Hopp til hovedinnhold

Smittefare i jobben - en oversikt

Sist oppdatert: Publisert:
Sist revidert av:
  • Ved blodsmitte er smitterisikoen størst ved inokulasjon av blod eller andre kroppsvæsker. Det kan skje indirekte, for eksempel ved gjenbruk av infiserte sprøyter, eller ved direkte transfusjon av blod eller blodprodukter
  • Smitterisikoen er også til stede hvis smittestoffet kommer i berøring med slimhinner og åpne sår eller rifter. Kroppsvæsker som kan være smitteførende, er leddvæske, spinalvæske, pleuravæske, peritonealvæske (ascites), vaginalsekret, sæd, fostervann og morsmelk
  • I forbindelse med blodsmitte regnes ikke spytt, svette, tårevæske, urin og avføring som smitteførende hvis det ikke er synlig blod til stede
  • Blodbåren smitte kan også overføres seksuelt og gjennom svangerskap, fødsel og amming
  • Alle kroppsvæsker og tilsølte tekstiler, for eksempel bandasjer, skal behandles som risikoavfall
  • Luftbåren smitteoverføring er karakteristisk for en rekke luftveisinfeksjoner og barnesykdommer. Slik smitteoverføring oppstår ofte og kan skje ved inhalering av dråper, aerosoler eller støvpartikler. Fallhastigheten er avhengig av partikkelstørrelsen
    • Dråpesmitte står i en mellomstilling mellom luftbåren smitte og kontaktsmitte. Dråpesmitte kalles også nærkontaktsmitte og kan for eksempel skje ved hosting, nysing, snakking, oppkast og ved søling eller sprut av flytende biologiske materialer. Dråpene er større enn 0,1 mm (100 µm), det vil si at de er så store at de ikke holder seg svevende særlig lenge. De har en rekkevidde på ca. 1 meter fra utgangspunktet, og for å bli smittet må en altså være i nærkontakt med den smittede, for eksempel under stell. Dråpene kan også lande på gjenstander i nærheten, og kan da bli opphav til indirekte kontaktsmitte
    • Aerosoler er mikroskopiske dråpekjerner, altså dråper som er mindre enn 10 µm i diameter. Så små dråper kan holde seg svevende i lufta i timevis. De kan spre seg over større avstander, for eksempel fra et sykerom til korridoren, fra rom til rom eller fra én etasje til en annen. Aerosoler dannes når en væskeoverflate brytes. Slike aerosoler kan oppstå ved hosting, nysing, snakking, oppkast og ved søling eller sprut av flytende materialer. Dråpekjerner som er mindre enn 5 µm, kan nå helt ned i lungealveolene når de pustes inn
    • Støvpartikler kan inneholde bakterier som tåler inntørking, for eksempel stafylokokker, streptokokker og tuberkelbasiller. Støvpartikler som ligger i ro, utgjør i utgangspunktet ingen smittefare, men virvles de opp under uheldige forhold, innebærer de smittefare. Støvpartikler som stadig virvles opp, kan holde seg svevende lenge
  • Direkte
    • Smitteoverføringen skjer ved at smittestoff overføres for eksempel fra urene hender til munn
  • Indirekte
    • Smitteoverføring på denne måten, også kalt kryssinfeksjon, skjer ved at smittestoff blir overført fra kilden til mottakeren via et mellomledd. Faren for indirekte kontaktsmitte er grunnen til at instrumenter og utstyrsgjenstander blir desinfisert og/eller sterilisert etter pasientbehandling. Det er rapportert at hepatitt B er blitt overført mellom pasienter og fra pasient til tanntekniker på denne måten
  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.