Ansatte i varehandel

• Ensidig gjentagende arbeid
  • Ekspedering i kasse ved supermarked er kanskje den mest utfordrende belastningsfaktor innen bransjen og en rekke studier er gjort. Ergonomisk innretning av kasse, mulighet for variasjon i arbeidsstilling og rotasjon av arbeidsoppgaver vil ha betydning. Flere og flere dagligvareforretninger innfører mulighet for selvbetjente kasser, noe som også vil avlaste de ansatte
  • I utlandet, men i mindre grad  i Norge, har noen butikker eget personale til å fylle bæreposene for kundene etter betaling. Studier peker på at denne arbeidsfunksjonen er spesielt belastende på håndledd. Man ser hos disse ansatte de samme plagene kassabetjeningen hadde før innføring av løpebånd og strekkodelesere
  • Prising av varer, ofte med tunge tekniske innretninger, medfører både statisk belastning i holdefunksjonen og ensidig gjentagende bevegelse med vekt
• Tunge løft og arbeid over skulderhøyde
  • Mange butikker har lager i tilslutning til butikken slik at lossing og lasting er vanlig arbeidsmiljøfaktor i bransjen.
    • Lagerfunksjonen gjøres ofte av betjeningen i butikken og er dermed ikke betjeningens hovedfunksjon. Dette kan medføre at kunnskapen om løfteteknikk blant personalet og potensielle farer på et lager er manglende. Det er av samme grunn også risiko for manglende eller feilaktig bruk av løftehjelpemidler
    • Siste ledd i denne arbeidsprosessen er å få varene på plass i hyller og stativer, hvor man ofte er forhindret i å bruke hjelpemidler
• Stående arbeid
  • Blant butikkmedarbeidere oppgir 70% at de arbeider stående 3/4 av dagen eller mer (NOA - LKU 2019) 
• Termisk eksponering
  • Lave temperaturer i kjøle- eller fryselager
  • Høye temperaturer ved varmebehandling av mat
• Håndtering av skarpe redskaper

• Væsker og gasser i kjøleanlegg
  • Ved uhell i kjøle- og fryseanlegg kan det skje utslipp av slike gasser
    • Fluorerte hydrokarboner er tunge, fargeløse, ikke vannløselige og vanligvis ikke brennbare gasser. Bortsett fra miljømessige hensyn i forhold til osonlaget, betraktes ikke gassene som spesielt farlige. Store konsentrasjoner kan fortrenge oksygen. Ved brenning av disse gassene oppstår reaktive gasser som kan irritere luftveiene. Slike reaksjoner er rapportert blant kjøleteknikere som røyker under arbeidet
    • I større kjøleanlegg brukes av og til ammoniakk (NH₃). Denne har karakteristisk lukt som kjennes også i lavere konsentrasjoner enn det som gir sterke irriterende reaksjoner i slimhinner
• Støv fra varer
  • Tekstiler kan avgi støv og rester av impregneringsstoffer
  • Trevirke avgir støv
  • Støv fra pappemballasje
• Hudkontakt med vann og kjemikalier

• Høyt arbeidstempo med kunder alltid til stede i arbeidstiden
• Deler av bransjen preges av hyppige strukturelle endringer, spesielt på eiersiden. Dette kan medføre kjente negative effekter slik sett ved endringsprosesser generelt
• Kvelds- og helgearbeid
• Ungt arbeidsmiljø med stor turnover og høy andel deltidsansatte kan skape ustabile forhold
• Liten mulighet for faglig utvikling
• "Kunden har alltid rett" eller faktoren "det moderne tjenerskap"
• Uønsket seksuell oppmerksomhet
• Trusselsituasjoner
  • Butikktyveri
  • Ran

• Smitteproblematikken er i prinsippet tredelt
  • Ansatte smittes via dråpesmitte av kunder
    • I forbindelse med influensasesong og andre smitteutbrudd vil ansatte i detaljhandel være utsatt. Covid-19-pandemien ga viktige erfaringer  i å prøve ut virkemidler for smittevern, som kan være nyttige å hente frem igjen ved behov 
  • Ansatte smittes på grunn av behandling av kontaminerte ferske varer
    • Dette er et felt som i all hovedsak kommer inn under Mattilsynet  og en viser til  deres forskrifter og veiledninger omkring dette, samt en egen arbeidsmedisinsk veiledning om zoonoser. Bedriftshelsetjenesten må regnes som kompetanseleverandør innen hygieniske aspekter ved dette og da med ansattes helse i fokus
  • Ansatte er smittebærere og overfører smitteagens via ferskvarer til kunder
    • En bedriftshelsetjeneste må regne med å komme inn som rådgiver innenfor denne problematikken med gastroenteritter hos ansatte etter utenlandsopphold eller infiserte sår som de kanskje viktigste enkeltsykdommer

• Det er ingen forskriftsfestede krav om helseovervåkning av butikkansatte.
  Enkelte arbeidsplasser vil likevel i henhold til risikovurdering innebære helseskadelig eksponering, for eksempel for kjemikalier eller nattarbeid, som kan gi grunnlag for helseovervåkning

• Ergonomisk utforming av betalingsenheter, som gir mulighet for individuell tilpasning samt variasjon av arbeidsstilling, er viktige faktorer for å kunne redusere belastningssykdommer
• Mulighet for rotasjon mellom arbeidsoppgaver 
• Opplæring av ansatte i løfteteknikk med og uten hjelpemidler
• Ergonomisk rådgiving ved valg av nytt utstyr
• Forebyggende tiltak i forhold til ran og butikktyveri. Gode beredskapsrutiner kan redusere faren for fysisk og psykisk skade ved ran og lignende trusselsituasjoner (se egen veiledning om ran og vold )
• Butikkansatte scorer relativt lavt på jobbtilfredshet. Kartlegging av det psykososiale/organisatoriske arbeidsmiljøet kan derfor være særlig aktuelt.

STAMIs arbeidsmiljøverktøy "En bra dag på jobb" ble i 2022 utvidet med en modul for varehandel . Her kan man ta utgangspunkt i filmer og annen dokumentasjon for å diskutere forbedring av arbeidsmiljøet på egen arbeidsplass