Hopp til hovedinnhold

Brannkonstabel

Sist revidert:
Sist revidert av:
  • Veiledningen skal gi en oversikt over arbeidsmiljøutfordringer for ansatte i brann- og redningsetaten, spesielt under utrykning
  • Den kan være et hjelpemiddel ved risikovurdering av arbeidsplassen
  • Arbeidsoppgaver innen brann- og redningsetaten er svært varierte, herunder
    • administrasjon
    • operatør på 110-sentral
    • røyk- og kjemikaliedykker
    • utrykningsleder
  • Eksponeringen vil variere avhengig av arbeidsoppgavene

Røyk- og kjemikaliedykkere med fullt utstyr er relativt godt beskyttet mot eksponeringer under utrykning. Eksponeringen er høyere før utstyret tas på og etter at det tas av.

Ved etterslokking, når åndedrettsvern ikke benyttes, kan eksponeringen også være høy.

I de senere år har mange brannvesen begynt å praktisere avkledning og nedpakking av utrykningsutstyret før man går inn i bilen.

Det er også vanlig å inndele i ren og skitten sone på stasjonen. 

  • Tunge løft
  • Store fysiske belastninger over korte tidsrom med tungt utstyr
  • Varme
  • Toksiske gasser er den største trussel mot liv og helse ved brann ved siden av varme og oksygenmangel
    • Viktige bestanddeler av røyk som bør nevnes er sot, karbonmonoksyd, karbondioksyd, nitrogenoksyder, hydrogencyanid, hydrogenfluorid, hydrogensulfat, isocyanater, mange typer klorerte hydrokarboner, formaldehyd og benzener
    • Karbonmonoksyd er en viktig faktor ved 50-80% av fatale ulykker
    • Polyvinylklorid (PCV) er den mest brukte plast. Ved brann vil omkring 50% av vekten til PCV omdannes til saltsyre, men en rekke hydrokarboner og også dioksiner produseres ved brann
  • Eksponering for biologiske faktorer ved redning av mennesker
  • Stress som følge av
    • fare for alvorlig skade på seg selv eller kollega
    • opplevelsen ved ulykker med spesielt stygge skader, og hvor barn og andre sårbare er involvert
    • utøvelse av vanskelig førstehjelp
  • Skiftarbeid
  • Hjerte- og karsykdom
    • Studier viser ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom blant brannmenn når det korrigeres for røyking
  • Lungesykdom
    • Akutte effekter ved inhalasjon av irriterende gasser kan variere fra lett irritasjon med hoste via bronkospasme til fullt utviklet lungeødem og respirasjonssvikt.
    • Lungefysiologiske undersøkelser av brannmenn før og etter utført brannslokning viser redusert FEV1 og FVC etter flere dager, men kun blant brannmenn som ikke brukte godkjent åndedrettsvern.
    • Langtidsoppfølging med lungefysiologiske undersøkelser gir ikke et entydig svar på om brannmenn løper større risiko enn andre yrker. De fleste studier med brannmenn peker på at sigarettrøyking er den overskyggende viktigste faktoren i forhold til risiko for nedsatt lungefunksjon.
  • Øyeskader
    • En stor undersøkelse i England viser at øyeskader blant brannmenn som trenger sykehushjelp oppstår med en frekvens på ca 1 skade per 50000 arbeidstimer, eller 1 skade per ca 30 årsverk 1. Dette er høye tall sammenlignet med andre yrker. 80% prosent av disse skadene oppstod hos brannmenn som ikke brukte verneutstyr for øyne
  • Støyskader
    • Støyskader ser ut til forekomme hyppigere blant brannmenn enn en rekke andre yrker. Studier peker på at grad av eksponering for sirener er korrelert med grad av hørselstap. Sambandsutstyr, og spesielt skader på dette, er også en kilde til støyeksponering.
  • Kreftsykdom
    • Flere større kohortstudier som vurderer risiko for ulike kreftformer blant brannmenn er gjort og resultatene er ikke entydige. Av de studier som finner økt risiko trekkes hjernetumorer, lungekreft, nyrekreft og noen former for leukemi frem som mulige yrkesbetingede kreftformer. Når det gjelder prostatakreft er det en økt forekomst blant brannmenn, men denne synes å være knyttet til en omfattende bruk av PSA-screening i denne gruppen
  • Psykiske lidelser
  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege
  1. Owen CG, Margrain TH, Woodward EG.. Aetiology and prevalence of eye injuries within the United Kingdom fire service. Eye 1995; 9: 54-8.
  2. Wagner D, Heinrichs M, Ehlert U. . Prevalence of symptoms of posttraumatic stress disorder in German professional firefighters. American Journal of Psychiatry 1998; 155(12): 1727.
  3. Skogstad M, Skorstad M, Lie A, Conradi HS, Heir T, Weisæth L. Work-related post-traumatic stress disorder (PTSD). Occup Med (Lond) 2013;63:175-82.
  • Lise Sørbø, spesialist i arbeidsmedisin, overlege i Arbeidstilsynet
  • Merete Drevvatne Bugge, avdelingsoverlege, STAMI