Hopp til hovedinnhold

Isocyanater

Sist revidert:
Sist revidert av:
  • Veiledningen skal gi innsikt i hva isocyanater er, hvorfor de brukes, hva de brukes til og hvilken risiko de utgjør.
  • Risikokartlegging og vurdering beskrives samt tiltak for å redusere risiko ved arbeid med isocyanater.
  • Orientering om nye krav ved arbeid med isocyanater, herunder krav om kurs med virkning fra 24.08.2023.
  • Beskrivelse av en målrettet helseovervåking av arbeidstakere som skal jobbe i en atmosfære der isocyanater kan representere en helsefare.
  • Prosedyren er tenkt brukt i bedriftshelsetjenester, og tar for seg tiltak både før arbeid i slik arbeidsatmosfære starter, og fortløpende under eksponering.
  • Det må være en lege med arbeidsmedisinsk kompetanse som skal ha ansvaret for denne helseovervåkingen, ref. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kap. 14 .
  • NB: Fra 24. august 2023 må alle som bruker diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger ha fullført opplæring i sikker bruk med godkjente resultater. Opplæringen må kunne dokumenteres:
    Krav til opplæring for alle som bruker diisocyanater  (arbeidstilsynet.no)
  • Isocyanater er en fellesbetegnelse på kjemiske stoffer med en eller flere funksjonelle isocyanatgrupper, som består av nitrogen, carbon og oksygen (NCO), i molekylstrukturen.
  • Diisocyanater har to funksjonelle isocyanatgrupper, og brukes som utgangspunkt for dannelse av polyuretaner. Polyuretaner dannes ved en kjedereaksjon der en isocyanatgruppe på ett diisocyanatmolekyl binder seg til en isocyanatgruppe på ett annet diisocyanatmolekyl, som videre binder seg til det neste, så det dannes lange kjeder av isocyanater (polymere). Det er denne egenskapen ved diisocyanater som gjør dem svært anvendelige ved produksjon av polyuretanskum, overflatebelegg og lim.
  • Vanlige eksempler på diisocyanater er toluendiisocyanat (TDI), metylendifenyldiisocyanat (MDI), heksametylendiisocyanat (HDI), dicyclohexylmetandiisocyanat (HMDI) og isoforondiisocyanat (IPDI).
  • Monoisocyanater med en funksjonell isocyanatgruppe er langt mindre vanlige enn diisocyanater; de brukes i plantevernmidler, de kan forekomme som forurensning i diisocyanater, og vil også kunne dannes ved termisk dekomponering av polyuretan. Dekomponering av polyuretan skjer ved temperaturer over 150 grader, man må altså være svært forsiktig ved arbeidsoppgaver som medfører oppvarming av poluretandekkede overflater (sveising mm.) og andre prossesser som medfører oppvarming av polyuretan.
  • Vanlige eksempler på monoisocyanater er metylisocyanat (MIC), etylisocyanat (EIC), fenylisocyanat (PhI) og isocyansyre (ICA).
  • Begrepene polyisocyanater og prepolymere isocyanater brukes om stoffer med flere funksjonelle isocyanatgrupper og lav flyktighet, og som dannes ved sammenbinding av isocyanater. Vanlige eksempler er biuret og isocyanaurat.
  • Eksponering for isocyanater forekommer i forbindelse med arbeidsprosesser hvor polyuretanprodukter dannes eller brukes.
  • Vanlige polyuretanprodukter er skumgummi, bygnings- og isolerskum, fugemasse, lim, maling og lakk.
  • Arbeidstakere i skumgummibransjen, møbelindustrien, maling- og lakkindustrien, billakkeringsbransjen og bygg- og anleggsbransjen er derfor ofte eksponert for isocyanater.
  • Eksponering for isocyanater kan også forekomme i forbindelse med arbeidsprosesser hvor polyuretanprodukter oppvarmes til temperaturer over 150°C.
  • Typiske eksempler er når sveising, lodding og andre varme prosesser brukes på overflater som er belagt med polyuretanbasert produkter (maling, lakk, lim, osv).
  • Sveisere, bilopprettere, støperiarbeidere (bindemiddel i støpesand) og arbeidstakere i elektronikkindustrien (lodding på kretskortlakk) kan derfor være eksponert for isocyanater.
  • I forbindelse med branner vil dekomponering av polyuretanproukter kunne gi betydelig frigjøring av isocyanater.
  • Oppvarming av andre plastmaterialer som fenolformaldehyd- urea, bakelitt og uretanoljer kan avgi isocyanatforbindelser.
  • Isocyanatforbindelsene er generelt luftveisirriterende, og vanlige symptomer blant eksponerte arbeidstakere er hoste, rhinitt og tetthet i brystet.
  • Isocyanater er en hyppig årsak til yrkesastma.
  • Astmasymtomer kan opptre forsinket i forhold til aktuell eksponering (for eksempel nattlige symptomer).
  • Andre eksempler på andre luftveissykdommer er allergisk alveolitt, RADS og nedsatt lungefunksjon.
  • Eksponering for isocyanater kan også forårsake irritativt og allergisk kontakteksem, men allergisk kontakteksem overfor isocyanater er sjeldent.
  • En av diisocyanatene (TDI) er klassifisert av WHO (IARC) som mulig kreftfremkallende. Det er likevel ikke beskrevet noen overhyppighet av kreft i befolkningsundersøkelser av isocyanateksponerte arbeidstakere.
  • De underliggende mekanismene for utvikling av isocyanatastma er fremdeles uklare
    • Trolig kan astma utvikles både gjennom generelle toksiske/irritative effekter, induksjon av uspesifikk hyperreaktivitet og astma (RADS) og gjennom spesifikk sensibilisering
    • Studier av arbeidstakere med isocyanatastma har rapportert at 0 til 91% av disse pasientene hadde IgE-antistoffer overfor isocyanater. Sykdommen kan altså ikke alene være IgE mediert
    • Hos sensibiliserte arbeidstakere vil astmautfall kunne utløses ved svært lave eksponeringsnivåer (6 ppb) og har i enkelttilfeller hatt dødelig utgang. Dette er utgangspunktet for den svært lave grenseverdien (5 ppb) og de strenge tiltakene iverksatt av arbeidstilsynet med utgangspunkt i det europeiske regelverket for kjemikalier (REACH)
    • Den ledende teorien for sensibilisering, er at isocyanater som er små og reaktive molekyler, er såkalte haptener som binder seg til større proteiner i kroppen, og at immunsystemet reagerer på disse som fremmede
  • Luftveiseksponering anses som viktigste eksponeringsvei for isocyanater, men hudeksponering og direkte eksponering på slimhinner og øye er også aktuelt.
  • Arbeidstilsynet har laget en god informasjonsside  om isocyanater, der det også informeres om det nye kravet til opplæring som er gjeldende fra 24.08.2023.
  • På arbeidsplassen skal det gjennomføres risikovurderinger av alle arbeidsprosesser hvor isocyanater inngår eller kan bli dannet.
    • Graden av isocyanateksponering skal bl.a. vurderes
      • En slik vurdering kan være basert på vurderinger av stoffenes flyktighet, av aktuelle prosessparametere, kunnskap om eksponeringsgrad ved liknende prosesser osv.
      • Ved usikkerhet om hvorvidt graden av isocyanateksponering er under gjeldende administrative normer (5 ppb), bør det som en del av risikovurderingen gjennomføres yrkeshygieniske målinger
      • Isocyanaters luktterskel er mye høyere enn deres administrative normer
      • På grunnlag av gjennomførte risikovurderinger skal det kunne tas stilling til hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å redusere eksponeringen, og hvilke tiltak som er nødvendige for sikre arbeidstakernes helse
      • For arbeid der diisocyanater kan substitueres, anbefales dette
  • Det finnes flere egnede metoder for prøvetakning og analyser av isocyanater
    • Metodene forutsetter som oftest bruk av bærbare pumper som tilsluttes en impingerflaske eller et impregnert filter
    • Oppsamlede prøver må analyseres ved et analyselaboratorium
    • Analysemetode vil bl.a være avhengig av den konkrete eksponeringssituasjonen
    • Valg av metode bør derfor diskuteres med analyselaboratoriet på forhånd
    • STAMI og arbeidsmedisinske avdelinger kan gi råd om isocyanatmålinger
  • De viktigste potensielle helseeffektene av isocyanater, er:
    • sensibilisering/allergi (astma, pneumonitt, rhinitt, dermatitt)
    • irritative effekter (konjuktivitt, rhinitt, skade i øvre/nedre luftveier, dermatitt)
  • Et problem med isocyanatbetinget astma er at plagene kan progrediere etter opphør av eksponering.
  • Risiko for sykdomsutvikling øker jo lenger arbeidstakeren eksponeres etter symptomdebut.
  • På arbeidsplasser med isocyanateksponering skal nødvendige forebyggende tiltak iverksettes på grunnlag av gjennomførte risikovurderinger ihht. Forskrift om utførelse av arbeid. 
  • Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier  angir at konsentrasjonene av diisocyanater på arbeidsplassen ikke skal overstige 5 ppb, korttidsverdien for diisocyanater er 10 ppb mens metylisocyanat som er et monoisocyanat har grenseverdi på 20 ppb
  • Arbeidstilsynets veiledning om Arbeid med polyuretanprodukter  gir utfyllende informasjon om tilrettelegging av arbeidet, og om kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse. Nødvendige forebyggende tiltak inkluderer:
    • Arbeidstakere skal gis godkjent opplæring/kurs med informasjon om helserisiko, og om de tiltak som er vurdert nødvendig for å unngå helseskade
    • Produkter og prosesser som innebærer eksponering for isocyanater bør, hvis mulig, erstattes med stoffer og prosesser som er mindre farlige for arbeidstakerne
    • Dersom produktet ikke kan substitueres, bør det iverksettes tekniske (prosessinnelukking, ventilasjon osv.) og organisatoriske tiltak som reduserer eksponering for isocyanater mest mulig
    • Dersom slike tiltak ikke er tilstrekkelig, skal egnet personlig verneutstyr benyttes
      • Trykkluftforsynt åndedrettsvern skal alltid benyttes ved sprøyteoperasjoner
      • Åndedrettsvern med gassfilter kan bare benyttes kombinert med gode rutiner for masketilpassning og filterbytte
      • Ved bruk av arbeidshansker som vern mot hudeksponering, skal leverandør kunne dokumentere at hanskene er egnet til aktuell bruk
  • Målrettede arbeidshelseunderøkelser skal gjennomføres av alle arbeidstakere som vil kunne bli eksponert for isocyanater i sitt arbeid.
  • De overordnede mål for helseovervåkningen er forbedring av arbeidsmiljøet og redusert risiko for helseskade
  • Forebygging og tiltak på bakgrunn av risikovurdering er de viktigste aktiviteter for å redusere risiko for arbeidsrelaterte plager, og bedriftshelsetjenesten må i samarbeid med den enkelte bedrift vurdere hvilke metoder en vil bruke
  • Prinsipielt bør en søke å redusere helsekontroll som metode for å "lete etter" symptomer:
    • Dette kan gjøres ved at en bruker metoder for egenvurdering der den ansatte jevnlig får informasjon om risikoforhold og mulige helseeffekter av eksponering og der ansatte ved symptomer får tilbud om konsultasjon ved bedriftshelsetjenesten
    • Dette kan føre til færre helseundersøkelser av symptomfrie arbeidstakere og økt utredning av ansatte med mistenkte arbeidsrelaterte symptomer
  • Aktuelle metoder for arbeidshelseundersøkelse av denne arbeidstakergruppen kan således være
    • Viktigst er informasjon om helserisiko og begynnende symptomer på isocyanatastma (skal inngå i obligatorisk kurs)
    • Så snart den ansatte har mistanke om arbeidsrelaterte symptomer må dette rapporteres til bedriftshelsetjenesten. Nattlige anfall med piping i brystet og tung pust er vanlige debutsymptomer og settes ikke alltid i sammenheng med arbeidet
    • Individuell målrettet helseundersøkelse med bl.a. spirometri har klare begrensninger i å fange opp tidlige tilfeller av astma
  • Som oftest vil det være aktuelt å bruke flere av disse metodene ved arbeidshelseundersøkelse av arbeidstakere som er eksponert for isocyanater
  • Alle som kan utsettes for isocyanater i arbeidet skal inkluderes i dette opplegget.
  • Arbeidshelseundersøkelse før start av arbeidseksponering har som hensikt å identifisere personer som har redusert lungefunksjon og således vil være verre stilt ved evt. utvikling av isocyanat-indusert astma, og for å danne basis for senere oppfølgingsundersøkelser.
  • Det viktigste vil dog være å informere om risiko og forebyggende tiltak ved arbeid med isocyanater og om symptomer på astma som kan skyldes dette arbeidet, samt forsikre seg om at arbeidstaker har gjennomført lovpålagt(e) kurs.
  • Anamnesen ved målrettet helseundersøkelse før eksponering bør inneholde:
    • Tidligere eller aktuelle sykdommer/plager fra øyne, nese, luftveier og hud, samt mulig arbeidsrelasjon
    • Medisiner (astma, høysnue, eksem)
    • Røykevaner (tidligere og aktuelt forbruk, livsdose tobakk)
    • Generell arbeidsanamnese
    • Spesiell arbeidsanamnese (type isocyanateksponering, varighet og verneutstyr)

Aktuelle arbeidshelseundersøkelser før oppstart av isocyanatarbeid:

  • Visuell inspeksjon av hud/slimhinner (hender, underarmer, ansikt/øyne og hals)
  • Lungeauskultasjon
  • Spirometri (FVC, FEV1, FEV1%, PEF) i tråd med internasjonale retningslinjer
  • Formålet med overvåking under eksponering vil være tidlig identifikasjon av personer med mulig isocyanatastma eller andre isocyanatinduserte plager.
  • Spør særlig etter nattlige symptomer.
  • Jevnlig informasjon om isocyanaters helseeffekter kan gjøre arbeidstakeren rustet til å reagere adekvat ved begynnende symptomer.
  • Overvåking under eksponering kan basere seg på et selvrapporterende system for å melde om relevante symptomer, under forutsetning om at arbeidstakerne får jevnlig repetert informasjon tilsvarende den arbeidstakeren fikk før oppstart.
  • Relevante symptomer bør føre til rask diagnostisering hos lungelege, så spørsmålet om yrkesastma kan avkreftes eller bekreftes (PEF, metakolin etc.).
  • Diagnosen bør vurderes ved et senter/poliklinikk med erfaring med tilstanden.
  • Dette skal sikre at nødvendig medisinsk undersøkelse blir iverksatt raskt og at arbeidstakeren blir omplassert eller sykemeldt frem til diagnosen eventuelt er avklart.
  • Spørreskjema kan være en måte følge opp aktuelle arbeidstakere på
    • Jevnlig informasjon kan kombineres med et skjema med spørsmål om relevante arbeidsrelaterte symptomer, vernetiltak etc.
    • Ved angivelse av slike symptomer eller indikasjon på inadekvate vernetiltak vil den ansatte bli kalt inn til bedriftshelsetjenesten for videre oppfølging
  • Ved gjennomføring av målrettede arbeidshelseundersøkelser bør legene som gjennomfører eller har ansvaret for disse, involveres i vernerunder og AMU ved den aktuelle bedrift. På denne måten kan erfaringer og kunskap fra det individrettede HMS-arbeidet brukes i det systematiske HMS-arbeidet i bedriften.

Aktuelle arbeidshelseundersøkelser under eksponering

  • Undersøkelsen er basert på en grunnleggende risikovurdering og krever arbeidsmedisinsk kompetanse og kan bestå av
    • Symptomkartlegging, særlig mht. begynnende nattlig astma, men også slimhinneirritasjon og hudirritasjon
    • Gjennomgang av arbeidsmetodikk, verneutstyr mv.
    • Spirometri (obs - lite sensitiv metode ved nattlige anfall)
    • Ved mistanke om astma kan døgnkartlegging med PEF være aktuelt
    • Det er viktig å fange opp tilfeller av isocyanatastma tidlig for å forhindre irreversibilitet og alvorlige anfall
    • Hyppighet av undersøkelse bør være med 1-3 års intervaller, avhengig av eksponeringsgraden og klinisk skjønn, og bør gjøres hyppigere hos nyansatte.
  • Ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom grunnet isocyanateksponering, skal dette meldes til Arbeidstilsynet, og det bør vurderes om arbeidstakeren skal fjernes fra videre eksponering.
  • Ved mistanke om yrkesastma eller kontaktdermatitt bør den ansatte henvises til utredning og diagnostisering hos en organspesialist.
  • Henvisning til arbeidsmedisinsk poliklinikk kan være aktuelt for utredning av yrkessykdom
  • Ved mistanke om ikke fullt forsvarlig arbeidsmiljø, bør en tilbakemelding til arbeidsgiver/AMU inneholde anbefaling om en eller flere av følgende aktiviteter
    • Inspeksjon av arbeidsforholdene
    • Revurdere valg av kjemikalier
    • Informasjon (for eksempel om lagring, blanding, spill/lekkasje, arbeidsteknikk/påføring, eksponeringskontroll, sikring, oppvarming, verneutstyr, personlig hygiene og førstehjelp)
    • Målinger av reaktive isocyanatgrupper i arbeidsatmosfæren
  • De ansatte skal informeres om helserisiko, forebyggende tiltak og nødvendighet av tidlig rapportering av plager som kan skyldes isocyanateksponering
  • Relevante symptomer vil være:
    • nyoppstått anfallsvis opptreden av tung pust, spesielt nattlige pustevansker, hoste, piping i brystet, og bedring av symptomer i helger og ferier, samt kløe, hevelse og utslett på eksponerte hudoverflater og slimhinner.

 

  • Bendik Chr. Brinchmann, LIS STAMI, bedriftslege Medco-DinHMS og PhD
  • Merete Drevvatne Bugge, avd. overlege, STAMI

Tidligere fagmedarbeidere

  • Olve Rømyhr, yrkeshygieniker
  • John Hjelle, bedriftslege
  • Håkon Lasse Leira, overlege
  • Tor Aasen, overlege