Helseovervåkning ved arbeid med kjemikalier
I Forskrift om utførelse av arbeid § 3-20 heter det at "Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade. Egnet helseundersøkelse skal kunne påvise sykdom eller helseeffekt forårsaket av de aktuelle kjemikaliene og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade".
Det er naturlig at bedriftshelsetjenesten pålegges dette som oppdrag fra arbeidsgiver.
Bestemmelsene i forskriften er generelle og gir ikke spesiell anvisning for innholdet i slike helseundersøkelser.
Helseovervåkningen bør så langt som mulig følge en forskningsbasert validert metodikk.
Man må først kartlegge forekomst av kjemikalier i bedriften. Dernest vurdere om og hvor eksponering kan forekomme og hvilken helserisiko dette medfører. Basert på risikovurderinger kan bedriftshelsetjenesten så avklare behovet for helseundersøkelser. Bedriftslegen tar stilling til hvilke grupper av arbeidstakere som trenger helseundersøkelser og hyppigheten av slike.
Hensikten med helseundersøkelsene er i første rekke å kunne identifisere uønskede helseeffekter. De funn man gjør, kan gi grunnlag for risikoreduserende tiltak og særlig oppfølgning og beskyttelse av utsatte arbeidstakere.
Denne aktiviteten må organiseres på en slik måte at den best mulig samordnes med de miljørettede risikovurderingene som kjemikalieforskriften krever.
Hensikten med den enkelte helseundersøkelse må være gjennomtenkt på forhånd og arbeidstakerne må få informasjon om dette.
Delmål i helseundersøkelsen kan for eksempel være:
- Kartlegging av eksponering
- Påvisning av tidlige helseeffekter
- Påvisning av seneffekter
- Informasjon om helsefare
Delmål etter helseundersøkelsen kan for eksempel være:
- Risikoreduserende tiltak
Ofte er det hensiktsmessig å foreta undersøkelser av grupper av arbeidstakere med lik eksponering. Dette kan bedre avklare omfanget av aktuelle problemstillinger.
Hyppigheten av helseundersøkelsene må vurderes ut fra eksponering og risiko knyttet til de aktuelle kjemikalier. Ofte kan det være hensiktsmessig å gjennomføre hyppigere helseundersøkelser av nyansatte og av de eldre arbeidstakerne.
Samtalen / Tema
Som ved annen medisinsk vurdering av enkeltpersoner er samtalen av grunnleggende betydning. Viktig informasjon er blant annet:
- Kunnskap om og holdninger til den aktuelle risiko
- Beskrivelser av eksponeringsforhold
- Mulige påvirkninger av aktuelle kjemikalier
- Symptomer på sykdom eller skade forårsaket av kjemikalier
- Individuell disposisjon for aktuell sykdom eller skade
Legen må ha god kunnskap om arbeidsmiljøet og god teoretisk kunnskap om de mulige helseeffektene etter eksponering for de aktuelle kjemikaliene
Type eksponering | Spør om påvirkning og symptomer | Spør om eksponeringsforhold |
Organiske løsemidler | Akutteffekter, f.eks. hodepine, akutt narkotisk effekt, lukt av utåndingsluft. Hvor ofte? Kroniske effekter, symptomer på løsemiddelskade, kognitiv svikt og og hudforandringer. Symptomer avhengig av eksponering, skift, ferier etc. | Spør særlig etter eksponeringer som ikke er dekket av arbeidsmiljømålinger. |
Støv og luftveisirritanter, allergener i luft | Symptomer på irritasjon, bronkitt, KOLS, astma. Symptomer avhengig av eksponering, skift, ferier etc. | |
Irriterende og allergifremkallende stoffer | Symptomer avhengig av eksponering, skift, ferier etc. | |
Kreftfremkallende stoffer, generelt | Dersom de aktuelle kjemikaliene har akutteffekter eller lukt etc. spør spesifikt etter dette. For eksempel neseblødning ved arbeid med trestøv eller sterke syrer. Irritasjon/lukt ved arbeid med formaldehyd. | |
Stoffer som kan gi forgiftninger | Spør spesifikt etter kjente påvirkninger og symptomer ved uhellseksponering. Ved dårlig kontroll av eksponeringen, spør etter mulige påvirkninger og symptomer. | |
Etsende kjemikalier | Følgetilstander etter uhellseksponering. |
Den kliniske helseundersøkelsen
Undersøkelsen målrettes i forhold til eksponeringer og eventuelle sykdomstegn.
Eksempler:
Organ | Eksponering | Sykdom, tegn eller symptomer |
Hud | Irriterende og allergifremkallende kjemikalier. | Hudforandringer, eksem |
Luftveier, lunger | Irriterende og allergifremkallende kjemikalier. Inhalerbart støv. | Astma, bronkitt |
Det perifere nervesystem | Organiske løsemidler. | Nedsatt sensibilitet, nedsatt kognitiv funksjon |
Diagnostiske prøver, tester og biologisk overvåkning
Biologiske prøver (enzymer, markører og lignende) med hensyn på effekter eller tidlig-diagnostikk av sykdom finnes for en rekke organer. Biologiske prøver kan påvise helseeffekter i forbindelse med eksponering for kjemikalier med systemisk virkning. Spirometri og røntgenologisk undersøkelse av luftveiene er aktuelt ved innånding av støv, kreftfremkallende kjemikalier, allergener og luftveisirritanter.
Biologisk overvåkning brukes bare i spesielle tilfeller (for eksempel ved blyeksponering).
Det er ofte hensiktsmessig å undersøke/kartlegge grupper av arbeidstakere med hensyn på spesielle eksponeringer eller effekter. Eksempler på dette er bruk av spørreskjema, undersøkelser av biologiske prøver med hensyn på eksponering eller effekter, spirometri etc. Slike metoder kan gi nyttig informasjon på gruppebasis, og kan fange opp enkeltpersoner med behov for nærmere undersøkelser. Den vanligste tilnærmingen er bruk av spørreskjema for kartlegging av symptomer. En forutsetning for bruk av spørreskjema er at det blir gitt nødvendig informasjon og instruksjon dersom de ansatte skal fylle ut skjemaene selv. Alternativt kan en trenet person, for eksempel i BHT, fylle ut spørreskjemaer på basis av intervjuer.
Undersøkelser av grupper av arbeidstakere kan også gjennomføres for å fremskaffe informasjon om eksponeringsnivåer eller effekter som ikke direkte kan defineres som helseskader. Eksempler på dette er forekomst av mutagener i urin, forekomst av kromosomskader, forekomst av fremmedstoffer i biologiske prøver etc. Slike undersøkelser er ofte i grenseland mellom helseundersøkelser og forskning; av det følger at en må være svært omhyggelig med informasjon om hensikt og om bruk av resultatene.
Eksempler på gruppeundersøkelser:
- Spørreskjema om KOLS, kronisk bronkitt, astma
- Spørreskjema om hudsykdommer
- Spørreskjema om mulig løsemiddelskade
- Spørreskjema om fertilitet og forplantning
- Medarbeiderundersøkelser
Resultatene av helseundersøkelser må meddeles ledelse, tillitsvalgte og den enkelte ansatte, og de må dokumenteres. En må ta nødvendige hensyn i forhold til konfidensialitet når det gjelder resultater for enkeltpersoner. Resultatene bør drøftes i AMU eller andre samarbeidsorganer. Det må foreligge rutiner for dette.
- Informasjon, opplæring, holdninger
- Til en viss grad kan en allerede i løpet av helseundersøkelsen ta opp dette. Det kan også være en anledning til å informere om samvirkninger mellom kjemikalier på arbeidsplassen og for eksempel røyking og alkoholbruk
- Ved tegn på sykdom eller skade på grunn av kjemikalier
- Omplassering (se nedenfor) eller annen metode for reduksjon av eksponeringen er førstetiltak. Det kan også være aktuelt med videre utredning, evt. henvisning til arbeidsmedisinsk avdeling og kontakt/samordning med primærlege, melding til trygdekontor og arbeidstilsyn. Ved mistanke om mulig påvirkning kan det være hensiktsmessig med en tett oppfølging, kontroller, prøver etc. for å avkrefte eller bekrefte dette
- Beskyttelse ved særlig mottagelighet - omplassering
- I kjemikalieforskriften heter det at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der arbeidstakeren ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering for kjemikalier, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakerens helse
- I praksis er dette aktuelt ved særlig mottagelighet for sykdom eller skade, eller dersom sykdom eller skade allerede har oppstått.
- Behov for omplassering avdekkes ved helseundersøkelser. Arbeidsgiver må derfor delegere denne oppgaven til bedriftslegen.
Omplassering bør vurderes ved:
Tilstand | Eksponering |
Gravide eller planlagt graviditet | Forplantningsskadelige kjemikalier |
Tendens til allergi | Isocyanater, evt. andre allergifremkallende kjemikalier |
KOLS, kronisk bronkitt | Støv og lungeirritanter |
Hudlidelser | Hudirritanter, allergifremkallende kjemikalier |
Lever/nyresykdom | Organiske løsemidler, evt. andre kjemikalier med systemisk effekt |
- Informasjon, opplæring, holdninger
- Dersom det oppdages en systematisk svikt i kunnskap og holdninger, må dette meddeles, evt. med anbefaling om tiltak
- Eksponering
- Det kan fremkomme behov for både bedre overvåkning/kartlegging og reduksjon av eksponering. I denne sammenheng må resultatene fra helseovervåkning vurderes i sammenheng med andre miljøvurderinger
- Uhell, irregulære eksponeringsforhold etc.
- Gjennom samtaler med den enkelte arbeidstaker vil det ofte fremkomme opplysninger om uhell, risikofylte arbeidsmetoder, eksponeringer etc. som er på siden av de regulære prosedyrene. Slik informasjon må også "komme til overflaten" på en hensiktsmessig måte
Som et resultat av helseundersøkelser ved arbeid med kjemikalier bør følgende dokumentasjon foreligge:
- Resultat av undersøkelsene i den enkeltes BHT journal
- Lovbestemt melding til NAV og Arbeidstilsyn, evt. Petroleumstilsyn
- Informasjon som er gitt videre til den enkelte og til bedriftens ledelse
- Oppdatering av den enkeltes eksponeringsregistrering
- Samlet rapport for grupper av arbeidstakere og avdelinger
- Erik Dahl-Hansen, Fagsjef / Ass. Director, Norsk Industri
Tidligere fagmedarbeidere
- Vemund Digernes, dr. med., Fagsjef /Ass.Director, Norsk Industri