Hopp til hovedinnhold

Nanopartikler

Sist revidert:
Sist revidert av:

Store deler av innholdet er hentet fra en artikkel skrevet av Norunn K. Torheim i Arbeid og Helse nr. 2 2005. Senere er det tilkommet mere kunnskap. Arbeidstilsynet har samlet noe av dette på en egen webside som omtaler nanoteknologi .

  • Nano kommer fra gresk og betyr dverg. I dag brukes det som prefiks for en milliarddel. 1 nanometer = 10-9 meter = 1 milliondels millimeter. Nanoteknologi omfatter design, fremstilling, manipulasjon og bruk av materialer, komponenter og systemer på nanometerskala. Her manipulerer man materialer på atom- og molekylnivå, noe som gir mulighet for å lage materialer og strukturer med unike fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper
  • Ultrafine partikler: kommer fra menneskeskapte kilder (biprodukt i for eksempel dieseleksos og stekeos, i ovnshaller i smelteverk) eller fra naturlige kilder (for eksempel fra vulkaner og skogbranner)
  • Tradisjonelle nanopartikler: dannes for eksempel ved termisk bearbeiding av materialer, har vært brukt i flere tiår i kjemisk industri og polymerindustri, er mindre definert i størrelse og form enn nye nanopartikler
  • Nye nanopartikler: partikler som er konstruert ved å bygge med atomer og molekyler for å få materialer med bestemte egenskaper, form og størrelse. Vedlegget gir en innføring i inndeling av slike tekniske nanopartikler
  • Nanoteknologi brukes blant annet innen elektronikk, medisin, overflatebehandling, katalyse og materialteknologi
  • Vedlegget beskriver noen mer spesifikke områder som bruker nanopartikler
  • Luftforurensningsstudier har vist at økt partikkelkonsentrasjon i luften er direkte koblet til økt dødelighet og flere dødsfall på grunn av hjerteinfarkt og slag
  • Arbeidsmiljøstudier har vist at de som har jobbet med carbon black, en type sort pigment brukt i gummiindustri og trykking som inneholder tradisjonelle nanopartikler, har doblet risiko for å dø av lungekreft, og økt dødelighet på grunn av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og hjertekarsykdommer
  • Noen fibre i nanostørrelse er klassifisert som mulig eller sikkert kreftfremkallende av IARC 
  • Eksponeringsstudier for ultrafine partikler med lav løselighet, har vist at inhalasjon av disse partiklene fører til kraftigere betennelser (inflammasjon) i lungevev enn inhalasjon av større partikler av samme stoff, noe som indikerer at de små partiklene er mer skadelige.
  • Det er sannsynlig at den store overflaten i forhold til volum og masse av partiklene er ansvarlig for disse virkningene. Partiklene kan fungere som transportører av kjemisk forurensning.
  • På grunn av de inflammatoriske reaksjonene kan partiklene også påvirke hjerte- og karsystemet.
  • Hjerte- og karsystemet kan også påvirkes gjennom effekter på det autonome nervesystem.
  • Ultrafine partikler kan tas opp gjennom hud og lungevev inn i blodbanen og derfra transporteres videre til andre organer i kroppen. Dyrestudier har vist at partiklene kan hope seg opp i indre organer.
  • Generelt reguleres partikkelforurensning av masse per kubikkmeter luft, men kanskje er dette ikke relevant i forhold til helsefare og nanopartikler. Partikkelkonsentrasjon eller partikkeloverflate per volumenhet er foreslått som mulige bedre mål.
  • Det er stor usikkerhet knyttet til en risikovurdering av helsefare ved eksponering for nanopartikler
  • En bør i stor grad bruke føre-var-prinsippet i vurderingen av arbeidsmiljøet
  • Risikovurderingen bør konsentrere seg om hvorvidt nanopartikler kan bli luftbårne, eller om hud kan bli eksponert under ulike deler av prosessen inklusiv produksjonsstopp, rengjøring og avfallshåndtering da en vet for lite om sikre grenser for eksponering
  • I lys av usikkerheten vil i første rekke lukkede prosesser ved produksjon av nanopartikler være den foretrukne framgangsmåten
  • Tradisjonelt verneutstyr som brukes ved støvbelastning kan være utilstrekkelig
  • Ved bruk av støvmaske er god tilpasning av masken vesentlig 1.
  1. Føreland S, Robertsen Ø, Hegseth MN. Do Various Respirator Models Fit the Workers in the Norwegian Smelting Industry?. Safety and Health at Work 2019; 10: 370-6. munin.uit.no  
  • Merete Drevvatne Bugge, avdelingsoverlege, STAMI
  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.
  • Arve Lie, STAMI