Hopp til hovedinnhold

Melstøveksponering

Sist oppdatert: Sist revidert:
Sist revidert av:
  • De mest aktuelle melsortene i Norge er hvete og rug, deretter kommer bygg, havre og mais 1
  • Ved melstøv som arbeidsmiljøproblem er det også relevant å nevne
    • tilsetningstoffer som alfa-amylase, proteaser og cellulaser som bedrer bakeegenskapene
    • forurensning i form av midd, evt. sopp, soppsporer som er avhengig av lagringsbetingelsene fra høsting til bakebord
  • Melstøv kan både gi sensibilisering og allergi og ha ikke-allergiske/irritative effekter både i luftveier og hud
  • Bakere og konditorer er mest belastet, men også arbeidere knyttet til produksjon eller transport av mel (møller), samt i små supermarkedsbakerier og pizza-restauranter.
  • Tyske rapporter anslår at risikoen for å utvikle yrkesrelatert obstruktiv lungesykdom er 50 ganger større for bakere sammenlignet med normalbefolkningen
  • Tidligere studier har vist en sammenheng mellom slimhinnebetennelse i nesen og senere utvikling av bakerastma, se forøvrig utredning av arbeidsrelatert astma
  • I følge undersøkelsen av 6 bakeribedrifter i Bergen og omegn 2-3:
    • 30% av de ansatte har positive allergitester for et eller flere yrkesallergener
      • 20% av de ansatte sensibilisert for lagermidd
      • 12% av de ansatte sensibilisert for hvete
      • 7% av de ansatte sensibilisert for alfa-amylase
    • Ca 25% av de ansatte har nesebetennelse på grunn av arbeidet
    • Hver femte bakeriansatt har nedre luftveissymptomer som hoste, piping i brystet og/eller tung pust på grunn av arbeidet
  • Kontaktdermatitt som følge av arbeid med mel og korn er ikke uvanlig, særlig hos deigblandere, og faktorer som fuktighet, hyppig håndvask og vaskemidler bidrar i tillegg til melstøveffekter.
  • Bakerastma er som hovedregel en type I allergisk reaksjon
  • Personer med atopi har klart større risiko for å utvikle allergi mot allergener som inngår i melstøv, men dette bør ikke brukes som ekskluderende kriterium for å gå inn i arbeid med melstøv.
  • Måling av melstøv er viktig og STAMI har nylig gitt ut en rapport 4 om dette.
  • I følge undersøkelse av 6 bakeribedrifter i Bergen og omegn
    • Alle bedriftene viste melstøvkonsentrasjoner over 3 mg/m3 ved flere anledninger i deigblandingsområdet
  • Adminstrativ norm for melstøv er 3mg/m3inhalerbart støv.
    • Utvikling av bakerallergi kan skje ved melstøvnivåer klart under 3 mg/m3(administrativ norm). Beregnet terskelverdi ligger i området 0,5 - 1 mg/m3
    • Tilsetningsstoffer som alfa-amylase kan gi sensibilisering, og allergi ved svært lave eksponeringsnivåer.
  • Hovedmål: Redusere eksponering for melstøv
  • Viktigst: Tilstrebe mest mulig lukket overføring av mel til eltekar, og lukket produksjon
  • Vurdere maskiner og utstyr, tettsluttende lokk, gjerne med direkte avsug på deigblandere og eltekar
  • Innbygging av prosesser som gir mye melstøv, direkte avsug/punktavsug ved støvende arbeidsoperasjoner, tilsette mel direkte fra silo, bruk en lang strømpe som når ned til bunnen av deigblander
  • Vurdere arbeidsprosessen
    • strø melet ut på bakebordet i stedet for å kaste det ut
    • bruk mindre støvende (fettemulgert) strømel ved utbaking og rulling
    • rekkefølgen av tilsetting (vann før mel, smør før mel osv)
    • vurdere overgang til produksjon med vandige tilsetningsstoffer
    • avstand til eltekar ved nedtapping av mel
    • eventuelt bruke støvmaske ved arbeidsoperasjoner som fører til mye melstøveksponering
  • Forbedre inneklimaet med riktig ventilasjon og redusere fuktighet og varme
  • Forbedre renholdsrutinene
    • bruk sentralstøvsuger, fuktig rengjøring, unngå bruk av kost og trykkluft, unngå bruk av skitne trepaller og plassering av melsekker direkte på gulvet, unngå støvende arbeidsoperasjoner som sammenbretting av melsekker
  • Lete etter ansatte som kan tenkes ha tidlige symptomer på plager knyttet til melstøv og da spesielt nesebetennelse og astma.
  • Vurdere behov for ytterligere ekponeringsreduksjon, evt. omplassering/ omskolering/ attføring.
  1. Moen,B.. Håndbok for bedriftshelsetjenesten, del 2. Oslo: Arbeidsmiljøforlaget, 2003.
  2. Storaas, T et al. Påvisning og forebygging av luftveisallergi hos bakere. Haukeland universtitetssykehus, Arbeidsmiljøfondet NHO 2003.
  3. Storaas T. Bakers rhinitis: diagnostic criteria, flour dust exposure, mucosal inflammation, IgE sensitization, and relation to lower airways. The University of Bergen; 2008.  
  4. Kruse K, Eduard W. Prøvetaking av inhalerbart melstov. rapport nr : Arbete och Hälsa 2009; 43 (5) 2009.  
  5. Heederik D, Houba R. . An exploratory quantitative risk assessment for high molecular weight sensitizers: wheat flour. Ann Occup Hyg 2001; 45: 175-185. www.ncbi.nlm.nih.gov  
  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.
  • Torgeir Storaas, Øre-Nese-Hals spesialist, dr. med.