Hopp til hovedinnhold

Risikovurdering

Sist oppdatert: Sist revidert:
Sist revidert av:
  • Denne veiledningen er utarbeidet med tanke på å tydeliggjøre
    • på hvilken måte bedriftshelsetjenesten (BHT) kan bistå arbeidsgiver i forbindelse med risikovurdering av arbeidsmiljøet
    • hvilke forutsetninger som må ligge til grunn, og
    • hvilken kompetanse som bør kunne forventes av BHT
  • Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, § 7-1  stiller krav om at arbeidsmiljøet i virksomheten blir vurdert ved planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av arbeidet i enhver virksomhet. Arbeidsgiver har ansvar for at dette blir gjort.
  • I § 13-2  i samme forskrift gjøres det klart at BHT skal bistå arbeidsgiver i dette arbeidet.
  • Arbeidstilsynet har utarbeidet noen utmerkede temasider om risikovurdering  som beskriver formålet med risikovurderingen, og skisserer de enkelte elementer i prosessen. Vi anbefaler at disse temasidene benyttes som en mal for arbeidet.
  • Den foreliggende veiledningen vil ha en mer praktisk vinkling, og med et spesielt blikk på BHTs rolle.
  • Risikovurdering er en prosess, og ansvaret for risikovurderingen er arbeidsgivers.
  • Lovgiver forutsetter imidlertid at arbeidsgiver har begrenset kompetanse knyttet til de risikoforhold som virksomheten utsetter sine arbeidstakere for.
  • Dette medfører igjen at arbeidsgiver ikke kan forventes å besitte egen kompetanse til å identifisere alle sine aktuelle risikoelementer, gjennomføre risikovurdering, anvise og prioritere tiltak.
  • Det er derfor innført påbud om at virksomheter skal knytte seg til en godkjent BHT når risikoforholdene tilsier dette.
  • BHT kan bistå i mange faser av prosessen, og kan mange ganger være helt essensiell for at risikovurderingen skal komme i mål, men det er viktig å ha klart for seg at produktet er arbeidsgivers.
  • Det kan forventes at BHT skal bidra med målrettede leveranser som følge av virksomhetens risikovurdering.
  • Ved oppstartsmøte med en ny kunde i BHT, er en grovkartlegging og risikovurdering av virksomheten et nødvendig grunnlag for hvordan BHT skal bistå virksomheten i det videre forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.
  • Det er en naturlig og sentral oppgave for BHT å oppfordre til og tilby sin assistanse til dette.
  • Det anbefales at det i kontrakten mellom ny virksomhet og BHT inkluderes en oppdragstid til grovkartlegging og initiell farevurdering som ledd i kommende risikohåndteringsarbeid.
  • Ved avtale om årlig bistand fra BHT vil risikovurderingen gi grunnlag for å prioritere områder det bør arbeides spesielt med i den kommende tiden.
  • Handlingsplanen som utarbeides på bakgrunn av risikovurderingen bør ta sikte på å håndtere risiko som ikke (enkelt) kan elimineres gjennom tiltak som er gjennomførbare uavhengig av tekniske og økonomiske begrensninger. I organiseringen av risikoarbeidet bør man ta dette inn over seg og legge opp arbeidet slik at tiltaksforslag tidsmessig spiller inn mot virksomhetens prioriteringssystemer, der både AMU og de årlige budsjettprosesser er sentrale virkemidler.
  • Det kan by på utfordringer når en gammel BHT-kunde for første gang blir forelagt lovpålegg om grovkartlegging og risikovurdering av virksomheten, som nødvendig grunnlag for hvordan BHT skal bistå virksomheten.
  • Vis til nytteverdien av å få god oversikt over virksomhetens risikobilde før prioritering av etterfølgende leveranser, for å få best mulig effekt av arbeidet.

Det er også mulig å bruke STAMIs rådgivingstjenester i en initiell fase av forberedelse; bht-support@stami.no for generell risikovurdering, graviditet@stami.no for spørsmål om gravide i arbeid. Se også egen veiledning om risikovurdering av gravides arbeidsmiljø.

  • Grovkartlegging av virksomheten bør gjennomføres hvis det er mer enn 3 år siden sist eller det tidligere ikke er utført. En måte å innlede grovkartleggingen på, er å gjennomføre et formøte der det diskuteres hvilke arbeidsmiljøområder som er vesentlige for virksomheten i et overordnet perspektiv. Dette møtet vil naturlig rette seg mot virksomhetens behov og være påvirket av erfaringer ledelse og ansattes representanter allerede har gjort i egen virksomhet.
  • Deltagere i en risikovurdering skal være en representant for virksomhetens øverste ledelse og en for de ansatte, gjerne verneombudet. En risikovurdering som er gjennomført uten medvirkning fra ansattes representanter er etter regelverket ikke en godkjent risikovurdering, og vil ikke bli godkjent ved tilsyn av Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter.
  • BHT kan med sin bransjekunnskap fra et helse- og arbeidsmiljøperspektiv stille spørsmål og bidra til å rette oppmerksomheten mot uheldige sider ved arbeidsmiljøet som virksomheten ikke er seg bevisst.
  • BHT kan også, med sin kompetanse, kunne bidra til en mer balansert vurdering av risikoforhold enn virksomheten er i stand til selv. Slik kan målrettede tiltak settes inn der det er behov for det, mens generelle tiltak utfra en "føre var"-tenkning kan reduseres.

Grovkartlegging er en orienterende runde i virksomheten med tanke på positive og negative arbeidsmiljøfaktorer og muligheten for faremomenter som f.eks. håndtering av helsefarlige kjemikalier eller aktiviteter med ulykkes- eller skadepotensial.
Her vil man se på omgivelsene og arbeidsprosessene og snakke med ansatte om deres arbeidssituasjon.

Etter grovkartleggingsrunden er det viktig å risikovurdere forholdene:

  1. Hva er i orden?
  2. Hva kan gå galt?
  3. Hva kan og bør utbedres umiddelbart?
  4. Hvilke områder og eksponeringer i virksomheten bør gjøres til gjenstand for en mer grundig gjennomført risikovurdering og risikohåndtering?

Det videre arbeidet med risikovurdering bør fokusere på pkt 4. over. Forholdene som påpekes i grovkartleggingen kan med fordel sjekkes på årlig basis eller annet intervall som virksomhetens samarbeidsorganer beslutter (AMU, leder/verneombud, leder/ansattrepresentant i små virksomheter).

Vi anbefaler bruk av malene fra Arbeidstilsynet , for grovkartlegging og i den videre oppfølging av risikoforhold, risikovurdering og risikohåndtering.

Med utgangspunkt i grovkartleggingen går man videre med en grundigere risikovurdering på de områdene der et mulig farepotensial ble identifisert.

Trinn 1. Hva kan gå galt

Risikovurderingen skal dekke alle de følgende arbeidsmiljøområdene. Det er lenket til sjekklister og sider hvor man kan finne mer informasjon:

Arbetsmiljöverkets checklister  - dekker en rekke områder

Trinn 2. Hvor ofte kan det skje?

Trinn 2 i risikovurderingen er å anslå antatt hyppighet for en hendelse.

  • Her vil man bygge på virksomhetens egen erfaring, registrering av hendelser og ulykker, og en vurdering av forholdene som er observert under kartleggingsrunden. Rutiner, sikkerhetskultur, vernetiltak må tas inn i vurderingen.
  • BHT kan bidra med sin erfaring fra andre, lignende virksomheter.
  • Det er vanlig å klassifisere antatt hyppighet (sannsynlighet) i fire eller fem kategorier.

Trinn 3. Hva er konsekvensen hvis det skjer?

  • BHTs kunnskap om helseeffekter er viktig på dette trinnet av risikovurderingen.
  • Dette kan gjelde alt fra psykologiske effekter av utydelig ledelse til virkningen av arbeid over skulderhøyde eller langtidseffekter av kjemikaliepåvirkning.
  • Effekten av eksponering for sårbare grupper (f.eks gravide) må vurderes spesielt
  • Det er vanlig å klassifisere konsekvens i fire eller fem kategorier.

Trinn 4. Vurdering av risiko

  • For trinn 4 er det vanlig å bruke en form for risikodiagram, som virksomhetene ofte har sin egen versjon av. Essensen i disse diagrammene er å gjøre en samlet vurdering av sannsynlighet og konsekvens for hver enkelt forhold, og utfra dette få et inntrykk av hvor det er viktig å gjøre tiltak og hvilke risikoforhold det er mest om å gjøre å utvikle tiltak mot.
  • Enkelte virksomheter benytter slike diagrammer nærmest matematisk; dvs. gi samme verdi til samme grad av sannsynlighet og konsekvens, multiplisere cellene og sette opp en prioritert liste utfra verdien i cellen.

  • Vi vil anbefale en noe mer nyansert tilnærming:
    • Hvis man konkluderer med at et forhold har grad 4 både på sannsynlighet og konsekvens må dette selvsagt prioriteres.
    • Lavthengende frukter bør plukkes umiddelbart. Det vil si at det i mange tilfeller kan være svært nyttig å iverksette enkle tiltak som man ser mangler selv om disse ikke ville komme høyt på en matematisk basert prioriteringsliste. Dette kan ha en god effekt både på trivsel og produktivitet, og man kan fjerne det fra handlingsplanen.
    • Et forhold med grad 4 sannsynlighet (svært ofte) og grad 2 konsekvens (mindre alvorlig) kan være viktigere å prioritere enn et forhold med grad 2 sannsynlighet (sjelden) og grad 4 konsekvens (svært alvorlig).

Trinn 5: Hvordan redusere risikoen?

  • Tiltak for å redusere risiko kan være mangeartet, som opplæring, substituering, tekniske tiltak og hjelpemidler.
  • Her vil det være aktuelt å spille på alt BHT har av kompetanse, og i endel tilfeller må det brukes teknisk kyndig personell for å utrede og evt. planlegge iverksetting av tiltak(ene).
  • Det bør settes opp en handlingsplan med angivelse av ansvar og tidsfrist for hvert handlingspunkt, gjerne i kronologisk rekkefølge.
  • Både kortsiktige og langsiktige tiltak kan tas inn i handlingsplanen.
  • Handlingsplanen kan ha konkrete handlingspunkter eller også problemidentifisering som krever nærmere undersøkelser og vurderinger før det er klart hvilke tiltak som skal utvikles.

Trinn 6: Gjennomføre tiltak og ny gjennomgang

En grunnleggende del av en risikovurdering vil være en gjennomgang av utfallet av forrige risikovurdering, og en evaluering av de tiltak som da ble iverksatt. Viktige spørsmål vil være:

  • Ble tiltakene som var satt opp på handlingsplanen gjennomført?
  • Bidro tiltakene til å løse problemet?
  • Må det gjøres noe mer eller noe annet?
  • Har det oppstått nye problemer i etterkant av tiltakene?

I et systematisk HMS-arbeid vil risikovurdering inngå som en naturlig del. En vanlig måte å fremstille dette på, er HMS-hjulet, hvor planlegging, kartlegging, risikovurdering, oppfølgning og evaluering gjentas i sykler. 

  • Arbeidsmiljøloven §§ 4-1  og 4-2 
  • Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kap. 7 
  • Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §13-2 
  • Forskrift om utførelse av arbeid kap. 23 
  • Merete Drevvatne Bugge, Overlege, STAMI
  • Karl-Christian Nordby, Overlege, STAMI
  • Lise Sørbø, Fagsjef/Bedriftsoverlege, Stamina Helse