Hopp til hovedinnhold

Skiftarbeid og utvidet arbeidstid

Sist oppdatert: Sist revidert:
Sist revidert av:
  • Hensikten med veiledningen er å gi en oversikt over kunnskapsstatus vedrørende helseeffekter knyttet til arbeidstidsordninger
  • Dette vil kunne gi et grunnlag for risikovurdering i virksomheten
  • Veiledningen kan også gi grunnlag for innspill til virksomhetens planlegging av skiftordninger
  • Normalarbeidstid: 8 timer/dag, 5 dager/uke, 48 uker/år, på dagtid (ca. kl. 8-16)
  • Uvanlig arbeidstid kan være:
    • Forlengelse av arbeidsdagen utover 8 timer
    • Arbeid på uvanlige tidspunkter (kveld, natt, helg)
    • Varierende arbeidstid
    • Komprimert arbeidstid (40-timers uke fordelt på færre enn 5 arbeidsdager)
  • Skiftarbeid kan klassifiseres på forskjellige måter:
    • Permanent eller roterende skiftarbeid (fast på en type skift, eller alternerende mellom forskjellige skift)
    • Kontinuerlig eller diskontinuerlig skiftarbeid (arbeid alle dager i uken, eller med fri i helgene eller søndag)
    • Med eller uten nattarbeid (arbeid mellom kl. 21 og 06)
  • Skiftrotasjon:
    • Skiftene kan være foroverroterende (morgen-ettermiddag-natt) eller bakoverroterende (natt-ettermiddag-morgen)
    • Rotasjonshastigheten kan være hurtig (f.eks kun ett morgenskift, ett ettermiddagsskift osv. etter hverandre) eller langsom (f.eks. morgenskift en uke av gangen)

I dette avsnittet gjengis et utdrag av konklusjonene fra rapporten Arbeidstid og helse. Oppdatering av en systematisk litteraturstudie (STAMI-rapport 1/2014) 

I denne rapporten evalueres betydningen av eksponeringene skift/nattarbeid og lange arbeidstider med hensyn på utfall av typen helse, sikkerhet og funksjon

For kreft som helseutfall er konklusjonene fra IARCs monografiarbeid om "Carcinogenicity of night shift work"  (Juli 2019) tatt med.

  • Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvens av endret døgnrytme
  • Søvnvansker påvirker funksjon og sikkerhet
  • Forverres med lange arbeidsøkter og med tidlig start på morgenskiftet
  • Å jobbe lange arbeidsøkter ofte, øker risikoen ytterligere
  • Lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig med nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon
  • Økt risiko for feilhandlinger
  • Komplisert og nøyaktighetskrevende arbeid bør legges til dagtid og utenom lange arbeidsøkter
  • Overgang fra flere nattskift til dagskift er forbundet med større ubehag enn overgang fra dag- til nattskift
  • Bakoverroterende skift, med mindre enn 8 timer mellom to skift, er ekstra uheldig
  • Lang arbeidstid, nattarbeid og roterende skift påvirker sikkerhet og skader/ulykker i arbeidslivet
  • Arbeidstid over 8 timer gir økt risiko for ulykker, og med en økende effekt utover i arbeidstiden
  • Nattarbeid alene gir også økt risiko
  • Roterende skiftarbeid gir høyere risiko enn fast nattskift, med bakoverroterende skift som den mest uheldige ordningen
  • Det er negative psykiske effekter knyttet både til lange arbeidstider og til nattarbeid
  • Det er påvist en dobling av risikoen for depressive lidelser og angst ved lange arbeidsdager eller arbeidsuker, og ytterligere økning av risikoen dersom det ofte arbeides mange timer per uke
  • Bakoverroterende skift ser ut til å gi flere negative effekter enn foroverroterende skift
  • Skift- og nattarbeid i kombinasjon med lav innflytelse på egen arbeidstid, ser ut til å gi dårligere mental helse
  • De negative virkningene av skiftarbeid kan reduseres dersom man har muligheten til å tilby fleksible løsninger
  • Lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdom
  • Lange arbeidsøkter ser dessuten ut til å øke risikoen for død av hjerte- og karsykdommer

I sammendraget  fra International Agency for Research on Cancer (IARC)s monografi 124 om "Carcinogenicity of night shift work" konkluderes det med at:

  • På grunnlag av begrenset evidens fra studier av mennesker, tilstrekkelig evidens for kreft fra dyrestudier, og sterk mekanistisk evidens i dyrestudier klassifiseres nattskiftarbeid i gruppe 2A "probably carcinogenic in humans"
  • Det er begrenset evidens fra epidemiologiske studier for at nattskiftarbeid forårsaker kreft i 
    • Bryst
    • Prostata
    • Tykktarm

Det er ikke tilstrekkelig kunnskap til at man kan trekke konklusjoner om kreftrisiko av lange arbeidsdager.

  • Det er vist en mulig moderat forhøyet risiko for utfallene senabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet ved skiftarbeid, og først og fremst nattarbeid.
  • Det er funnet en sammenheng mellom både lange arbeidstider og skiftarbeid og risiko for lav fødselsvekt.
  • Hverken lange arbeidstider eller skiftarbeid ser ut til å påvirke svangerskapskomplikasjoner som høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning.
  • Det er vist noe økt risiko for subjektive muskel- og skjelettplager, både ved lange arbeidsøkter og natt- og skiftarbeid
  • Det synes å være en sammenheng mellom skiftarbeid som inkluderer nattarbeid, og subjektive plager relatert til mage- og tarmsystemet, men det finnes få studier av god kvalitet. Det er begrensede holdepunkter for en sammenheng mellom skiftarbeid og magesår
  • Skift- og nattarbeid ser ut til å øke risikoen for diabetes
  • Studier som sammenlikner resultatene for ulike aldersgrupper, viser sjelden klare forskjeller
  • En årsak kan være at eldre arbeidstakere som fortsatt arbeider skift, er de som tåler det best. Dette støttes av resultat fra enkelte studier som viser at de eldste arbeidstakerne har bedre psykisk helse og færre skader enn de yngre, og studier som viser lavere gjennomsnittsalder blant skiftarbeidere enn blant dagarbeidere
  • Det finnes likevel studier som konkluderer med at eldre arbeidstakere takler nattskift dårligere, med dårligere funksjon under nattarbeid enn yngre, og/eller at eldre må tilbys flere tilpasninger til arbeid om natten enn sine yngre kolleger
  • Forholdsvis få artikler undersøker om konsekvenser av skiftarbeid varierer mellom kvinner og menn. En del av studiene omhandler bare, eller hovedsakelig, arbeidstakere av ett kjønn, enten fordi studert arbeidsplass hovedsakelig omfatter et kjønn (lastebilsjåfører, stålverksansatte, sykepleiere) eller pga utfallet (prostatakreft, brystkreft, svangerskapskomplikasjoner).

Studiene omfatter en rekke ulike arbeidstidsordninger, både av skift-/nattarbeid og lange arbeidstider, men er imidlertid ofte mangelfullt beskrevet.

  • Lange arbeidsøkter kan fungere bra, hvis det ikke blir mange på rad, og det legges inn tilstrekkelig med hvilepauser
  • Lange arbeidsøkter kan være en stor påkjenning, for eksempel i kombinasjon med nattarbeid, eller hvis arbeidet innebærer store fysiske eller psykiske belastninger
  • Personer som ofte arbeider lange arbeidsuker har større risiko for søvnproblemer og psykiske problemer
  • Nattarbeid er generelt mye mer belastende enn dagarbeid
  • Foroverrotasjon er å foretrekke framfor bakoverrotasjon
  • Tidlig start på morgenskiftet øker risikoen for søvnproblemer
  • Flere nattskift på rad gir bedre funksjon enn skiftordninger med hurtigere rotasjon
  • På den annen side indikerer studier av nattarbeid og kreftrisiko at mange nattskift på rad gjennom flere år, øker risikoen for brystkreft
  • En skiftordning som er gunstig med tanke på én type utfall, kan altså samtidig være uheldig med tanke på en annen
  • BHT kan bistå virksomheten i en risikovurdering av arbeidstiden. Her vil det være viktig å få oversikt over hvor mange som jobber skift eller har utvidet arbeidstid, hva slags type skift og rotasjonsordninger. Bruk av kjemikalier i kombinasjon med lange skift kan gi en endring av eksponeringsgraden, og endret døgnrytme kan også påvirke kjemikalienes virkning på kroppen (døgnvariasjon i metabolismen).
  • Ifølge Arbeidsmiljølovens § 10.11  (8) skal arbeidstakere som hovedsakelig utfører arbeid om natten tilbys helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom.
    • Mange BHTer har valgt å gjennomføre helsekontrollen som en gruppesamtale hvor ansatte som arbeider skift i fellesskap kan diskutere viktige problemstillinger (kosthold, søvnhygiene, planlegging av turnus (f.eks. ikke bakoverroterende skift)), og hvor BHT kan gi råd om hvordan arbeidet kan tilrettelegges for å redusere risiko for sykdom eller skade
    • Etter gruppesamtalen kan enkeltindivider som har behov for det få tilbud om konsultasjon
  • Arbeidstilsynets temaside om arbeidstid 
  • Arbeidstilsynets temaside om nattarbeid  - her også om fritak fra nattarbeid
  • Merete Drevvatne Bugge, Overlege, STAMI