Hopp til hovedinnhold

Muggsopp

Sist revidert:

Veiledningen skal gi en oversikt over arbeidsforhold som kan gi eksponering for muggsopp, de viktigste helserisiki og forebyggende tiltak.

  • Med muggsopp eller sopp i denne sammenhengen tenker en muggsopp som bidrag til dårlig luftkvalitet i arbeidsmiljø hvor biologiske materialer håndteres og i inneklima
  • De mest aktuelle soppslekter i uteluft, inneluft og arbeidsmiljø hvor biologiske materialer håndteres er Aspergillus, Penicillum, Alternaria, Wallemia, Fusarium og Cladosporium med ulike arter.
  • Når temperaturen blir høyere enn romtemperatur f.eks. ved kompostering eller tørking av trelast kan termofile arter dominere. Disse vokser optimalt ved 45 oC og høyere.
  • Mykotoksiner er stoffskifteprodukter produsert av sopp, flere med høy toksisitet. Inhalasjon av mykotoksiner i soppinfiserte miljøer kan representere helserisiko. 
  • Flyktige organiske forbindelser (VOC, volatile organic compounds), og mikrobielt dannet VOC (MVOC), er i denne sammenhengen irriterende eller sjenerende gasser/damper produsert av sopp. 
  • Sporer dannes når soppen har marginale vekstbetingelser (for lite fuktighet og/eller næring) og er en hardfør livsform.
  • Mycelfragmenter er partikler i forskjellige størrelser som frigjøres fra aktiv eller tørket mycel (den trådformede vegetative biomassen av soppen som vokser av og på biologiske materialer/produkter).
  • Innendørs arbeidsplasser kan få høyere forekomst av muggsopp enn utendørs som følge av fuktskader på bygningsmaterialer, både i relativt nye bygg og i eksisterende eldre bygninger.
  • Forekomsten av muggsoppsporer i innemiljø med fuktskader er imidlertid lavt i forhold til arbeidsplasser hvor biologiske materialer håndteres (se nedenfor) med unntak av riving av fuktskadede materialer.
  • Noen rapporter hevder at problemet er økende i nye bygg og begrunner dette med at dårlig lagring av byggematerialer samt krav til hastighet i byggeprosessen disponerer for fukt i nye bygninger. I tillegg vil stadig bedre isolasjon hindre naturlig lufting.
  • Arbeidsplasser med luftfuktere kan være en spesiell årsak til høy forekomst av muggsopp og andre mikroorganismer som kan vokse i vannet i luftfuktere.
  • Forekomsten av muggsoppsporer på arbeidsplasser hvor biologiske materialer som korn, høy, tre m.m. håndteres kan bli meget høy 1-3. Eksponering for soppsporer i landbruk, kornsilo, sagbruk og ved håndtering av biobrensel og organisk avfall overskrider ofte effektnivået på 105 sporer/m3 for luftveiseffekter 1.
  • Nyere forskning viser at mycelfragmenter dominerer eksponeringen for muggsopp-partikler både i arbeidsmiljø og i innemiljø 4.
  • Mykotoksiner (soppgifter) finnes i en mengde matvarer og biologisk materiale, som fôr, korn og støv generert fra dette.
  • Det finnes grenseverdier for mykotoksiner i mat, men ikke for mykotoksiner i aerosoler i arbeidsmiljø.
  • Flere mykotoksiner og metabolitter kan gjenfinnes i blod og urin, men opptak gjennom inhalasjon kan ikke skilles fra opptak gjennom mat, som forøvrig er en kjent årsak til alvorlige forgiftninger og sykdommer. Hvorvidt økning av mykotoksin-konsentrasjonen i blod og urin kommer fra arbeidsrelatert inhalasjon eller opptak gjennom mat, kan undersøkes epidemiologisk på gruppenivå.
  • Allergiske reaksjoner i øvre luftveier
  • Yrkesbetinget astma (se egen veiledning)
    • Undersøkelser blant norske bønder på 90-tallet viser en forekomst av astma på ca 4% som var lavere enn i den generelle befolkningen. Ca ¾ av astmatilfellene var ikke-atopiske. Eksponering for soppsporer og ammoniakk ble identifisert som de viktigste risikofaktorer for utvikling av ikke-atopisk astma 5-6.
  • ODTS (=organic dust toxic syndrome) eller inhalasjonsfeber kan oppstå etter høy eksponering for sopp. Typiske symptomer er forbigående feber og influensa-følelse, som utvikler seg noen timer etter episoder med høy eksponering og som oftest er borte neste dag.
  • Allergisk alveolitt, interstitiell alveolitt eller hypersensitivitetspneumonitt er beskrevet i mange yrker, men er en sjelden tilstand. Tidligere undersøkelser rapporterer høye prevalenser. Eksempler på allergisk alveolitt er luftfuktersyken (skyldes oppvekst av ulike typer sopp og bakterier i vannet i luftfuktere), farmer's lung/bondelunge, justerverksyke 7, bagassosis (pga. muggvekst i melasse) og malt workers lung. Initiale symptomer kan forveksles med inhalasjonfeber, men allergisk alveolitt kan ha et mer langvarig forløp, og det skilles mellom en akutt, en sub-akutt og en kronisk form. Provokasjonsforsøk har vist at ulike sopparter og sporedannende bakterier kan forårsake sykdommen.
  • Kols har høy prevalens (14%) blant norske bønder og er assosiert med husdyrproduksjon og eksponering for organisk støv, endotoksiner og ammoniakk. Soppsporer antas å spille en rolle i årsakssammenhengen siden organisk støv har et høyt innhold av soppsporer, men pga høy korrelasjon med flere andre agens i støvet, er ikke sporenes direkte betydning for KOLS-utvikling helt avklart forhold til andre agens 8.
  • Kronisk bronkitt har høyere prevalens blant norske bønder med husdyrproduksjon (7,6%) enn uten (4,4%) og er assosiert med eksponering for mange uorganiske og biologiske agens inkludert soppsporer. Soppsporer kunne ikke spesifikt identifiseres som årsaksfaktor pga høy korrelasjon mellom ulike agens 8.
    • Hos pasienter med alvorlig KOLS kan infeksjon med Aspergillus gi økt mortalitet 9.
  • Akutt luftveisirritasjon under gårdsarbeid og arbeid på kornsilo og kraftfôrmøller viser sterkest sammenheng med eksponering for soppsporer.
  • Det er mistanke om økt risiko for kreftsykdom og reproduksjonsutfall hos kornbønder og havnearbeidere som losser korn, som følge av mykotoksineksponering 10-11.

  • "Sick building syndrom" er en upresis diagnose med symptomer i første rekke fra øyne, nese, hals og hud i tillegg til symptomene hodepine og slapphet. Sannsynligvis inngår en rekke årsaksforhold i denne samlebetegnelsen og muggsopp kan bidra i dette 12.
  • Helseplager i luftveiene er også assosiert med innemiljø med fuktproblemer, men heller ikke her kan man skille ut hva som skyldes muggsopp og hva som skyldes andre årsaker.
  • Inhalasjon og deponering på slimhinner er sannsynligvis den viktigste eksponeringsmåte relatert til arbeidsrelaterte helseeffekter av muggsoppsporer eller myceliumfragmenter. In vitro inflammasjonsstudier viser at mycelfragmenter er mer potente enn soppsporer.
  • Immunologiske mekanismer for soppallergi er hypersentitivitetsreaksjoner av typer I, II, III og IV som kan gi et bredt spektrum av allergiske symptomer, inkludert rhinitt, astma, og atopisk dermatitt. Imidlertid er IgE-mediert allergi mot muggsopp sjelden på arbeidsplasser med høy eksponering.
  • Allergi kan utvikles etter flere gangers eksponering, fortrinnsvis hos individer som er disponert for å reagere allergisk.
  • Ulike sopparter er meget utbredt i både natur og hjem og det er således viktig å tenke på fritidseksponering i tillegg til arbeidsplassen.
  • Det er stor individuell variasjon for hvor mye som skal til for å utløse allergiske reaksjoner.
  • Glukaner er store sukkermolekyler som er viktige byggesteiner i soppens cellevegg. Disse forekommer også i planter (for eksempel bygg og alger) og bakterier.
  • Det er mulig at glukaner kan modulere allergiske reaksjoner (både forsterke eller redusere).
  • Mer enn 300 ulike mykotoksiner er funnet hos over 350 ulike sopparter. Mykotoksiner er generelt meget giftige, dvs. de virker i lave konsentrasjoner og kan føre til utvikling av leverskade, kreft (f.eks. aflatoksiner) og dødsfall, de kan ha hormonhermende virkning (zearalenon har f.eks. østrogeneffekt), skade nyrene (ochratoksin) eller svekke immunforsvaret (bl.a. trichothecener og ochratoksin).
  • Mange mykotoksiner har en basal virkningsmekanisme som gjør det vanskelig å sette eksponering i sammenheng med akutte symptomer, men påvirkning på celler som deler seg raskt, slik som tarmceller og immunceller, kan arte seg som hhv. diare og redusert resistens mot infeksjoner.
  • Inhalasjon av mykotoksiner kan pga økt biotilgjengelighet via slimhinner og luftveier ha sterkere effekter enn ved inntak gjennom mat.

Inneklima

  • Kommer man inn fra frisk luft og kjenner mugglukt, viser det aktiv vekst av muggsopp ett eller annet sted – denne kan være tilstede før soppen er synlig.
  • Påvisning av byggematerialer med belegg (svart, grått eller grønt) eller annen misfarging tyder på muggvekst.
  • Fuktskader i bygningsmaterialer gir risiko for soppvekst.
  • Dersom ansatte opplever symptomer i øvre luftveier eller astma, spesifikt knyttet til arbeidslokalene, kan dette skyldes muggsopp. Imidlertid kan ikke andre årsaker utelukkes.
  • Individer som har forhøyet IgE mot sopp har sannsynligvis økt følsomhet for soppeksponering.

Arbeidsplasser med høy eksponering

  • Synlig misfarging av trelast, korn, høy eller annet er tegn på muggvekst.
  • Nedbør og fuktig vær ved innhøsting og lagring utendørs vil kunne disponere for muggvekst. Økt varighet av gunstige forhold for soppvekst er en viktig risikofaktor.
  • Dersom det allerede er oppstått muggvekst i korn eller trematerialer, vil håndtering og videre prosessering av disse råvarene kunne bidra til betydelig spredning av soppsporer.
  • Store svingninger i temperatur, luftfuktighet og ventilasjon som kan medføre kondensdannelse vil også være risikofaktorer for muggvekst.

  • Det foregår mye forskning på området. Ta gjerne kontakt med forfatterne av veiledningen for mer informasjon.

Inneklima

  • Helseproblemer knyttet til inneklima vil ofte skyldes flere forskjellige faktorer, ikke bare muggsopp. Eksempler her er partikler, mikroorganismer, avdamping av kjemikalier fra byggematerialer eller tekstiler.
  • Eksponeringsnivået for soppsporer i inneklima er mye lavere enn effektnivået funnet i høyere eksponerte yrkesgrupper, og det er ikke påvist noen entydig assosiasjon med helseeffekter.
  • Muggsopp-problemer i innemiljø kan best kartlegges ved å studere fukt og fuktskader. Måling av soppsporer i innemiljø gir generelt lave verdier. Slike målinger brukes primært for å avdekke fuktproblemer:
    • Funn av uønsket fukt eller fuktskader skal imidlertid være nok til å sette i gang tiltak for å forhindre eller eventuelt sanere et muggproblem.
    • En skal ikke være nødt til å påvise muggsopp for å rettferdiggjøre utbedringer.
    • I enkeltsaker kan det være aktuelt med påvisning av mugg relatert til vurdering av for eksempel yrkessykdom og fuktskader:
      • Karakterisering av typisk MVOC (se over) kan styrke mistanken om muggsoppvekst, men er ikke entydig.
      • Kvantitativ karakterisering av muggsopp gjøres oftest ved telling av antall kolonidannende enheter per kubikkmeter luft (colony forming units, CFU).
      • Ved kvalitativ karakterisering av muggsopp benyttes vekstkultur og mikroskopi, og artsbestemmelse gjøres ut fra utseende. Identifisering av indikatorarter som Aspergillus versicolor, Penicillium chrysogenum og Stachybotrys chartarum kan avdekke fuktproblemer i bygninger. Molekylær-biologiske metoder for artsbestemmelse er utviklet og er et viktig verktøy for karakterisering av artssammensetting.
      • En rekke firmaer kan utføre slike målinger og arbeidsmedisinske avdelinger vil kunne være behjelpelige med å både vurdere behovet og anbefale tilbydere av slike tjenester.

Arbeidsplasser med høy eksponering

  • Ved mistanke om høye nivåer av soppsporer, kan personlige målinger på arbeidsplasser vurderes. De vanlige strategiene for kartlegging av kjemiske stoffer kan følges (se Arbeidstilsynet 2021a). Det ble funnet at effekter i luftveiene (symptomer, fall i lungefunksjon og inflammasjon) økte signifikant i flere ulike arbeidsmiljø ved eksponering >105 sporer/m3. 1
  • På arbeidsplasser med høy eksponering er måling av soppsporer basert på mikroskopisk analyse velegnet for kartlegging av soppsporer. Også myceliumfragmenter kan måles med mikroskopiske metoder.
  • Artssammensetningen kan ha stor betydning. Dyrking av viable arter, samt molekylærbiologiske analyser av spesifikke patogene og ikke patogene arter kan gi viktig informasjon for risikovurderingen utover sporenivået.
  • Molekylær-biologiske metoder for artsbestemmelse er utviklet og PCR og DNA sekvensering er viktige verktøy for karakterisering av artssammensetting.
  • Analyser basert på dyrkning er mindre egnet fordi de viser ca 10x lavere tall med store variasjoner, og er begrenset til stasjonær prøvetaking over kortere tid. Disse metoder er likevel fortsatt i bruk bl.a. fordi det gir mulighet for identifisering av arter.

Inneklima

  • Ved fuktskade fjernes kilden til fukt og alle fuktskader utbedres.
  • Alle porøse materialer som er synlig skadet anbefales skiftet ut.
  • HEPA luftfiltrering og økt luftskifte kan implementeres i en del arbeidsmiljø for å redusere eksponering.

Høy eksponering

  • Ved støvete arbeid vil støvreduserende tiltak, som støvsuging i stedet for kosting og trykkluft, samt avsug redusere eksponering for muggsopp og mykotoksiner fra støvet.
  • Ved høye nivåer av soppsporer vil det være aktuelt å bruke åndedrettsvern og øyebeskyttelse.

Fagmedarbeidere

  • Anani Komlavi Johnny Afanou, Forsker Arbeidstoksikologi, STAMI
  • Anne Straumfors, Forskningssjef Arbeidstoksikologi, STAMI
  • Wijnand Eduard, Forskningssjef emeritus, STAMI
  1. Eduard W. Fungal spores. NEG report 139. Arbete och Hälsa, 2006. gupea.ub.gu.se  
  2. Halstensen AS, Heldal KK, et al. Exposure to grain dust and microbial components in the Norwegian grain and compound feed industry. Ann Occup Hyg 2013; 57: 1105-14. academic.oup.com  
  3. Straumfors A, Olsen R, et al. Exposure to wood dust, microbial components and terpenes in Norwegian sawmills. Ann Work Expo Health 2018; 62: 674-88. academic.oup.com  
  4. Afanou KA, Eduard W, et al. Fungal fragments and fungal aerosol composition in sawmills. Ann Work Expo Health 2018; 62: 559-70. academic.oup.com  
  5. Eduard W, Douwes J, et al. Do farming exposures cause or prevent asthma? Results from a study of adult Norwegian farmers. Thorax 2004; 59: 381-6. thorax.bmj.com  
  6. Eduard W, Omenaas E, et al. Atopic and non-atopic asthma in a farming and a general population. Am J Ind Med 2004; 46: 393-9. onlinelibrary.wiley.com  
  7. Færden K, Lund MB, et al. Hypersensitivity pneumonitis in a cluster of sawmill workers: A 10-year follow-up of exposure, symptoms, and lung function. Int J Occup Environ Health 2014; 20: 167-73. www.tandfonline.com  
  8. Eduard W, Pearce N, et al. Chronic bronchitis, COPD and lung function in farmers: the role of biological agents. Chest 2009; 136: 716-25. www.sciencedirect.com  
  9. Hammond EE, McDonald CS, et al. The global impact of Aspergillus infection on COPD. BMC Pulmonary Medicine 2020. bmcpulmmed.biomedcentral.com  
  10. Kristensen P, Andersen A, et al. Hormone-dependent cancer and adverse reproductive outcomes in farmers' families--effects of climatic conditions favoring fungal growth in grain. Scand J Work Environ Health 2000; 26: 331-7. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov  
  11. Kristensen P, Irgens LM, et al. Gestational age, birth weight, and perinatal death among births to Norwegian farmers, 1967-1991. Am J Epidemiol 1997; 146: 329-38. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov  
  12. WHO Regional Office for Europe. WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould, 2009. www.who.int