Hopp til hovedinnhold

Risikovurdering av gravides arbeidsmiljø

Sist oppdatert: Sist revidert:
Sist revidert av:
  • Gi en oversikt over arbeidsgivers ansvar for risikovurdering og tilrettelegging av arbeidsplassen for å hindre forplantningsskader, og hvordan BHT kan bistå arbeidsgiver
  • Gi et grunnlag for å risikovurdere arbeidsplassen med tanke på at gravide skal kunne arbeide der uten risiko for seg selv eller barnet
  • Gi et grunnlag for å rådgi den enkelte gravide og arbeidsgiver om tilrettelegging av arbeidsplassen slik at den gravide skal kunne fortsette i jobb utover i svangerskapet
  • Gi generelle prinsipper for håndtering av risiko for skade på kjønnsceller

Forskrift om utførelse av arbeid har et eget kapittel (kap 7 ) om arbeid med fare for forplantningsskader. Hovedtrekkene i dette kapittelet er følgende

  • Risikovurdering
    Arbeidsgiver skal (uavhengig av om det arbeider gravide ved virksomheten eller ikke) ha oversikt over om det er påvirkninger i arbeidsmiljøet som kan gi risiko for forplantningsskader. (§ 7-1 )

  • Informasjon
    Dersom det er slike påvirkninger i arbeidsmiljøet, skal aktuelle arbeidstakere informeres om dette. Dette gjelder også ved ansettelse. (§ 7-2 )

  • Verne- og sikkerhetstiltak
    Hvis det ikke er mulig å fjerne de forplantningsskadelige eksponeringsfaktorene, skal nødvendige verne- og sikkerhetstiltak iverksettes. Gravide og ammende må ikke settes til arbeid som kan gi risiko for forplantningsskade. (§ 7-3 )

  • Dokumentasjon dersom tilrettelegging ikke er mulig
    Hvis det ikke er mulig å tilrettelegge eller omplassere den gravide slik at risiko for forplantningsskade elimineres, skal arbeidsgiver dokumentere dette skriftlig
    (§ 7-4 )

Enhver arbeidsplass som har ansatte som er gravide eller kan tenkes å bli gravide bør ha en gravidepolitikk. Viktige momenter i denne politikken er:

  • Dersom det er forhold ved arbeidsplassen som vil kunne innebære en risiko for den gravide eller barnet, skal aktuelle ansatte informeres om dette, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes allerede når graviditet planlegges
  • Ved kjent graviditet skal det avholdes en trepartsamtale med den gravide, leder og BHT, hvor det avklares hvorvidt tilrettelegging må iverksettes.
  • Hvis man kan skape et arbeidsmiljø som er trygt for den gravide og fosteret, vil dette innebære en ekstra forsikring mot uheldig eksponering også for de andre ansatte (Den gravide som arbeidsmiljøets «kanarifugl»)

Dersom arbeidet innebærer eksponering som kan innebære risiko for skade på kjønnsceller, bør arbeidsplassen iverksette tiltak for å beskytte alle som kan tenkes å bli foreldre (både far og mor).

  • Arbeidsgiver har plikt til å risikovurdere arbeidsplassen med tanke på forplantningsskadelige arbeidsmiljøfaktorer. Som ved annen risikovurdering, skal arbeidsgiver sørge for at ansattes representant medvirker i risikovurderingen. Arbeidsgiver vil sjelden ha den kunnskap som er nødvendig for å gjøre slike vurderinger, og det vil være en viktig oppgave for BHT å bistå virksomheten i dette arbeidet.
  • For å kunne risikovurdere trenger man kunnskap om skadevirkninger av de eksponeringer man vurderer. Denne kunnskapen endrer seg stadig med ny forskning, og vi kan ikke gi en utfyllende oversikt over potensielle risikoforhold. I det følgende vil vi derfor anslå noen generelle prinsipper samt overordnede eksponeringsforhold som bør inkluderes i risikovurderingen. Se også oversikten over ressurser, hvor man kan finne mer kunnskap.
  • I vurdering av kjemisk arbeidsmiljø plikter arbeidsgiver å ha sikkerhetsdatablader for de kjemiske produktene som brukes på arbeidsplassen. Slike datablad vil være det viktigste utgangspunktet for identifisering av risiko. Stoffer som er KMR (Kreft/Mutagen/Reproduksjon) risikomerket, skal den gravide i utgangspunktet ikke eksponeres for, selv om det finnes unntak.
    • Ved vurdering av tilretteleggingstiltak må det avklares om opptak skjer ved hudkontakt eller innånding
  • Mange produkter som inneholder organiske løsemidler er ikke KMR-merket, men man bør likevel ta større hensyn under graviditet enn ellers. En tommelfingerregel er at gravide ikke bør eksponeres for over 1/10 av grenseverdien for løsemiddelet. Noen løsemidler er merket som fosterskadelige, og skal derfor vurderes enda strengere
  • Legemidler – cytostatika, narkosegasser
  • Plantevernmidler
  • Giftige gasser
  • Tungmetaller
  • Smittefaktorer (barnehaver, helsesektor)
  • Parvovirus
  • Toxoplasma
  • Røde hunder
  • HIV
  • Hepatitt
  • Ioniserende stråling
  • Høye temperaturer
  • Lave oksygennivåer
  • Støy
  • Dykking
  • Tunge løft, fysisk tungt arbeid
  • Vibrasjon
  • Langvarig stående stilling
  • Arbeid som krever bruk av tungt verneutstyr
  • Skift / nattarbeid
  • Tidspress
  • Lange reiser

For noen arbeidsmiljøpåvirkninger vil det være nødvendig å tilrettelegge for en absolutt nulleksponering for gravide. Men for de fleste eksponeringer vil det være aktuelt å gjøre en individuell vurdering. En samtale med nærmeste leder, hvor BHT deltar, vil som regel bidra til å avklare hvilke oppgaver den gravide bør unngå, og hvilke som kan utføres, evt. med tilrettelegging.

  • Kjemikalier: Det er viktig å skille mellom det å «arbeide med» et kjemikalium, og det å være «eksponert for» kjemikaliet. Det er fullt mulig, med hansker og avtrekk, å arbeide med et fosterskadelig stoff, f.eks. et cytostatikum, uten å bli eksponert for det. En gravid kan godt arbeide med KMR-stoffer på et laboratorium med god tilrettelegging. Det må imidlertid også tas stilling til annen aktivitet som foregår i samme rom.
  • Ergonomi: Fysisk tungt arbeid og langvarig stående stilling vil kunne innebære en betydelig belastning i et svangerskap. Gravide er imidlertid svært forskjellige; noen vil være preget av kvalme og tretthet mens andre er friske og i god fysisk form. Når det gjelder ergonomisk tilrettelegging er det viktig å lytte til den gravide selv, redusere belastning ved behov, og gi rom for å kunne ta pauser, evt. legge seg nedpå.
  • Støy: For støy er det to potensielle skademekanismer som må vurderes.
    • Den ene er støy som en uspesifikk stressor hvor mors distress kan være potensielt skadelig for fosteret. Dette vil være en individuell vurdering og kan ikke generaliseres da toleransen for dette er varierende.
    • Den andre er potensiale for hørselsskade hos fosteret. Etter uke 24 er fosterets høreorgan så utviklet at fosteret teoretisk kan påføres en hørselsskade ved støypåvirkning. Det er ingen egen eksponeringsgrense for gravide, og gravide kan fint oppholde seg i korte perioder i støyende lokaler. Forskjellen ligger i at der andre kan være i lokalet over lengere tid fordi de har hørselsvern, vil ikke mors hørselsvern beskytte fosteret, og det anbefales derfor at tiden i støyende lokaler reduseres. Hvor lenge en gravid kan oppholde seg kommer an på støynivået i lokalet. Rent praktisk anbefales det at gravide reduserer tiden med arbeid i lokaler hvor støynivået ligger på og over grenseverdi.
  • I mange tilfeller finnes det ikke sikker kunnskap om risiko knyttet til de aktuelle arbeidsoppgaver, og man er henvist til å bruke skjønn. En viss generell føre-var-holdning er på sin plass, særlig der den gravide selv er svært bekymret.
  • Hvis den gravide har hatt problemer i tidligere svangerskap, eller hvis det er en familiehistorie av svangerskapsproblemer, er det grunn til enda større varsomhet.

 

  • Ved usikkerhet hvorvidt arbeidsplassen innebærer en risiko i svangerskapet eller spørsmål til risikovurderingen, kan STAMIs veiledningstjeneste for gravide i arbeid kontaktes: graviditet@stami.no.
  • Vi vil også anbefale litteraturreferansene nedenfor
  • Dersom det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidsplassen for den friske gravide, og omplassering heller ikke er aktuelt, vil det være aktuelt å søke om svangerskapspenger . Det må da dokumenteres hvilke forhold den gravide skal unngå eksponering for fra lege/jordmor, deretter skal arbeidsgiver gjøre rede for hvilke tilrettelegginger som ikke er mulig å gjennomføre.
  1. Ahlborg G, Bonde J-P, Hemminki K, Kristensen P, Lindbohm M-L, Olsen J, Schaumburg I, Taskinen H, Viskum S. Communication Concerning the Risks of Occupational Exposures in Pregnancy. Int J Occup Environ Health 1996;2:64-9  
  2. Palmer K, Bonzini M, Bonde J-PE. Pregnancy: occupational aspects of management: concise guidance. Clin Med 2013;13(1):75-9  
  3. Temanummer om gravide og arbeidsmiljø. Ramazzini 2017;24(4)  
  • Mimmi Leite, LIS-lege, STAMI
  • Karl-Christian Nordby, Overlege, STAMI
  • Petter Kristensen, Overlege, STAMI
  • Merete Drevvatne Bugge, Overlege, STAMI