Epoksy
Sist oppdatert: Sist revidert:
Sist revidert av:Olve Rømyhr
- Kjemisk kan epoksyforbindelser defineres som stoffer med en eller flere epoksygrupper (et oksygenatom bundet til to karbonatomer i en ringstruktur, oxiran). Epoksyforbindelsene benyttes ofte i to-komponentsystemer for dannelse av epoksyplast
- Den epoksyharpiks (resin) som oftest benyttes er et reaksjonsprodukt mellom stoffene epiklorhydrin og bisfenol A (diglycidyleter av bisfenol A eller DGEBA). DGEBA dannes i varierende kjedelengder, og blandingen beskrives av leverandøren ved harpiksens midlere molekylvekt. Molekylvekten for DGEBA (monomer) er 340. Epoksyharpiks med midlere molekylvekt < 700 betegnes som lavmolekylær, og epoksyharpiks med molekylvekt > 700 som høymolekylær. Størstedelen av all epoksyplast (ca 80%) er basert på diglysidyleter av bisfenol A (DGEBA) men det finnes også andre epoksyharpikser (se vedlegg)
- Til visse epoksyprodukter er det tilsatt såkalte reaktive løsemidler (også epoksyforbindelser) for å redusere viskositeten. Dette er gjerne alifatiske eller aromatiske glysidyletere (se vedlegg)
- Herderen i et epoksyprodukt kan være basert på alifatiske aminer, polyaminer, polyamider, epoksyaddukter eller syreanhydrider avhengig av bruksområde. Epoksysystemer kan også være tilsatt akselleratorer (katalysatorer) for herdeprosessen. Dette er ofte aminer og fenoler
- Epoksyprodukter brukes blant annet som korrosjonshindrende maling, billakk, gulvmaling/belegg, sparkel, lim (eks Araldit®), fugemateriale for betong og fliser, fuktsperre for betong, isolasjonsmateriale for elektriske ledninger, i noen ortopediske proteser og tannbroer, immersjonsolje for mikroskopi, datamaskinpapir og papirforedlingsmidler, elektrostatisk pulver, garvemidler for lær, midler til restaurering av møbler, verktøyhåndtak og i smykker
- Eksponering forekommer i alle arbeidsprosesser og i yrker hvor bruk av uherdede epoksyprodukter inngår. Dette gjelder i første rekke malere, gulvleggere, murere, billakkerere og tunnelarbeidere
- Irritativt og allergisk kontakteksem er den hyppigste diagnosen etter epoksyeksponering. Det er anslått en årlig insidens av allergisk kontakteksem blant epoksyeksponerte på ca 1% 1. En prevalens på 0,5 % av epoksyutløst allergisk kontakteksem ble påvist i en undersøkelse i en uselektert yrkesaktiv befolkning 2. Eksponering for epoksy kan i sjeldne tilfeller også forårsake kontakturticaria
- Epoksyeksponering kan også forårsake yrkesastma (se egen arbeidsmedisinsk utredning). Både syreanhydrider, aminer og epoksyresin er aktuelle astmautløsende agens
- Epoksyutløst allergisk kontakteksem er en overfølsomhetsreaksjons som innvolverer T-lymfocytter (type IV allergireaksjon)
- Lavmolekylær epoksy (DGEBA) med molekylvekt 340 er hovedallergen
- Med økende kjedelengde avtar allergirisikoen
- Høymolekylær epoksy inneholder noen få prosent harpiks med molekylvekt 340, og kan sjeldne tilfeller utløse allergi
- Allergisk kontakteksem kan også utløses av andre epoksyhapikser, reaktive fortynnere og herdere
- Epoksyutløst kontaktallergi utvikles i 40-50% av tilfellene i løpet av det første året med eksponering
- Allergisk kontakteksem påvises ved bruk av lappetest. Lavmolekylær epoksy (DGEBA) er inkludert i standardserien. Kommersiellt tilgjengelige spesialserier inkluderer også noen vanlige reaktive fortynnere og herdere. Det kan i tillegg være aktuellt å teste på medbrakte produkter fra arbeidsplssen og på stoffer som inngår i disse
- Hudeksponering anses som viktigste eksponeringsvei. På arbeidsplassen skal det gjennomføres risikovurderinger av arbeidsprossesser som involverer bruk av epoksyprodukter. Dette inkluderer vurderinger av produktets iboende allergifare (sammensetningsopplysninger i sikkerhetsdatablad) og graden av mulig hudkontakt ved bruk. På grunnlag av risikovurderinger skal det tas stilling til hvilke tiltak som kan bidra til å redusere eksponeringen for å sikre arbeidstakernes helse
- Det finnes ingen gode metoder for målinger av hud- eller luftveiseksponering ved bruk av epoksyprodukter
- Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet angir få relevante normer ved epoksyeksponering (epiklorhydrin, noen aminer og syreanhydrider)
- Arbeidstilsynet har ingen særskilte forskriftskrav knyttet til bruk av epoksyprodukter. I Forskrift om utførelse av arbeid stilles det imidlertid generelle krav om risikovurderinger når det arbeides med helsefarlige kjemikalier. Dette inkluderer vurderinger av epoksyproduktets iboende helse-/allergifare (jfr opplysninger i HMS-datablad) og graden av mulig hudkontakt ved bruk. På grunnlag av risikovurderinger skal det tas stilling til hvilke tiltak som kan bidra til å redusere eksponeringen og å sikre arbeidstakernes helse
- Arbeidstilsynets veiledning "Arbeid med herdeplast " gir nyttig informasjon om tilrettelegging av arbeidet og om kontroll med arbeidsmiljøet:
- Unngå bruk av epoksybaserte produkter der dette er teknisk mulig
- Bruk epoksyprodukter med lavest mulig helserisiko
- Epoksyprodukter med en harpiks med midlere molvekt > 700, som er uten reaktive løsemidler og uten alifatiske- eller aromatiske aminer har relativt lav allergirisiko
- Arbeidstakere som skal håndtere epoksyprodukter skal gis god informasjon om helserisiko og forebyggende tiltak
- Tilrettelegg arbeidsprosessene slik at riskoen for hudkontakt blir minst mulig
- Når risiko for hudkontakt med uherdet epoksy ikke kan utelukkes skal hansker og eventuellt annen hudbeskyttelse (f.eks visir og beskyttelsesklær ved sprøyteoppgaver) benyttes. Leverandør skal kunne dokumentere at hansker/beskyttelsesklær er egnet til aktuell bruk (laget av et materiale som gir tilstrekkelig beskyttelse)
- Det bør være gode vaskemuligheter på arbeidsplassen
- Arbeidstakere med allergisk kontakteksem overfor epoksy bør tas ut av eksponert arbeid. Hos sensibiliserte personer kan eksponering for svært små konsentrasjoner være tilstrekkelig til å framkalle symtomer
- Målrettede helsekontroller bør gjennomføres av arbeidstakere som vil kunne bli eksponert for epoksyprodukter som herdes med syreanhydrider, både før oppstart av arbeidseksponering og senere så lenge eksponeringen pågår. Helsekontrollen bør omfatte yrkesanamnese, kartlegging av symptomer på kontakterksem, bruk av verneutstyr og henvisning til dermatolog ved mistanke. Hyppighet avhengig av eksponeringsgrad. Se ellers omtale av kontakteksem.
- Jolanki R. Occupational skin diseases from epoxy compounds. Acta Derm Venerol 1991; Suppl 159: 1-80.
- Nilesen N.H., Menne T. Allergic contact sensitation in an unselected Danish population. Acta Derm Venerol 72: 456-460.
- Olve Rømyhr, yrkeshygieniker
- Arve Lie, overlege, spes. arbeidsmedisin