Hopp til hovedinnhold

Støy og andre helseeffekter

Publisert:
  • Veiledningen beskriver effekter av yrkesstøy på stressreaksjoner, tinnitus og arbeidsulykker, samt forebyggende tiltak.
  • Arbeidsmiljøkartlegginger med tanke på støy legges til grunn ved vurdering av behovet for forebyggende tiltak.
  • Det er foreslått at ulike stressorer, bl.a. støy, fører til en aktivering av hypothalamus-hypofyse-aksen som resulterer i økt utskillelse av kortisol fra binyrebarken 1.
  • Forskning viser en klar sammenheng mellom støyeksponering og irritabilitet 2. For personer som utfører krevende oppgaver kan støy være et irritasjonsmoment som påvirker kognitiv yteevne.
  • Studier av arbeid i åpne kontorlandskap tyder på at støy og irrelevante bakgrunnssamtaler kan ha negativ innvirkning på utførelsen av krevende oppgaver 3.
  • Psykologiske stressreaksjoner er ikke alltid definerte eller målbare, og individuell reaksjon varierer betydelig.
  • Personer med nedsatt hørsel eller øresus kan være ekstra sårbare for bakgrunnsstøy.
  • De sterkeste holdepunktene for en sammenheng mellom støy og fysiologiske stressreaksjoner kommer fra studier av blodtrykk hos yrkeseksponerte 4. Dog er sammenhengen svak, og systematiske feil kan ikke helt utelukkes.
  • For iskemisk hjertesykdom er resultatene usikre 4.
  • Tinnitus er en opplevelse av å høre en lyd som ikke har noen ytre årsak, og kronisk tinnitus forekommer hos ca 10 % av befolkningen 5.
  • Den viktigste risikofaktoren er nedsatt hørsel (av alle årsaker, inkludert støy), men også stress, ulike helseplager og økende alder spiller inn.
  • Sammenhengen mellom støyeksponering og tinnitus anses i hovedsak å være forårsaket av støybetinget hørselstap, som igjen fører til økt risiko for tinnitus.
  • Sammenhengen er imidlertid kompleks, og mange normalthørende har tinnitus.
  • Komplekse mekanismer i sentralnervesystemet og det indre øret er trolig årsaken til tinnitus 6.
  • Man tenker seg at støy kan føre til ulykker fordi varsler og faresignaler ikke høres (støyen maskerer signalet, bruk av hørselsvern, nedsatt hørsel) eller oppfattes på grunn av stress.
  • Det er estimert at i overkant av en av ti ulykker på jobb kan tilskrives støyeksponering på arbeidsplassen (> 90dB(A)) og støyskadet hørsel 7.
  • Mens fosteret er godt beskyttet mot høyfrekvente lyder, vil lavfrekvente lyder kunne passere i noe større grad.
  • Det finnes imidlertid ikke humane studier med tilstrekkelige høye arbeidsrelaterte lydtrykksnivåer til at en eventuell sammenheng mellom støyeksponering og nedsatt hørsel hos fosteret vil kunne påvises.
  • Når det gjelder forstyrret kommunikasjon og stresseffekter av støy, så kan det bidra til at den gravide blir sliten.
  • Se anbefalte forebyggende tiltak nedenfor.
  • Ved mistanke om nedsatt trivsel eller stressreaksjoner på grunn av støy er det viktig med primærforebyggende tiltak (støyreduserende arbeid).
  • Det er ikke medisinsk indikasjon for å utføre spesifikke kliniske undersøkelser eller kvantitative tester.
  • Det er svært stor individuell variasjon i hvordan man opplever og påvirkes av støy.
  • Det er derfor behov for individuelle tiltak, med ekstra krav til ro for konsentrasjonsarbeid ut fra individuell sårbarhet for stress og forstyrrelser, f.eks blant arbeidstakere med konsentrasjonsvansker.
  • Det anbefales, som et føre-var-tiltak, at gravide omplasseres fra uke 24 dersom mor utfra risikovurderingen må bruke hørselvern (eksponert for 85dB på 8 timers midlet basis).
  • Ved slitenhet pga stresseffekter av støy eller forstyrret kommunikasjon anbefaler vi, på lik linje med slitenhet ved stående eller tungt fysisk arbeid, at dette diskuteres mellom gravid, leder og bht/lege/jordmor i trepartsamtale for å finne fram til ønskelig og mulig tilrettelegging.
  • Mens man for støy og hørselstap benytter Arbeidstilsynets grenseverdier  (verdier for eksponering som ikke skal overskrides), vil det for støy og stressreaksjoner være Arbeidstilsynets tiltaksverdier som er aktuelle.
  • Dette er verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen og uheldig belastning til et minimum.
  • Tiltaksverdiene  gjelder for arbeidsforhold i gruppe 1 (store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom, med nedre tiltaksverdi LEX,1h = 55 dB) og i gruppe 2 (viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet, med nedre tiltaksverdi LEX,1h = 70 dB). (Se definisjoner )

Gode tiltak på arbeidsplassen kan blant annet inkludere:

  1. Støysvakt utstyr (nytt og støysvakt utstyr, jevnlig vedlikehold)
  2. Avstand til og skjerming fra lydkilden (for eksempel bruk av lydabsorbenter, optimal romutforming og riktig materialbruk)
  3. Personlig verneustyr (ørepropper, øreklokker og hørselsvern).
  • Lisa Aarhus, Overlege, STAMI
  • Karl-Christian Nordby, Avdelingsleder, STAMI
  1. Sjödin F, Kjellberg A, Knutsson A, et al. Noise and stress effects on preschool personnel. Noise and Health 2012; 14: 166-78. www.noiseandhealth.org  
  2. Cohen S, Weinstein N. Nonauditory Effects of Noise on Behavior and Health. Journal of Social Issues 1981; 37: 36-70. psycnet.apa.org  
  3. Jahncke H. Open-plan office noise: the susceptibility and suitability of different cognitive tasks for work in the presence of irrelevant speech. Noise & Health 2012; 14: 315-20. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov  
  4. Lie A, Skogstad M, Johannessen HA, et al. Occupational noise exposure and hearing: a systematic review. Int Arch Occup Environ Health 2016; 89: 351-72. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov  
  5. Engdahl B, Krog NH, Kvestad E, et al. Occupation and the risk of bothersome tinnitus: Results from a prospective cohort study (HUNT). BMJ Open 2012. bmjopen.bmj.com  
  6. Baguley D, McFerran D, Hall D. Tinnitus. Lancet 2013; 382: 1600-7. www.thelancet.com  
  7. Picard M, Girard SA, Courteau T, et al. Could Driving Safety be Compromised by Noise Exposure at Work and Noise-Induced Hearing Loss?. Traffic Injury Prevention 2008; 9: 489-99. www.tandfonline.com