Smittefare ved arbeid med dyr - en oversikt
Sist revidert:
Sist revidert av:Tone Eriksen
- Bakterier, parasitter, virus og prioner som kan overføres fra dyr til mennesker eller omvendt kalles zoonotiske agens, og kan føre til sykdom (zoonoser) også hos mennesker
- Alle smittsomme sykdommer fra dyr, nevnt i zoonoserapporten 2008, med unntak av toksoplasmose og Q-feber er meldepliktige til kommunelege og MSIS
- Verdens helseorganisasjon har registrert mer enn 200 zoonoser på verdensbasis
- Smittemåten kan være direkte kontakt mellom mennesker og dyr, for eksempel harepest og rabies, indirekte kontakt gjennom forurenset vann eller mat, for eksempel campylobacteriose og salmonellose, eller overføring via artropoder (blant annet insekter), for eksempel Lyme borreliose og vestnilfeber.
- Zoonosestatistikken skiller ikke ut yrkesbetinget smitte.
- Veterinærer
- Bønder med dyrehold
- Kjøtt- og fiskeindustrien
- Husdyrhold
- Salg av kjæledyr
- Fiske og havbruk
- Linjeryddere og annet feltarbeid
Sykdom | Antall | Kommentar |
2933 | Ca. 50% smittet i utlandet | |
1371 | Ca. 80% smittet i utlandet | |
Tuberkulose(storfeturberkulose, M. bovis) | 0 |
|
43 | 20–50 % smittet i utlandet | |
30 | 0–7 dødsfall per år | |
EHEC-infeksjon+ HUS | 75 | 30–80% smittet i utlandet |
4 |
| |
Trikinose | 0 |
|
Ekinokokkose (dvergbendelorm) | 2 | Smittet i utlandet |
0 | Ikke meldingspliktig | |
0 |
| |
0 | Ikke meldingspliktig |
- Disse tallene representerer zoonoser totalt registert i Norge i 2012 og sier ikke noe om hvor mange som er smittet gjennom yrket.
- Andre zoonoser
- Miltbrann eksisterer fortsatt i deler av Afrika, Asia, Europa, Amerika og Australia. Lungemiltbrann kalles også "wool-sorter's disease" som henspeiler på at man kan puste inn sporer av bakterien Bacillus anthracic ved arbeid med ull fra infisert sau. Også håndtering av pels og sinn fra infiserte dyr kan føre til smitte. Siste kjente humane tilfelle av hudmiltbrann i Norge, var en veterinær i 1967.
- Klamydiapneumoni (Chlamydia psittaci) tror man oftest skyldes kontakt med fugler. Utgjør under 2% av alle lungebetennelser utenfor sykehus. Mange kan ikke erindre kontakt med fugler
- Flåttbåren borreliose (Lymes sykdom) er en sykdom hvor en del av de humanpatogene borreliabakteriene blir overført til menneske via flåttbitt. Dyrehold, skogsarbeid og utendørs arbeid i turistnæringen vil kunne være mer utsatt for dette. Også skogflåttencefalitt kan smitte via flåttbitt. Dette er en infeksjon i sentralnervesystemet forårsaket av TBE-virus.
- Erysipeloid (Erysipelothrix rhusiopathia) er utbredt hos mange dyr og kan kan infisere mennesker gjennom skadet hud. Også kalt "fish handler's disease" eller spekkfinger. Erysipeloid opptrer nesten bare hos fiskere, slaktere og andre som handterer rå fisk og rått kjøtt. Betennelsen opptrer vanligvis i en finger ("spekkfinger") eller hand som får purpurrød farge. Overgang fra trekasser til plastkasser i fiskeindustrien kan ha medvirket til en reduksjon i antallet tilfeller
- Ringorm er soppinfeksjoner i hud, hår eller negler. Alle som arbeider med husdyr er utsatt inklusiv bearbeiding av produkter fra dyr og da er det zoofile sopparter som er årsaken (hund, katt, gnagere og storfe). Skjeggsopp er nesten alltid forårsaket av sopp fra dyr, mens fotsopp sjeldent er forårsaket av sopp fra dyr
- Stivkrampe (tetanus) er forårsaket av Clostridium tetani, en bakterie som er utbredt i jord og også i magen på dyr. Den kan gi sykdom som en følge av forurensede sår. Dyrebitt er en særskilt smittemekanisme. Forekomsten i USA er 0.3/100.000 per år.
- Fugle- og svineinfluensa er zoonoser som har skapt store medieoppslag de siste årene. I 2009 var det en pandemi av influensa A (H1N1). Pandemien hadde utgangspunkt i en svinebesetning i Mexico.
- Det pågår et betydelig arbeid både i Norge og store deler av verden for å overvåke, kontrollere og bekjempe zoonoser og zoonotiske agens
- EU utvikler bestemmelser om særskilte kontrollprogrammer for zoonotiske agens og krever årlig rapportering og oppfølging av alle land i EØS-området
- Omfattende regelverk hørende hjemme i flere offentlige instanser er med på å sikre ansatte og befolkningen mot zoonoser. Arbeidstilsyn, Mattilsyn og kommunal og arbeidsdepartement utgjør kun en liten del av dette
- I alle deler av matproduksjon vil alle regler og kontroller, som i hovedsak har som hensikt å beskytte forbrukerne mot zoonoser, også være med på å beskytte de ansatte i disse næringene
- Veterinærer anbefales tetanus vaksine hvert 10. år
- All vaksinasjon skal fra 1.1.2011 meldes inn til det sentrale vaksinasjonsregisteret, SYSVAK. Her finner du mer informasjon.
- Veterinærinstituttet.
- Folkehelseinstituttet
- WHO
- Smittevernloven § 2-3
- MSIS og Tuberkuloseforskriften
- Arbeidsmiljøloven § 4-5
- Biologiforskriften
- Matloven
- Forskrift om fortegnelse over sykdommer som omfattes av matloven
- Hofshagen M. et al. Zoonoserapportem 2008. ISSN 1502-5713. Veterinærinstituttet 2009.
- Miltbrann (anthrax) Publisert 25.11.2005 av Folkehelseinstituttet, oppdatert: 29.01.2008.
- http://www.wpro.who.int/health_topics/zoonoses/
- Folkehelseinstituttests hjemmesider: zoonoser
- Veterinærinstituttets hjemmesider: zoonoser
- Tone Eriksen, spes. arbeidsmedisin, overlege Arbeidstilsynet