Hopp til hovedinnhold

Dykker

Sist oppdatert: Sist revidert:
Sist revidert av:
  • Veiledningen skal gi en oversikt over
    • helserisiko for yrkesdykkere
    • aktuelt regelverk
  • Veiledningen omhandler ikke helsesertifisering av dykkere
  • Yrkesdykking kan deles inn i
    • overflateorientert dykking der dykkeren kommer til overflaten mellom hvert arbeidsdykk
    • metningsdykking der dykkeren er mettet med gass tilsvarende dybden han jobber på, som regel til dybder dypere enn ved overflateorientert dykking. Ved metningsdykking oppholder dykkeren seg under trykk i en klokke/trykkammer mellom arbeidsoppdragene
  • En annen vanlig inndeling er
    • innaskjærs yrkesdykking og
    • offshore dykking, ettersom disse faller inn under ulike regelverk.
  • Ved SCUBA (self-contained underwater breathing apparatus) – dykking har dykkeren en sylinder med medbrakt (som regel) pustegass på ryggen
  • Ved overflateforsynt dykking/slangedykking får dykkeren pustegass gjennom en lengre slange fra overflaten

Det er f.o.m. 01.01.2019 vedtatt endringer i Forskrift om utførelse av arbeid  vedrørende yrkesdykking. Se Arbeidstilsynet  vedrørende en utfyllende oversikt over endringene. Noen sentrale endringer, som trer i kraft 01.01.2020, er:

  • Hovedregel innen yrkesdykking vil være at tilførsel av pustegass skal skje med overflateforsynt dykkerutstyr
  • Det blir krav om økt minimumsbemanning ved yrkesdykking, fra 3 til 4 personer
  • Beredskapsdykker skal være klar til å gå i vannet i løpet av ett minutt
  • Krav om særskilt sikkerhetsopplæring for dykkeledere
  • Arbeidsgiver skal sørge for at dykkeoperasjonen planlegges og risikovurderes.
  • Arbeidsgiver skal sikre tilstrekkelig bemanning, slik at dykkeoperasjonen kan utføres sikkert.
  • Arbeidsgiver skal gi opplæring og øvelse i beredskapsplaner og de oppgaver som den enkelte har i en ulykkes- eller faresituasjon.
  • Beredskapsøvelser med alle som deltar i dykkeaktiviteter skal gjennomføres minst hver sjette måned.
  • Arbeidsgiver skal sikre at dykkerne og dykkeleder har nødvendige kvalifikasjoner for oppdraget.
  • Oppdragsgiver har ansvar for å kontrollere at oppdragstakers internkontroll samsvarer med egne krav til sikkerhet og internkontroll.
  • Arbeidsdykkere skal ha gyldig dykkebevis for å utføre arbeidsdykking. Det kreves opplæring fra arbeidsdykkeskole.
  • Alle arbeidsdykkere skal hvert år gjennomføre helseundersøkelse av en dykkerlege som er godkjent av Helsedirektoratet.

Se forøvrig Arbeidstilsynets temaside om dykking 

  • Kompresjon og dekompresjon, enkle teoretiske betraktninger
    • For hver 10. meter øker trykket med 1 atmosfære eller 100 kPa
    • Praktisk forståelse av Boyles lov viser at
      • 1 liter luft på overflaten reduseres til 0,25 liter på 30 meters dyp (400 kPa)
      • 1 liter luft på 30 meters dyp ekspanderes til 4 liter på havoverflaten
    • Daltons lov sier at totaltrykket i en gassblanding summen av alle gassenes deltrykk
      • Komprimert luft på 50 meter gir et oksygen deltrykk på 126 kPa
    • Løselighet av en gass i væske/vev er avhengig av gassens deltrykk og temperatur
    • Ulike vev bruker svært ulik tid på å oppnå metning av en gass (fra minutter til 12 timer)
    • Metningsdykk beskriver et dykk der alle vev i kroppen er mettet med gass, slik at lengre opphold på dette trykket ikke vil gi økt mengde gass løst i kroppen, med mindre gassens partialtrykk økes, enten pga økt dybde el endret gassammensetning. Rask dekompresjon fra slike dykk gir stor fare for dannelse av gassbobler som kan føre til trykkfallsyke.
  • Ulike sammensetninger av gass
    • For profesjonelle dykker kan komprimert luft brukes ned til 50 meter (600 kPa)
    • Blandinger med økt oksygen- og redusert nitrogenmengde(Nitrox) brukes for å unngå dybderus (nitrogen-narkose), men stiller krav til andre prosedyrer i forhold til dykketabeller. En må her også ta hensyn til økt partialtrykk av oksygen som kan være toksisk for lunger og CNS under høye trykk.
    • Blanding av helium-oksygen (heliox), eller helium-nitrogen-okygen(Trimix) er mer vanlig ved dykk på store dyp. På denne måten unngår dykkeren problemet med dybderus ettersom nitrogenpartialtrykket vil være lavt. Helium gir ikke dybderus i samme grad som nitrogen. En annen viktig forskjell er at Helium er en betydelig lettere gass enn nitrogen. Dette har betydning for pustemotstanden til dykkeren ettersom komprimert luft blir tyngre å puste under forhøyet trykk.
  • Dykk under 50 meter krever avansert utstyr og personell
    • Gassforbruk på store dyp krever tilkobling med slanger til ikke-bærbart utstyr
    • Ulike løsninger med lukkede systemer brukes også og stiller krav til andre prosedyrer i forhold til eliminering av karbondioksyd som kan være toksisk og gi bevissthetstap hvis partialtrykket stiger over et visst nivå.
    • Alle slike dykk krever gradvis dekompresjon med såkalte sikkerhetsstopp.
    • Ved metningsdykk fraktes dykkerne opp og ned i dykkerklokker fra et trykkammerkompleks som holder et trykk i størrelsesområde tilsvarende arbeidsdybden til dykkerne.
    • Ved langvarige dype dykk skjer dekompresjonen gradvis med 300 kPa (tilsvarende 30 meter) per døgn i tank
    • Det er derfor ikke uvanlig med opphold i trykktank/klokke på 3 uker hvor 2-3 dykkere veksler mellom 4-timers skift
  • Ulykker

Akutte trykkskader/barotraumer

  • "Mellomøreskvis" er det vanligste barotraumet i mellomøret. Dette skjer ved manglende trykkutlikning i mellomøret via tuba auditiva slik at det oppstår et relativt undertrykk i mellomøret. Følgene kan være alt fra lett økte kartegninger på trommehinnen til trommehinneruptur. 
  • "Reversered ear" eller "øregangskvis" oppstår ved at det på vei ned oppstår et negativt trykk i ytre øregang i forhold til mellomøret, fordi ørevoks, øreplugg eller at tett dykkerdrakt hindrer trykkutlikning. Tilstanden gir smerte og kan føre til trommehinneskade (med ruptur utover), men mer vanlig med hevelse, smerter og petekkialt utslett i øregangen.
  • Alternobarisk vertigo er en plutselig oppstått karusell-lignende vertigo, oftest ved starten av oppstigning eller når dykkeren snyter seg når han kommer opp til overflaten. Fenomenet oppstår på grunn av ulikt trykk i høyre og venstre mellomøre.
  • Barotraume i indre øre kan oppstå under forsert Valsalva manøver på vei ned. Følgene kan bli ruptur av det ovale eller runde vindu. Symptomene kan være både persisterende vertigo og sensorineuralt hørselstap. Lekkasjen kan skje langsomt og døvheten kan således oppstå dagen etter selve dykket.
  • Når dykkeren er på vei ned i vannet kan det oppstå smerter i bihuler hvis ikke dykkeren klarer å utligne det økende trykket. Disse smertene kan avta i løpet av dykket, men det kan likevel komme blod i dykkermasken som vises når dykkeren kommer til overflaten.
  • Konjunktival blødning og ødem kan oppstå på vei ned på grunn av sterkt negativt trykk i masken når dykkeren ikke utlikner trykket i masken.
  • "Draktskvis" oppstår når man dykker med tørrdrakt og luften i drakten er i undertrykk i forhold til omgivelsene. Dette kan føre til lette smerter og et petekkialt hudutslett og er viktig differensialdiagnose til såkalt ”skinbends”.
  • Tannsmerter oppstår på vei ned når det foreligger luftrom mellom fylling og tann. Tannfyllinger har eksplodert på vei ned ved slike forhold.
  • Barotraume med kompresjon av lunger kan skje ved bruk av gammeldags standard hjelmdykkerdrakt. Dersom dykkeren får for lite trykk fra overflate pumpen i forhold til dypet han befinner seg på, kan trykkskader oppstå i thorax.

Øregangs- og hud-infeksjoner

  • forekommer hyppigere hos profesjonelle dykkere som lever i klokke/trykkammer, sannsynligvis på grunn av betingelsene i trykkammer med varme og fuktighet samt økt forekomst av skadet hud i ytre øregang. Hygieniske forholdsregler og hyppig prøvetaking fra øreganger er forebyggende tiltak. Ulike arter av Pseudomonas er ikke uvanlig

Akutt dykkersyke, dekompresjonssyndrom

  • Barotraume i lungene kan skje under oppstigning dersom deler av lungen ikke klarer å kvitte seg med luft. Dette kan føre til pneumothorax og eventuelt gassembolier i lungevenen. Dette vil kunne gå rett over i systemisk sirkulasjon og gi opphav til såkalt CAGE (Cerebral arteriell gassemboli). Ulike typer lungesykdom vil kunne disponere for dette og er en av grunnene til at personer med lungesykdom ikke skal bedrive dykking (f.eks personer med emfysem/bullae og alvorlig obstruktiv sykdom der medikamentell behandling er påkrevet)
  • Trykkfallsyke oppstår ved at gass løst i vev eller væsker går over i gassfase ved dekompresjon (oppstigning). Det dreier seg som oftest om metabolsk inaktive gasser (inertgass) som Nitrogen eller Helium.
    • "Bends" er den dagligdagse benevnelsen på dette fenomenet og er mest kjent som smerte i ledd, vanligst i knær og skuldre. Smertens styrke, karakter og varighet kan variere sterkt og korrelerer dårlig med tilstandens alvorlighetsgrad. Det er prosessen i sentralnervesystemet som utgjør den største trussel.
    • Alle nevrologiske symptomer som oppstår innen 36 timer etter et dykk bør betraktes som mulig følge av dekompresjon. Symptomene kan være alt fra kvalme, lette kognitive dysfunksjoner til klare nevrologiske utfall med lammelser eller bevisstløshet. Alle som driver med dykking bør ha ferdige rutiner for raskt å kunne komme i kontakt med et senter som har både ekspertise og trykktank.
    • Ved mistanke om trykkfallsyke skal pasienten ha ro, 100% Oksygen på maske og rikelig med drikke/væske for å unngå dehydrering og økt viskositet i blodet, samt rask transport til nærmeste trykkammer.

Langtidseffekter

  • ved profesjonell dykking er stadig gjenstand for forskning og debatt
  • Det er funnet små forandringer av lungefunksjonen til yrkesdykkere fulgt i inntil 12 år. Dette dreide seg om dykkere som hovedsaklig brukte luft som pustegass. Blant metningsdykkere er det funnet en reduksjon av luftstrømshastigheten i det lave lungevolum noe som kan tyde på ”small airways disease”.
  • Redusert hørsel blant dykkere er kjent. Dette kan blant annet skyldes barotraumer, infeksjoner, trykkfallsyke eller støy. Uavhengig av kjent skade ser det ut til at dykking per se kan gi et lite hørselstap både i de lave men spesielt i de høye frekvensområder. Dette gjelder både dykkere som bruker luft som pustegass og metningsdykkere.
  • Selv om enkelte studier av dykkere kan indikere lette effekter på nervesystemet gir ikke litteraturen samlet sett noe entydig svar på om dykkere, som følger forskriftene og unngår hendelser som trykkfallsyke, løper en større risiko for effekter /skade på nervesystemet enn andre.
  • Aseptisk bennekrose er infarkt i bein oftest i nærheten av ledd. Dette forekommer blant 2,5% av dykkerne i vår del av verden, men kan være opp mot 80% i utviklingsland. Risikoen for å utvikle aseptisk bennekrose vil være avhengig av hvordan man dykker, og det er svært sannsynlig at mange begynnende nekroser tilheler av seg selv.
  • Ved mistanke om arbeidsrelaterte sykdommer eller skader hos yrkesdykkere skal de utredes ved Nasjonal behandlingstjeneste  for yrkesmedisinsk utredning av yrkesdykkere. Denne typen utredning er sentralisert og skal gjøres i Bergen.
  • Helsemessig beredskap
    • Arbeidsgiver skal før dykking starter ha etablert kontakt med lege som kan gi behandling og ved behov rykke ut til dykkestedet. Videre skal arbeidsgiver orientere seg om hvor nærmeste kammer for behandling i økt trykk finnes
  • Rådgivende lege
    • Arbeidsgiver skal ha tilknyttet lege som skal gi råd om fysiologiske, medisinske og hygieniske faktorer av betydning for dykkerens helse og sikkerhet. Vedkommende skal kjenne firmaets dykkermanual
  • Førstehjelp
    • Arbeidsgiver skal påse at personellet har førstehjelpskunnskaper svarende til behovet i det arbeid vedkommende skal utføre
  • Medisinsk utstyr
    • Ved undervannsoperasjoner skal arbeidsgiver ha nødvendig førstehjelpsutstyr tilgjengelig på arbeidsplassen
  • Alle arbeidsdykkere skal hvert år gjennomføre helseundersøkelse av dykkerlege  som er godkjent av Helsedirektoratet. Det kreves gyldig helseerklæring for å kunne utføre oppdrag som dykker. I tillegg kreves det dykkerbevis som dekker den dykkeaktiviteten som skal utføres. Her  finner du liste over godkjente dykkerleger (pdf). 
  1. Skogstad M, Lund L-K. Kunnskapsstatus ved dykking innaskjærs og i offshorevirksomheten. STAMI-rapport nr. 4/2017. stami.no  
  2. Skogstad M, Bast-Pettersen R, Lie a, et al. Vurdering av behovet for helseoppfølging av dykkere i petroleumsvirksomheten. STAMI-rapport nr 1/2010. evalueringsportalen.no  
  3. Baxter PJ, et al. Hunter's diseases of occupations, Ninth Edition. New York: Oxford University Press, 2000.
  • Marit Skogstad, overlege, dr. med, STAMI
  • Merete Drevvatne Bugge, overlege, STAMI

Tidligere fagmedarbeidere

  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.
  • Ole Budal, Dykkerlege Forsvarets Sanitet/Helse Bergen, Bedriftslege Aker Solutions.