Hopp til hovedinnhold

Narkosegasser

Sist oppdatert: Publisert:
Sist revidert av:
  • Følgende midler er mest brukt i Norge
    • Lystgass (CAS-nr. 10024-97-2)
    • Halotan (CAS-nr. 151-67-7)
    • Enfluran (CAS-nr. 13838-16-9)
    • Isofluran (CAS-nr. 26675-46-7)
    • Desfluran (CAS-nr 57041-67-5)
    • Sevofluran (CAS-nr. 28523-86-7)
  • Ansatte i sykehus og andre helseinstitusjon som driver kirurgisk virksomhet hvor pasienten blir lagt i narkose eksponeres for narkosegasser. Likeledes kan eksponering forekomme på fødestuer og blant personell i tannklinikker og dyreklinikker.
  • I tillegg til eksponering i selve operasjonsrommet vil også stoffene kunne spores i oppvåkningsrom og fødeavdelinger.
  • Alle narkosegassene (med unntak av lystgass) foreligger som væsker ved romtemperatur. Lystgass må minst ha et trykk på 50Kp for å kondenseres. Disse forholdene gjør at forurensning i arbeidsmiljøet for eksempel kan skyldes forspilling av narkosegass-væske eller lekkasje i lystgass-reduksjonsventil.
  • Akutte effekter
    • Alle de aktuelle gassene har nevrotoksiske effekter (narkoseeffekten) som viktigste akutte effekt
    • Små konsentrasjoner kan gi hodepine, tretthet og kvalme (lystgass)
    • Noen av de aktuelle kan gi irritasjon i luftveiene men dette er hovedsaklig i konsentrasjoner som også vil gi narkoseeffekt
  • Effekter av langvarig eksponering
    • Reproduksjonsskade
      • Lystgass er mistenkt å øke forekomsten av misdannelser og spontanabbort samt redusert fruktbarhet(vist i dyreforsøk).
      • Halogeniserte narkosegasser kan ved langvarig eksponering gi lever-/nyreskade.
  • Inhalasjon er for alle de omtalte gassene hovedeksponeringsvei
  • Det fantes tidligere spesifikk informasjon om krav til allmennventilasjon og punktavsug i den tidligere ”forskriften om arbeid med narkosegasser” og i arbeidstilsynets kommentarer til forskriften, men disse er utgått.
  • Forebyggende tiltak må være rettet mot følgende forhold og skal dokumenteres:
    • Lekkasje under tilføring av narkosegasser fra narkoseutstyr til pasienten
    • Spesielt høye konsentrasjoner kan oppstå ved innledning av narkose med maske
    • Lekkasje fra utåndingsluften fra pasienten ut av overskuddsventilen/reservoarslangen
    • Lekkasje av narkosegass gjennom utettheter i narkoseutstyret (utette slanger , ventiler, kalkabsorbere, overganger osv. inkludert veggfaste anlegg
    • Søl av lettflyktige narkosevæsker under fylling eller avtapping av fordamper
    • Pasienten puster ut narkosegasser under oppvåkning
  • Narkosepersonell skal utføre tetthetsprøve forut for hver narkose 1
    • Bekreftelse føres på pasientskjemaet
  • Ventilasjonsanlegg og næravsug skal kontrollmåles minst en gang i året
  • Punktavsug skal ha funksjonsindikering. (Negativt trykk = sug på minst -15cm H2O).
  • Narkosepersonell skal gis opplæring i arbeidsmetoder som gir minst mulig utslipp
  • Medisinskteknisk personale, teknisk personale skal ha opplæring i kontroll og vedlikehold av narkoseutstyr og ventilasjon
  • Alt personell som kommer i berøring med narkosegasser skal gis opplæring og informasjon om helserisikoen med narkosegasser
  • Inntil konsentrasjonen av narkosegasser i arbeidsatmosfæren tilfredstiller Arbeidstilsynets norm skal gravide kvinner og arbeidstakere med relevant legeattest overføres til et arbeidssted der luftkonsentrasjonen tilfredsstiller normen
  • Dersom arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensningen i arbeidsatmosfæren er på fullt forsvarlig nivå, skal det gjennomføres regelmessige målinger av narkosegasser. I så fall anbefales måling av narkosegasser utført minst to ganger pr. år.

Navn

Adminstrativ norm

Lystgass

50 ppm, 90 mg/m3

Halotan

0,02 ppm, 0,2 mg/m3

Enfluran

0,3 ppm, 2,3 mg/m3

Isofluran

2 ppm, 15 mg/m3

Desfluran

5 ppm, 35 mg/m3

Sevofluran

5 ppm, 35 mg/m3

  • Listen over administrative normer revideres regelmessig. Vanligvis angir normene for luftforurensninger høyest akseptable gjennomsnittskonsentrasjon over et 8-timers skift
    • Det betyr at kortvarige overskridelser av normen kan forekomme hvis konsentrasjonen for øvrig holdes så lavt at gjennomsnittskonsentrasjonen for hele 8-timers perioden ligger under normen
    • Hvor store og hvor langvarige overskridelser som kan aksepteres, må vurderes i forhold til de andre arbeidsmiljøfaktorene på arbeidsplassen (støy, varme, etc.).
    • Som en "tommelfingerregel" for hvor store overskridelser som kan aksepteres i perioder på opptil 15 minutter, legger Arbeidstilsynet følgende overskridelsesfaktorer til grunn: (Det forutsettes at gjennomsnittskonsentrasjonen for 8-timers skiftet holdes under normen.)

Område

Kan overskrides med:

For normer mindre eller lik 1

200% av normen

For normer over 1 til og med 10

100% av normen

For normer over 10 til og med 100

50% av normen

For normer over 100 til og med 1000

25% av normen

  • FOR 1984-09-13 nr 1737: Forskrift for arbeid med narkosegasser. OPPHEVET 2005 – 11 -03.
  • FOR 2001-04-30 nr 443: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften)
  • Moen BE. Håndbok for bedriftshelsetjenesten, Del 2. Oslo: Arbeidsmiljøforlaget, 2003.
  1. B. Lind. Luftforurensning i operasjonsrommet. Tidskrift for den norske Legeforening 1975; 25: 1405-1407. PubMed  
  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.
  • Dag Østmann, bedr.overlege