Psykososial beredskapsplan og psykologisk førstehjelp

Målgrupper man kan få ansvar for:

• Skadde og andre som er direkte involvert i hendelsen
• Vitner til det som skjedde, eksempelvis arbeidskollegaer og andre
• Etterlatte ved dødsulykker
• Andre pårørende

Ressurspersoner

• Ledelsen i virksomheten
• Kolleger
• Rednings- og innsatspersonell, inkludert nødetater, primærhelsetjenesten, sykehus, lokale sosial- og helsesenter, lokale/regionale stress- og kriseteam, psykiatrisk helsepersonell, BHT, prest, frivillige, tidligere rammede med gjennomarbeidede erfaringer, personale ved krisesenter, lærere.
• Andre grupper
  • Personell i etterforskning eller granskning 
  • Familien
  • Sosialt nettverk

Psykososial beredskapsplan bør etableres i virksomheter for å være forberedt på håndtering av de psykologiske virkningene av en ulykke. Psykososial beredskapsplan «Bedriftsmodellen» kjennetegnes ved mobilisering av den medmenneskelige omsorgskjede i og utenom bedriften; selvhjelp, kollegahjelp, lederstøtte, det sosiale nettverket og familien.

Utformingen av en beredskapsplan for håndtering av ulykker avhenger av risikoen for omfang og karakter av potensiell krise og målgrupper som kan involveres. Følgende forhold bør være planlagt:

• Når planen skal tre i kraft
• Strakstiltak på ulykkesdagen: Hvilke tiltak som skal settes i gang ved ulike hendelser
• Oppfølgningstiltakene de neste dagene: Hvilke tiltak som skal settes igang ved ulike hendelser
• Informasjonsfoldere, informasjonsmateriell
• Hvem som skal stå for oppfølging
• Hvilke ressurser og ressurspersoner som kan mobiliseres og nyttes internt og utenfor bedriften
• Planer for romdisponering, forpleining, kommunikasjon, telefontjeneste, planer for pressehåndtering etc. er aktuelle ved storulykker

Arbeidsmiljøregelverket krever kartlegging og risikovurdering i bedrifter der ulykker kan skje og tiltak for å forberede og best mulig verne mot uheldige senfølger. For at en psykososial beredskapsplan skal få den ønskede virkning, må virksomheten og ressurser:

• Utarbeide beredskapsplanen i samarbeid med utvalgte ressursgrupper fra målgruppen. Selve arbeidet med å utarbeide en beredskapsplan er en viktig prosess for forankring, økt forståelse og bevissthet – både for hvilke kriser som kan ramme virksomheten og for hvordan kriser kan håndteres. Beredskapsplanen bør derfor utarbeides sammen med interne sentrale målgrupper i virksomheten. Den bør kvalitetssikres av kompetent fagpersonell, eksempelvis BHT.
  
  Bruk av scenarioer er et nyttig verktøy i all beredskapsplanlegging – også når det gjelder kommunikasjonsberedskap. Mange virksomheter foretar risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), og disse er et godt utgangspunkt for å tenke ut hvilke situasjoner virksomhetens krisekommunikasjonsplan bør omfatte.
  
  Viktige spørsmål som må besvares i scenariofasen:
  • Hvilke krisesituasjoner kan virksomheten bli rammet av?
  • Hvor sannsynlig er det at krisene vil oppstå?
  • Hvilke konsekvenser vil de få for virksomheten?
  • Hvilke aktører vil kunne inngå i en slik hendelse?
  • Hvilke roller har de forskjellige aktørene?
    
    
• Trene på kriseøvelser i praksis
  
  
• Undervise om kriser, psykiske traumer, psykologisk førstehjelp for utvalgte fra målgruppen, ledelsen, personalavdelingen, vernetjenesten, BHT, evt. industrivern. Et adekvat undervisningsopplegg er en god investering i det forebyggende arbeidet.
  Omfang, innhold, struktur, personalkategorier, hjelpemidler m.m. må tilpasses hver enkelt virksomhet.

Strakstiltakene på hendelsesdagen

Ledelsen står sentralt for å etablere samarbeid internt. Selv om planene er utarbeidet på forhånd og er konkrete, er det ofte nødvendig at ledelsen har et planleggingsmøte med representanter for de ansatte, industrivernet og bedriftshelsetjenesten for å tilpasse planene til den aktuelle situasjonen. Dette resulterer i den aktuelle og konkrete handlingsplan.

Ansatte ved tillitsvalgte og industrivernet, er viktig i det interne samarbeidet - kontaktledd til andre ansatte, ledelse og bedriftshelsetjeneste. De kjenner de ansatte og kan ha en naturlig kontakt med de rammede. I sin oppsøkende virksomhet kan de informere, gi praktisk hjelp, evt. gi psykologisk førstehjelp og motivere for kontakt med BHT ved behov.

Planlagte aktiviteter for å kunne møte akutte behov ved en ulykke/kritisk hendelse:

• Psykologisk førstehjelp
• Hjelp til å ringe hjem. (Det er viktig å få kontakt med familien før presse og kringkasting)
• Bistå prest/politi med dødsbudskap om nødvendig
• Sørge for at ingen kommer hjem til tomt hus
• Unngå automatisk sykmelding og bruk av medisiner rutinemessig
  • En reflektert holdning til bruk av både medisin og alkohol er nødvendig
  • Støtte og oppmerksomhet fra ledelsen er meget positivt, samtidig som man unngår at den administrative prosess blir en tilleggsbelastning
• Ansatte skal vite at dersom det hender noe, så vil bedriften bry seg om dem og deres familier. De skal forstå at de får best mulig hjelp og oppfølging slik at man unngår unødvendig lidelse. Dette er viktige elementer i et godt fellesskap og samhold i arbeidsmiljøet
• Informasjonsmøte om hendelsen og vanlige stressreaksjoner
• Gruppesamtale med kollegastøtte
• Vaktberedskap

Oppfølgingstiltakene de neste dager, uker og måneder

Følgende aktiviteter være planlagt:

• Kontakt med skadede/ofre/familiene/lokalmiljøet. Det kan være nødvendig å være aktivt oppsøkende. Kriserammede er ofte uten tiltak og overskudd. Det er viktig med god personalbehandling og god personalomsorg i videste forstand. Det gjelder rammede, familiene, arbeidssituasjonen, økonomien, hjemmesituasjonen og livssituasjonen totalt. Tiltakene påvirker arbeids- eller livssituasjonen direkte og de reduserer tilleggsstresset.
• Praktisk hjelp
• Samarbeid med helse-/sosialtjenesten i lokalsamfunnet
• Gruppe-/avdelingsmøter i bedriften med kollegastøtte
• Identifisering av risikopersoner. Traumatiske stressreaksjoner har god prognose og vil som regel gå over av seg selv. Det er viktig å fange opp ansatte med vedvarende reaksjoner som kan være behandlingstrengende og henvise disse til spesialisthelsetjenesten.

Informasjon

Vi understreker betydningen av informasjon om stressreaksjoner og mestring av disse, med råd og veiledning til rammede ansatte, kolleger, pårørende og alle berørte, slik at man unngår unødvendig ryktedannelse

• Informasjon kan gis muntlig individuelt eller i grupper
• Vurder også et felles informasjonsskriv til alle overlevende, familier og andre pårørende (Se: Vedlegg 3 )
• Massemedia kan også benyttes
• Rammede får kontakt med andre som har vært i samme situasjon - vurder dette nyttige tiltaket

Kollegastøtte

• Kollegastøtte og annen form for sosial støtte i bedriften er av stor betydning. "Samhold gir styrke". Opplæring i kollegastøtte er derfor viktig.
  • At man som kollega tar kontakt og viser at man er villig til å lytte og yte hjelp ellers, blir som regel mottatt positivt. Det er ikke ordene som er det viktigste, men det at du bryr deg. Om man i et velmenende forsøk blir avvist, tas det til etterretning - ikke press deg på
• Hva du som kollega kan tilby:
  • Vite noe om stressreaksjoner og emosjonell førstehjelp slik at du kan være til hjelp
  • Tilby deg å være sammen med den rammede slik at man unngår ensomhet
  • Gi praktisk hjelp uten at den rammede mister kontroll eller føler seg hjelpeløs
  • Tålmodighet til å lytte til gjentatte beretninger om samme situasjon
  • Søk kontakt og tilby fysisk og psykisk assistanse slik at den rammede oppsøker ulykkestedet eller arbeidet så snart som mulig
  • Still ikke for store krav til arbeidsinnsatsen og annen aktivitet - selv om aktivitet og fremmøte er viktig
  • Tre støttende til og gi avlastning om den rammede får "tilbakefall" med sterke reaksjoner
  • Ta hensyn til den ekstra sårbarheten den rammede har. Det varer i lengre tid enn du trodde
  • Om du merker at den rammede trenger faglig assistanse - hjelp vedkommende til å søke hjelp hos BHT eller fastlege, og vær en brobygger til hjelpeapparatet

Minnestund og ritualer

• Tradisjoner og symbolske handlinger i forbindelse med dødsfall har stor betydning i vårt samfunn
  • Å syne den døde, minnestund, sørgegudstjeneste og begravelse har som hensikt å hindre fantasier og å gjøre det uvirkelige virkelig. Man blir konfrontert med det som har skjedd, og man gir uttrykk for sine følelser uten å måtte si noe på steder der det er sosialt akseptabelt å vise følelsene (sk "konfronterende omsorg")
  • Å vise sin deltagelse og sin samhørighet og støtte er viktig
  • Ledelsen har her en viktig rolle som lett blir undervurdert
  • Det kan være vanskelig å komme gjennom slike offisielle seremonier, men på sikt er det gunstig for sorgprosessen
• Foreninger, skoler og bedrifter bør også iverksette mer uformelle ritualer, f. eks. lystenning der man minnes de døde. Det gir anledning til å vise den betydning vedkommende hadde, samtidig som man får anledning til å vise sine følelser direkte. I slike sammenhenger må man påse at barna ikke glemmes
• Etter arbeidsulykker eller andre dødsfall, blir man ofte spurt om etterlatte bør se de døde (syning). Det oppstår lett problemer om avdøde har mange stygge skader. Som regel bør man gi råd om syning fordi det vil redusere følelsen av uvirkelighet, og det vil lette sorgarbeidet. Etter rådgivning må avgjørelsen tas av de pårørende selv. Det er viktig med gode forberedelser, god informasjon, følge og støtte under syningen. Det må være anledning til å bearbeide inntrykkene etterpå. Ofte er muligheten for berøring like viktig som selve syningen

Ved ran og vold

• "Bedriftsmodellen" må tilpasses. Se veiledningen Vold og trusler

Ved suicid

• Den store hyppighet av selvmord i samfunnet inkluderer også arbeidslivet. Se veiledningen Selvmord og arbeidslivet

Ved dødsfall på jobb

• Leder bør ta initiativ til samling med ansatte for markering med minneord, tenning av lys mv. Om mulig bør familien til den døde inviteres til å delta.

Informasjonsmøte om stressreaksjoner

• Dette informasjonsmøtet kan være en del av ledelsens informasjonsmøte første dag
• Forsøk å samle alle som har vært direkte berørt av krisen eller ulykken
• Selv om mange av dem som har opplevd en traumatisk hendelse på arbeid vil hjem snarest mulig, forsøk å få med de fleste berørte
• Det er frivillig å delta
• Gjennomgå de normale stressreaksjoner og hva som kan forventes av reaksjoner
• Gi enkle råd, berør praktiske problemer og informer om hvor man kan henvende seg ved behov
• Utlever gjerne skriftlig informasjon som også familie og pårørende kan lese ( vedlegg 3 )

Group stress debriefing (GSD)

• Dette er et spesielt møteopplegg for grupper av høyt selektert innsats- og helsepersonell som har vært i innsats under kritiske hendelser, og som er briefet før innsatsen. Gruppemøtene har sine særtrekk. Her mobiliseres samhold, styrke og fellesskap, samtidig som man gjennomgår det inntrufne. Kun kompetente fagpersoner skal holde dette.
• Ingen stimulering til gjennomgang av tanker, følelser og reaksjoner hos innsatspersonellet kort tid etter hendelsen. Dette kan forverre den naturlige tilhelingsprosessen.

Hjelp til pårørende i sorg

• Finn en kontaktperson, etabler støttegruppe eller bruk enkeltindivid. Den medmenneskelige hjelpen kan være det beste tiltaket. De etterlatte opplever ofte at omgivelsene trekker seg unna, fordi de ikke vet hva de skal si. Det viktige er ikke å si mye, men å være der - et håndtrykk kan være nok.
• Husk:
  • ta kontakt og lytt - det oppleves sjelden negativt
  • hvor direkte skal du være? - "lytt deg frem" for å finne ut av det
  • vær tålmodig, selv om du blir avvist i begynnelsen
  • hjelp til å ta avgjørelser
  • respekter ønske om å bære sorgen alene uten blomster og uten hilsener
  • gi praktisk og konkret hjelp - det varmer og avlaster
  • vis hensyn, takt og tone
  • hjelp til å komme i gang med aktivitet og arbeid er god hjelp

Gruppemøter med kollegastøtte

• Behovet for gruppemøter med informasjon, hjelp, støtte og avreagering i mindre grupper er et aktuelt tilbud den første tiden etter en kritisk hendelse.
• Hensikten med et slikt gruppemøte er å:
  • gi informasjoner om stress og stressreaksjoner
  • gi anledning til å få snakke med andre som opplevde det samme eller som "vet hvordan jeg har det"
  • gi kollegastøtte i ulike former: Informasjon, sosial støtte, veiledning, praktiske råd og direkte praktisk hjelp
• Selv om BHT etablerer møtet, skal fagpersonell ha en relativt lav profil da kollegastøtten er det viktigste her
• Deltagerne bør være de som har opplevd traumet
• Nærmeste arbeidskamerater i samme arbeidslag eller skift bør vurderes om de er med
• Deltagelsen bør være frivillig
• Det bør ikke stimuleres til gjennomgang av tanker, følelser og reaksjoner hos deltakerne kort tid etter hendelsen. Dette kan forverre den naturlige tilhelingsprosessen.

Individuell helsekontroll

• Om antall involverte ikke er for stort, er det prinsipielt gunstig med individuell arbeidshelseundersøkelse så snart som mulig (Se veiledningen Selektiv arbeidshelseundersøkelse med fokus på post-traumatiske stressreaksjoner )
• Å oppdage risikopersoner i mellomfasen etter uker eller noen måneder gjøres best ved individuelle undersøkelser der man bruker innholdet i et spørreskjema som momentliste. Man kan også gjøre spesifikke screeningsundersøkelser med bruk av eget spørreskjema
• Dersom man ikke har hatt tilstrekkelig kontakt med de rammede etter hendelsen - og om man skal være sikker - bør det skje en oppfølging i form av en screeningsundersøkelse i senfasen etter 1/2 - 1 år etter ulykken
• Husk melding om arbeidsrelatert sykdom
• Enkelte har behov for oppfølgningssamtaler fordi stressreaksjonene vedvarer - krever henvisning til spesialisthelsetjenesten:
  • Hendelsen dukker ofte opp, igjen og igjen
  • Andre får sterke minnebilder som bryter inn i bevisstheten både i våken tilstand og som mareritt i søvne
  • Noen utvikler fobi for ulykkesstedet som kan hindre arbeidsevnen
  • Mange strever med at årsak og mening med hendelsen ikke må være forgjeves, at noe kan læres slik at gjentagelse ikke skjer