyskade
  • Iverksetting av tilretteleggingstiltak for den ansatte hvis behov for det
  • Sørge for at den ansatte er orientert om sine rettigheter med hensyn til yrkessykdom
  • På gruppenivå: Informere ledelsen og arbeidsmiljøutvalg om status på arbeidsplassen og om det eventuelt er behov for nye støykartlegginger og evt. støyreduserende tiltak
  • De arbeidstakerne som i gjennomsnitt utsettes for et lydnivå på 80 dB (A) i løpet av en 8-timers periode (LEX8h 80 dB) og/eller impulsstøy (LCPeak) over 130 dB (C) skal innrulleres i hørselsovervåkingen.
  • Bedriftshelsetjenesten skal følge opp de som er innrullert.
  • Det anbefales at første kontroll gjennomføres så snart som mulig, dog senest 6 måneder etter tilsetting.
  • Det anbefales at oppfølgende kontroll gjennomføres etter 1 år, deretter med intervaller som er tilpasset risiko for hørselsskade. Intervallene tilpasses bl.a. helsetilstand og eksponering for støy, men skal ikke skje med lengre intervaller enn 3 år.
  • Opptak av arbeidsanamnese relevant for støyeksponering
  • Andre arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke hørsel: Tidligere strømgjennomgang (arm-arm), eksponering for ototoksiske kjemikalier som xylen, styren, N-hexan, toluen
  • Bruk av hørselsvern (enkelt, dobbelt)
  • Dokumenter eventuell nylig endring i hørsel
  • Spør etter mulige hendelser i relasjon til støyeksponering
  • Tidligere sykdommer som meningitt, kusma, meslinger 
  • Familiær opphopning av redusert hørsel 
  • Tidligere bruk av gentamicin, furosemid, acetylsalicylsyre, cytostatica 
  • Plager relatert til hørselstap (øresus, taleoppfattelse) samt angivelse av når hørselstapet oppstod 
  • Resultater fra tidligere audiometriundersøkelser og evt. undersøkelse hos øre/nese/hals-spesialist 
  • Om evt. hørselstap er meldt som yrkessykdom tidligere
  • Fritidseksponering for støy

Tidligere øresykdommer, traumer, infeksjoner, perforert trommehinne, plagsom ørevoks, operasjoner, trommehinnedren etc.

Helseundersøkelsen skal utføres av, eller under kontroll av kompetent lege.

  • Audiometri utføres i henhold til Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 416. Veiledning om Hørselskontroll av støyeksponerte arbeidstakere.pdf  og bruksanvisning for audiometeret
  • Det er viktig at internkontroll er ivaretatt med tanke på krav til audiometrirom (støy), kalibrering av audiometer og opplæring av audiometrioperatør (Standard NS-EN ISO 8253-1:2010)
  • Det anbefales at audiometriundersøkelsen foregår så tidlig på dagen som mulig og at det er fravær av støy (over 80 dB (A)) forut for undersøkelsen
  • Otoskopi må utføres for å ekskludere evt. ørevoks, mellomørevæske, trommehinneforkalkninger, trommehinneperforasjon, kolesteatom eller annen patologi
  • Øreklokkene plasseres; rødt på høyre øre og blått på venstre øre
  • Testpersonen responderer på lyd ved å trykke på knappen
  • Audiogrammet kan enten utføres automatisk eller manuelt. Ved automatisk testing benyttes Hughson-Westlake protokoll eller annen anerkjent metode. Se brukerveiledning for apparatet

  • Huskeliste ved manuell testing (kortversjon av fremgangsmåten):
    • Begynn ved 40 dB ved forventet normal hørsel 
    • Gå ned i sprang på 20 dB til ingen respons 
    • Gå opp i sprang på 5 dB til respons – dette er terskelverdi 1 
    • Gjenta sprang på 10 dB ned og 5 dB opp – totalt minst 2, og maksimalt 5 ganger 
    • Høreterskel: 2 like terskelverdier av 2 eller 3 målinger, evt. 3 like verdier av 5 målinger

  • Ved gjennomføring av audiogrammet er det svært nyttig å sammenligne med forrige audiogram. Dette for å avdekke eventuelle terskelendringer. Retesting av denne frekvensen kan da gjøres manuelt under samme konsultasjon
  • Undersøkelsen brukes til å skille mellom mekanisk og sensorinevralt ensidig eller asymmetrisk hørselstap
  • Undersøkeren setter en klingende stemmegaffel midt på personens isse. Ved mekanisk hørselstap vil lyden høres best på det dårlige øret. Ved sensorinevralt hørselstap vil lyden høres best på det gode øret
  • Prøven brukes til å skille mellom mekanisk og sensorinevralt hørselstap på det enkelte øret. Undersøkeren setter en klingende stemmegaffel på beinet bak det ene øret. Når undersøkelsespersonen ikke lenger hører tonen, flyttes stemmegaffelen foran øret.
  • Normalt og ved sensorinevrale hørselstap skal tonen da fortsatt høres (Rinne positiv)
  • Hvis det foreligger et mekanisk hørselstap på dette øret, vil personen ikke høre stemmegaffelen når den flyttes foran øret (Rinne negativ)
  • Eksponeringsvurderinger, i form av støydosimetri, støyindikator, yrkeshygieniske støymålinger, stillingskategori og arbeidskartlegginger (støy) vil danne grunnlag for en vurdering av om et hørselstap skyldes støy i jobbsituasjonen, og om diagnosen støyskade kan stilles.
  • Vurder kvaliteten på audiogrammet (Metode benyttet for utføring av audiometri, kvalitetssikring av operatør/audiometrirom, resultat av otoskopi, fravær av øvre luftveisinfeksjon og nylig støyeksponering forut for undersøkelsen)
  • Er dette en førstegangskontroll? Hvis ja og audiogrammet er normalt innkalles pasienten til ny kontroll innen 12 måneder. Hvis audiogrammet viser en redusert høreterskel for frekvensene 3000, 4000 og 6000 Hz må en vurdere om dette kan være en mulig eksisterende støyskade. Alder, kurve, fritidseksponering, andre medisinske årsaker og tidligere støyeksponering i forbindelse med jobb må tas med i vurderingen. Resultatet må verifiseres før det eventuelt meldes til Petroleumstilsynet eller Arbeidstilsynet på skjema 154b . Det presiseres i meldingen at eksponeringen er fra tidligere arbeidsforhold (gitt at det er en nyansettelse). Vurder oppfølging med ØNH lege og tilrettelegging for pasienten.
  • Hvis det ikke dreier seg om et førstegangsaudiogram, sammenlign med tidligere audiogram og beregn terskelendring for frekvensene 3000, 4000 og 6000Hz
  • Vurder kurven på audiogrammet. En kurve som er typisk for støyskade viser et bassengformet sensorinevralt hørselsreduksjon. Høreterskelen er tilnærmet normal i talefrekvensområdet 500-2000 Hz med en bratt stigende høreterskel i 3000-6000 Hz. En ser vanligvis en bedring av høreterskel rundt 6000 og 8000 Hz (se audiogram illustrert på flowdiagrammets venstre side). Hørselstapet er oftest nærmest symmetrisk på de to ørene, men kan være ensidig etter akutte ensidige lydtraumer. For presbyacusis (aldersbetinget hørselstap) er kurven nokså lik, men en ser vanligvis en nedadgående trend også for frekvensene 6000 og 8000Hz (illustrert i audiogrammet til høyre i flowdiagrammet).
    • En såkalt "støydip" er ikke noe bevis på støyskade. Dette er vanlig forekommende hos personer som ikke har vært eksponert for støy 1
    • En terskelendring på 15dB eller mer på en eller flere frekvenser vil kreve videre oppfølging med nytt audiogram for å verifisere resultatet
  • Andre medisinske årsaker (ervervede, genetiske), fritidseksponering, ototoksiske substanser, strømgjennomgang (arm-arm) må vurderes i sammenheng med audiogrammet
  • Når en konkluderer med mulig arbeidsbetinget støyskade rapporteres dette til Arbeidstilsynet (Petroleumstilsynet ved arbeid på kontinentalsokkelen). Aldersjustering skal ikke foretas.Det er kun støyskader som graderes.
    • Grad I: Når hørselstapet for en eller flere av frekvensene 3000, 4000 eller 6000 Hz er fra og med 25 dB til og med 40 dB. Hørselstap på 20 dB for alle disse tre frekvenser regnes også som grad 1
    • Grad II: Når hørselstapet for en eller flere av frekvensene 3000, 4000 eller 6000 Hz er større enn 40 dB, og hørselstapet for 2000 Hz ikke overskrider 20 dB
    • Grad III: Når hørselstapet for en eller flere av frekvensene 3000, 4000 eller 6000 Hz er større enn 40 dB, og hørselstapet for 2000 Hz er større enn 20 dB
  • Dersom en eller flere av betingelsene nedenfor er tilstede, bør den ansatte henvises til øre-nese-hals-spesialist
    • Terskelaudiometrien viser at hørselen forverres med 15 dB eller mer for to eller flere frekvenser fra gang til gang
    • Hørselstapet er 35 dB eller mer for en eller flere av frekvensene 500, 1000 og 2000 Hz
    • Ved første gangs påvisning av støyindusert hørselstap grad II eller III.
    • Ved vedvarende tinnitus (øresus) eller hyperakusis (subjektiv overfølsomhet for lyd)
    • Asymmetrisk reduksjon i høreterskel med minst 15 dB for tre eller flere frekvenser
    • Ved hørselstap som er mekanisk, ensidig/ulikt på de to ørene eller behandlingstrengende
    • Ved hørselstap i kombinasjon med svimmelhet og tinnitus bør det vurderes henvisning med tanke på akustikusnevrinom og Ménière
  • Det optimale er å gi en skriftlig tilbakemelding til den ansatte. Dette kan inkludere resultat, kopi av audiogram, plan for eventuell oppfølging og tilrettelegging
  • Arbeidsgiver plikter å sende inn NAV skjema ved yrkesskade
  • Ved funn av mulig støyskade må følgende forhold vurderes:
    • Utsettes den ansatte for mer støy enn tidligere forutsatt?
    • Kontroller at kartlegging og risikovurdering for tilhørende personellgruppe er kvalitativt god nok
    • Er gjeldende beskyttelsesregimer tilstrekkelige?
    • Merking av støysoner
    • Tilgang til riktig verneutstyr
    • Behov for oppholdstidsbegrensninger
  • Forstår den ansatte gjeldende beskyttelsesregime?
    • Brukes hørselvernet riktig (innsetting av propper, samtidig bruk av briller osv.)
    • Kjenner den ansatte til eventuelle oppholdstidsbegrensninger og hvordan disse skal praktiseres (vurdering av oppholdstid basert på støykart og evt. egenprodusert støy)
    • Viktigheten av konsekvent bruk av hørselsvern i støysoner
    • Er "intelligent" hørselsvern, som gir beskjed når støydosen er oppbrukt, en mulighet?
  • Dersom tilfredsstillende svar og håndtering av ovenstående punkter kan kontroll om 12 måneder være neste tiltak
  • Ytterligere forverring ved neste kontroll (inklusiv verifisert terskelheving) bør føre til tiltak som kommer i tillegg til generelle vernetiltak. En må vurdere å innføre økt bruk av dobbelt hørselvern, kortere oppholdstid enn vanlig regime, innføring av intelligente hørselvern på individnivå dersom dette er praktisk mulig. Nærmeste leder bør derfor involveres hvis pasienten samtykker til dette
  • I sin ytterste konsekvens kan skifte av arbeidsoppgaver/-sted være et nødvendig tiltak. Dersom den ansatte motsetter seg vårt råd om skifte av arbeidsoppgaver/-sted eller at arbeidsgiver ikke ser en mulighet for slikt skifte, skal dette også journalføres
  • Det kan være vanskelig å vurdere om det i virksomheten er en overhyppighet av støyindusert hørselstap, fordi hørselstap også kan være aldersbetinget.
  • Til hjelp for denne vurderingen er det utviklet en kalkulator basert på normaldata fra HUNT-undersøkelsen. Kalkulatoren kan brukes når man vil undersøke om hørselen blant de ansatte i en virksomhet er annerledes enn hørselen i den generelle befolkningen. Kalkulatoren skal brukes ved undersøkelse av en gruppe, ikke ved undersøkelse av enkeltpersoner.
  • Kalkulatoren er enkel å bruke:
    • Legg inn antall kvinner og menn du har undersøkt i ulike aldersgrupper
    • Legg inn andelen som har et hørselstap grad 1, 2, eller 3 (se def. på Arbeidstilsynets temaside)
    • Kalkulatoren vil deretter beregne "forventet" hørsel i den generelle befolkningen gitt den aktuelle fordelingen av kjønn og alder.
    • Et resultat innenfor det som er "forventet" tyder på at hørselen blant virksomhetens ansatte tilsvarer hørselen i den generelle befolkningen.
  • I kalkulatoren kan man velge mellom to grupper av den generelle befolkning som sammenligningsgrunnlag:
    • "Unscreened" er hele normaldatamaterialet
    • "Screened" er et utdrag av normaldataene med personer som oppgir at de aldri har vært eksponert for yrkesstøy
  • Gi en oppsummering til arbeidsgiver og arbeidsmiljøutvalg (f.eks. gjennom årsrapporten til bedriftshelsetjenesten)
  • Dette bør inkludere forslag om evt. ny kartlegging av støyforholdene på arbeidsplassen, dersom hørselstap er påvist
  • Erfaringene fra undersøkelsene benyttes til å identifisere
    • helseskadelige forhold i arbeidsmiljøet
    • behov for nye krav til arbeidsmiljøet
    • behov for informasjon og opplæring
  • Dokumentasjon om den ansatte arkiveres i journal
  • Resultater på gruppebasis rapporteres til arbeidsgiver, ettersom det er arbeidsgivers ansvar å kunne dokumentere et forsvarlig arbeidsmiljø
  1. Lie A, Skogstad M, Tynes T, Johannessen HA, Nordby K, Mehlum IS, et al. Støy i arbeidslivet og helse. STAMI: STAMI; 2013. Rapport No.: 10 stami.no  
  • Elin Watts, bedriftslege Equinor
  • Lisa Aarhus, overlege STAMI
  • Ferry Zandjani (fagmedarbeider av opprinnelig dokument)
  • Johan Glas
  • Knut Jørgen Arntzen
  • Arve Lie