Plantevernmidler

• Plantevernmidler er en sammensatt gruppe kjemikalier som brukes til bekjempelse av planters skadegjørere: Plantesykdommer, skadedyr, ugress og andre uønskede organismer. Pesticider brukes ofte synonymt men er et noe videre begrep som også inkluderer agens for å bekjempe skadedyr utenom planteproduksjon. En oversikt kan finnes på Matportalen: Hva er plantevernmidler 
• Plantevernmidler er oftest kjemiske forbindelser, men biologiske agens er også i bruk, for eksempel nytteinsekter. Som plantevernmidler regnes også naturlige stoffer til bruk i blant annet økologisk landbruk. Eksempler på naturlige stoffer er jernfosfat og pyrethriner.
• Plantevernmidler kan inndeles etter virkemåte:
  • Insektisider - insektmidler
  • Herbicider - midler for å kontrollere veksten av uønskede planter
  • Fungicider - midler for å begrense veksten av ulike sopparter
  • Rodenticider - midler som utrydder gnagere
• Plantevernmidler er til hjelp for å opprettholde høy kvalitet og høye produksjonsvolum på jordbruksprodukter. Det er anslått at omtrent 30 prosent av jordas avlinger ville gått tapt uten bruk av plantevernmidler.
• Potensielle skadevirkninger av plantevernmidler er godt dokumentert gjennom toksikologiske og økotoksikologiske studier. Dette skyldes dokumentasjonskrav som er pålagt produsentene for å få godkjenning (selv om disse også sitter inne med dokumentasjon som ikke er allmennt tilgjengelig). Derimot er dokumentasjonen for humaneffekter usikker og mangelfull (med unntak av akutt-toksiske effekter). Dette skyldes vanskeligheter med å karakterisere eksponering, blant annet fordi plantevernmidler som regel brukes i kombinasjoner. Virkninger av enkeltstoffer har derfor vist seg svært vanskelig å nøste opp i epidemiologiske studier.
• Denne oversikten omhandler aspektet med arbeidsmiljøet og ikke andre miljøkonsekvenser ved plantevernmidler. Det mest aktuelle arbeidsoppgavene for arbeidsmedisineren som innebærer vurdering av plantevernmidler er:
  • Risikoanalyse som et ledd i systematisk HMS-arbeid i virksomheten (primær forebygging).
  • Utredning av pasient/pasienter med mistenkt sykdom/skade på grunn av eksponering for plantevernmidler.
• På grunn av den relativt gode dokumentasjonen av biologiske virkninger vil en vesentlig del av arbeidsmedisinerens arbeid for å risikovurdere være knyttet opp til nettsøk. Kjennskap til og erfaring med bruk av databasene hvor denne informasjonen finnes er derfor vesentlig.

• Bruken av plantevernmidler i Norge er strengt regulert. Dette gjelder hvilke preparater som er godkjent, deres indikasjonsområde, Mattilsynet  har informasjon om detaljer for reguleringen.
• Global bruk er mer omfattende, spesielt i land med varmere klima og i lav/middelinntektsland.

Evntuelle helseffekter er helt avhengig av både hvilken kjemisk forbindelse som er aktuell og med hvilke konsentrasjoner eksponeringen har skjedd. Her vil kun de mest omtalte sykdomsgrupper bli omtalt.

• Utgangspunktet for en risikovurderingen er som for annen toksikologi å klarlegge agens og dose: Hva er brukt? Hvorledes er det brukt?
• Ved søk på klassifisering, toksikologiske egenskaper m.v. vil man ofte støte på problemer dersom man søker på virkestoffets navn. Dette skyldes at nomenklatur ikke er standardisert og det kan være språkforskjeller (norsk-engelsk). Det anbefales å søke ved hjelp av CAS-nummer eller EC-nummer
• Mattilsynet. Preparatlister . Inneholder blant annet tabeller som viser godkjente plantevernmidler med opplysninger bl.a. om innhold av virksomme stoffer, avgiftsklasse, importør, og etiketten i pdf-format. Dette er et viktig utgangspunkt for videre utredning og risikovurdering.
• Plantevernguiden  er en nettbasert tjeneste som gir en samlet oversikt over godkjente plantevernmidler.
• Vitenskapskomiteen for mat og miljø, faggruppe for plantevernmidler,  utarbeider dokumenter med helse- og miljørisikovurderinger av preparater som er aktuelle på det norske markedet. Disse dokumentene er sentrale for risikovurdering og inneholder grundig informasjon om eksponeringsforhold, toksikokinetikk og toksikomekanikk.
• The WHO Recommended Classification of Pesticides by Hazard  gir en omfattende oversikt over plantevernmidler og WHOs klassifikasjon av dem. Her finnes også link til kriteriedokumenter og mer omfattende toksikologisk dokumentasjon for enkeltstoffer. Denne er også nyttig i de tilfelle hvor man skal vurdere preparater som ikke er godkjent i Norge i dag.
• United States Environmental Protection Agency  har omfattende informasjon generelt og for enkeltstoffer.
• National Institutes of Health (US). The Agricultural Health Study  er et omfattende forskningsprogram med et stort antall vitenskapelige publikasjoner som omhandler plantevernmidler og helseeffekter.
• Man kan også få informasjon ved å henvende seg til importør/forhandler  eller ved å google.