Vold og trusler på arbeidsplassen

Å bli utsatt for vold og trusler kan oppleves som svært belastende og føre til alvorlige konsekvenser for arbeidstakere både fysisk og psykisk. Hensikten med denne veiledningen er å beskrive hva BHT kan gjøre for arbeidstakere som er direkte eller indirekte berørt av vold og/eller trusler på arbeidsplassen.

• Det er knyttet usikkerhet til nytteverdien av å selektere arbeidstakere til risikoutsatte yrker, men det kan være av verdi hvis det undersøkes på de riktige faktorer.
• Det anbefales at virksomheter med arbeidstakere som har utsatte yrker, som politi og brannfolk, har regelmessig trening i håndtering av faresituasjoner og konflikthåndtering.
• Trening i krisehåndtering er også vesentlig på arbeidsplasser der risikoen i mindre grad er akseptert/forventet, eksempelvis ansatte i kiosker som kan være ransutsatte.
• Det er godt erfaringsmessig grunnlag for å hevde at trening i stressmestring er et effektivt forebyggende tiltak.

• Målsetting ved akutt stresshåndtering
  • Komme tilbake til full aktivitet og funksjon
  • Vinne tilbake atferdsmessig og emosjonell kontroll
  • Gjenopprette mellommenneskelig kontakt og kommunikasjon
• Grunnleggende behov som må vektlegges
  • Redusere eksponering for stress (finne et trygt sted)
  • Gjenopprette fysiologiske behov (mat, drikke, hygiene)
  • Ha informasjon/orientering om situasjonen tilgjengelig
  • Lokalisere støttespillere (familie, venner, arbeidskolleger, leder)
  • Støtte og styrke evnen til å fatte håp
• Tilrettelegging for raskt å vende tilbake til arbeid har også vist seg å være helsefremmende. Det er ofte bedre for ansatte å bli i arbeidsmiljøet istedenfor å bli sendt rett hjem, alternativt kan den ansatte tilbakeføres til arbeidslivet så raskt som mulig etter hendelsen.
• Å oppleve støtte fra arbeidsgiver og kollegaer har stor betydning
• Det anbefales å ha en kriseberedskap ved arbeidsplassene med en leder som har kompetanse i krisehåndtering og et team som er trent for dette.
• Psykologisk debriefing i form av enkeltstående samtaler kort tid etter eksponering har ingen eller i verste fall negativ effekt. Man finner heller ikke holdepunkter for at debriefing gitt over flere ganger reduserer psykologisk stress eller forebygger posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det viktige er å finne ut hvilke individer som trenger videre hjelp og behandling.

• I tilfelle av en alvorlig stressbelastning på arbeidsplassen er det viktig å identifisere personer som står i fare for å utvikle høy grad av PTSD-symptomer. Ved mistanke om PTSD-utvikling bør den ansatte henvises til spesialist med kompetanse på området.
• Vold er krenkende for individet og bidrar til å skape mistro og frykt overfor andre mennesker, som igjen kan disponere for sosial isolasjon
• Bedriftshelsetjenesten kan, i tilfeller der ansatte har blitt utsatt for alvorlig stressbelastning, sende ut et spørreskjema med punktene nedenfor. Eventuelt kan skjemaet utformes som et personlig intervju med dem som har vært involvert i hendelsen.
  • Skjemaet eller intervjuet kan administreres ca. tre måneder etter en hendelsen, og spørreskjemaet besvares med «Ja eller Nei–svar».
  • Man stiller den ansatte spørsmål om:
    • søvnproblemer
    • mareritt om hendelsen
    • depresjon, føler seg nedtrykt
    • skvettenhet ved lyder og brå bevegelser, tendens til å isolere seg fra andre
    • økt irritabilitet - ustabile følelser
    • dårlig samvittighet, skyldfølelse, selvbebreidelse
    • frykt for ulykkesstedet eller liknede steder
    • anspenthet i kroppen