Selvmord og arbeidslivet
Sist revidert:
Sist revidert av:Merete Drevvatne Bugge
Hensikten med denne veiledning er kort å beskrive og belyse:
- hvordan man kan bidra med suicidforebyggende arbeid i virksomheten
- hvilke oppgaver bedriften og BHT bør ha når det har skjedd en selvmordshandling hos en av de ansatte
- forhold i arbeidsmiljøet som kan øke risikoen for suicid hos sårbare individer
- kjennetegn hos personer som har selvmordsrisiko
Ved mistanke om selvmordsfare hos en ansatt er det viktig å henvise vedkommende til kompetent helsepersonell.
I 2021 ble det registrert 658 selvmord i Norge. Tallet har vært ganske stabilt de siste 20 årene. Det er 2-3 ganger så mange menn som kvinner som tar sitt liv. Median alder for selvmord er 47 år, det vil si at halvparten er eldre og halvparten yngre enn 47 år. Det er vanlig å anta at det er 10 ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord. Selvmordsforsøk er vanligere hos kvinner enn hos menn.
Risikoen for selvmord er nær knyttet til psykisk lidelse og alkohol/rusmisbruk. Det å stå uten arbeid er en selvstendig risikofaktor 2-3. Likevel kan arbeidsplassen være en utløsende eller medvirkende årsak til selvmord.
Økende ressurser til psykisk helsevern har ikke vist seg å påvirke selvmordsforekomsten i Norge 3.
Inntreffer det et selvmord på en arbeidsplass, vil svært mange arbeidskamerater bli berørt av problemene
- Overtallighet
- Konflikter med leder eller kolleger
- Mobbing
- Arbeidsbelastning og stress
- Lav sosial støtte
- Høy turnover
- Mye ansvar
- Ensformig arbeid
- Omstillinger på arbeidsplassen
- Ubekvem arbeidstid
- Overtid
- Vakt- og skiftarbeid
- Reisevirksomhet
- Alvorlig psykisk lidelse, særlig depresjon
- Tidligere selvmordsforsøk
- Rusavhengighet
- Brudd eller konflikt i nær relasjon
- Alvorlig somatisk sykdom
- Stress og utbrenthet
- Konflikt mellom arbeid og familieliv
Hovedbudskap ved vurdering av selvmordsrisiko hos en ansatt
- Kjenne de viktigste risikofaktorene for selvmord
- Henvise til kompetent helsehjelp
- Sett det psykososiale arbeidsmiljøet på dagsordenen
- Et godt samarbeid mellom ledelse og ansatte er nødvendig
- Ved større omstillinger i virksomheten bør det foretas en risikovurdering og utarbeides en beredskapsplan for ivaretakelse av enkeltpersoner
- Det bør utarbeides rutiner for oppfølgnig av kriser, inklusive en arbeidstakers død, herunder suicid (se nedenfor)
- Begrense
- alkoholservering i bedriftssamlinger
- tilgang til medikamenter i førstehjelpsskap
- tilgang til våpen
- Bedriftshelsetjenesten kan bidra med råd og veiledning
Virksomhetens leder, kolleger, BHT eller andre bør identifisere risikopersoner så tidlig som mulig, for å forebygge en katastrofal utvikling.
- Virksomheten bør i samråd med BHT vurdere hvordan arbeidsmiljøundersøkelser, medarbeidersamtaler, arbeidshelseundersøkelser og andre arbeidsmiljøtiltak kan brukes for å komme i kontakt med spesielt sårbare arbeidstakere
- Leder bør ta "Den nødvendige samtalen " når det er mistanke om faresignaler hos noen av virksomhetens medarbeidere.
- Ledere bør informeres om risikofaktorer og tegn som depressive reaksjoner ved stressreaksjoner og utbrenthet og i forbindelse med AKAN-saker. Leder bør vite når det er hensiktsmessig å kontakte BHT.
- BHT må vurdere hvilken rolle den bør ha og når kompetent helsepersonell skal benyttes for videre håndtering.
- BHTs leger og psykologer kan i vurderingen av depresjoner benytte MADRS (Montgomery and Aasberg Depression Rating Scale)
- Selvmordshandling oppleves som en meget sterk belastning for hele virksomheten. Det vil oppstå følelse av skyld, maktesløshet eller aggresjon. Det kan utvikles mange uheldige motsetninger og vonde konflikter. Spørsmålet om det har vært spesielt uheldige forhold i arbeidet kommer opp.
- Selv om man ofte betrakter en selvmordshandling som et rop om hjelp, må man være forsiktig med å lete etter syndebukker. Jakten på syndebukker blant kolleger eller ledere løser sjelden problemer
- Det kan være klokt å kontakte familien og spørre om det er ønskelig at representanter fra bedriften deltar i begravelsen, at det blir holdt en minnetale.
- Samtale med kolleger
- Ledelsen bør ta initiativ til en samtale med kolleger om det som har skjedd, gjerne med bistand fra BHT. Det må avklares om slike samtaler er aktuelle bare for de aller nærmeste eller om hele arbeidsenheten skal være med.
- Gruppemøte med de nærmeste arbeidskamerater
- Virksomheten med eventuell bistand fra BHT bør vurdere om de aller nærmeste arbeidskamerater bør samles til et gruppemøte. Man bør vektlegge informasjon, rådgivning og oppfølging
- Videre kontakt med de etterlatte bør vurderes
- MADRS - informasjon, brukerveiledning og skjema
- FHI. Selvmord og selvmords-forebygging www.fhi.no
- Schneider B, Grebner K, Schnabel A et al. Impact of employment status and work-related factors on risk of completed suicide. A case-control psychological autopsy study. Psychiatric Research 2011;190:265-70 PubMed
- Johannessen HA, Dieserud G, Claussen B, Zahl PH. Changes in mental health services and suicide mortality in Norway: an ecological study. BMC Health Serv Res 2011;11:68. PubMed
- Routley VH, Ozanne-Smith JE. Work-related suicide in Victoria, Australia: a broader perspective. International Journal of Injury Control and Safety Promotion 2012;19:131-4 PubMed
- Värnik P, Sisask M, Värnik A et al. Validity of suicide statistics in Europe in relation to undetermined deaths: developing the 2-20 benchmark. Injury Prevention 2011 doi 10.1136/injuryprev 2011-040070
- JB Borgen Statistisk sentralbyrå 2009 Yrke og dødelighet
- Mustard CA, Bielecky A, Etches J et al. Suicide mortality by occupation in Canada, 1991-2001. Canadian Journal of Psychiatry 2010;55:369-76 PubMed
- Helsedirektoratet Temaside om selvskading og selvmord www.helsedirektoratet.no
- Retterstøl N. Selvmord. Universitetsforlaget, 1995.
- Mehlum L (Red.). Tilbake til livet. Høyskoleforlaget AS, 1999.
- Einarsen S. Mobbing i arbeidslivet: Det gode arbeidsmiljø. Fagbokforlaget
- Merete Drevvatne Bugge, avdelingsoverlege, STAMI
- Lise Sørbø, spesialist i arbeidsmedisin og overlege i Arbeidstilsynet
Tidligere fagmedarbeidere
- Arne Sund, professor, dr. med.
- Marit Skogstad, spes. i arbeidsmedisin, overlege, dr. med. STAMI
- Monica Skorstad, psykolog, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
- Arve Lie, spes. i arbeidsmedisin, overlege, STAMI
- Trond Heir, spes. i psykiatri, overlege, dr. med., Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
- Lars Weisæth, professor, dr. med., Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress