Hopp til hovedinnhold

Fiskeoppdretter

Sist revidert:
Sist revidert av:


  • Gi en oversikt over de viktigste arbeidsoppgaver innenfor fiskeoppdrettsnæringen
  • Gi et grunnlag for BHTs bistand i risikovurdering av arbeidsplasser innen næringen
  • Fiskeoppdrett, havbruk og akvakultur brukes mer eller mindre synonymt
  • Havbruksnæringen inkluderer settefiskanlegg og oppdrett av fisk og skjell
  • Oppdrett inndeles i landbaserte (produksjon av rogn og settefisk) og havbaserte (produksjon av matfisk) anlegg
  • Oppdrettsnæringen sysselsetter omlag 8500 personer fordelt på ca. 1500 settefisk- og oppdrettsanlegg (SSB 2018). Nesten 8000 av disse jobbet med oppdrett av laks og ørret.

Arbeidstilsynet har i samarbeid med Fellesforbundet og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening utarbeidet en brosjyre om arbeidsmiljø og sikkerhet i havbruksnæringen. 1 Mye av informasjonen i denne veiledningen er hentet fra denne brosjyren.

  • Bruk av antibiotika i havbruksnæringen er redusert til et minimum de senere årene på grunn av omfattende vaksinering og hygienetiltak. Ifølge Veterinærinstituttet ble kun 1% av lakseanleggene behandlet med antibiotika i 2016. Florfenikol og oksolinsyre er de vanligst brukte midlene.
  • Det ble i 2019 solgt over 400 millioner doser vaksine til laks. 85 % av disse dosene besto av en kombinert vaksine mot 5 sykdommer. Se forøvrig statistikk fra PHARMAQ 
  • Fiskevaksine er basert på mineralolje, som er vevstoksisk. Uhell med selvinjeksjon kan gi alvorlige skader 2
  • Se også prosedyre ved selvinjeksjon i fingre og hender
  • Lakselus 3 er fortsatt et betydelig problem, og det utredes stadig nye metoder for å redusere dette problemet, for eksempel:
    • Tilsetninger av kjemikalier i vannet
    • Spesialfôr som styrker fiskens slimlag
    • Legemidler i fôr
    • Spyling av fisken, temperaturendringer av vannet
    • Bruk av rensefisk som spiser lusene av oppdrettsfisken
  • Bioaerosoler 
  • Bedøvelsesmidler (NB! Bruk maske og hansker ved utblanding av bedøvelsesblanding)
  • Impregneringsmidler (til nøter) inneholder løsemidler og organiske tinnforbindelser
  • Kaustisk soda, maursyre, Buffodine og desinfiseringsmidler benyttes ved rengjøring og desinfeksjon
  • Formalin brukes infeksjonsforebyggende i settefiskanlegg. Tidligere ble også malakittgrønt brukt til dette, men fra år 2000 er dette kjemikaliet forbudt pga. kreftrisiko
  • Baser og syrer
  • Tekniske kjemikalier
  • Gass
  • Smittestoffer
  • Ifølge HMS-undersøkelsen i havbruk 2016 (SINTEF) 4 vurderer deltakerne (447 ansatte) egen helse som god og trives på jobb.
  • Belastningsskader og ulykker er viktigste årsaker til sykefravær og bidrar til en bekymring for at arbeidsmiljøet kan påvirke helsen negativt
  • Fokus på sikkerhet er en konstant utfordring
  • Ifølge brosjyren "Arbeidsmiljø og sikkerhet i havbruk" 1 er alenearbeid er psykologisk og sikkerhetsmessig utfordring 
  • Vanlige ulykker og skader i landbasert akvakultur
    • stikkskader
    • kutt- og klemskader
    • ulykker ved bruk av arbeidsutstyr som truck, traktor, kran og lignende
    • elektriske installasjoner
    • fylling av fôr
    • fall fra kai og leidere
    • vedlikehold av oksygeneringsutstyr
    • varmt arbeid (sveising), bruk av vinkelsliper og lignende
  • Tilleggsrisiko på havbaserte anlegg
    • glatte underlag på gangbaner, arbeidsplattformer og kjørebaner
    • ustabilt underlag (flytende)
    • utstyr utsettes for ekstreme og langvarige påkjenninger (vind, salt og bølger)
    • farefull transport til og fra anlegg
    • ut og inn av båt
    • fare for strømstøt
    • tekniske innretninger (vinsj, nokk, kraner)

Lite publiserte artikler finnes om yrkessykdommer og arbeidsrelaterte sykdommer innen denne relativt unge næringen og opplysningene er derfor for det meste basert på antatte farer basert på kunnskap om eksponeringsfaktorene

  • Muskel og skjelett
    • På bakgrunn av arbeidsmetodikken må en anta at belastningssykdommer er overrepresentert i næringen
  • Allergi
    • Eksponering for antibiotika, kjemoterapeutika og formalin kan gi allergier (kontakteksem, rhinokonjunktivitt, astma)
  • Hud og slimhinner
    • I tillegg til allergi kan en rekke av stoffene (lut, maursyre) som brukes i næringen påføre etseskader
  • Reproduksjonsskader
    • Eksponering for antibiotika er en kjent risikofaktor for fosterskader
  • Selvinjeksjon
    • Selvinjeksjon under vaksinering kan gi alt fra mild inflammasjon på innstikksstedet, mer utbredt betennelse i hendene til generell sykdomsfølelse med feber og et influensalignende bilde. Flere har blitt innlagt på sykehus på grunn av dette. Vaksinene er basert på en mineralolje som er vevstoksisk, og man antar at det er reaksjonen på denne oljen som er årsak til symptombildet. 2
    • Det kan også forekomme en allergisk reaksjon på vaksinen med risiko for anafylaktisk sjokk ved gjentatt selvinjeksjon. Dette er imidlertid ikke kjent rapportert
    • Beskyttelsesbøyle på vaksinesprøyten skal hindre selvinjeksjon, men det hender den glipper 
    • Bruk av automatisk vaksinering med vaksinasjonsmaskiner er blitt mer og mer vanlig, men fortsatt foregår ca. 30% av vaksineringen av laks og ørret, i tillegg til all vaksinering av rensefisk, manuelt
    • Se også prosedyre ved selvinjeksjon av vaksine i fingre og hender
  • Ulykker
    • Ansatte i havbruksnæringen har et av Norges mest risikable yrker
    • Ifølge SINTEF er det bare fiskere som har et farligere yrke enn de som arbeider innenfor havbruk, både når det gjelder faren for å skade seg på jobb, og faren for å omkomme
  • Arbeidstilsynet vil i 2020 prioritere  innsats overfor hav- og kystbaserte virksomheter i næringen
  • Om risikovurdering av arbeid i havbruk, se  1
  • Alle kjemikalier bør ha oppdaterte, systematiserte og lett tilgjengelige produktdatablad
  • Bruk og oppbevaring bør skje av kyndige ansatte og hvor bruk av verneutstyr og andre sikkerhetstiltak følges opp i henhold til produktdatablad.
  • Personer som skal vaksinere må ha fått grundig opplæring før arbeidet begynner. Vaksinepersonell skal være kjent med prosedyrer for sikkerhet og tiltak ved selvstikk.
  • Anleggets eier, ved driftsleder, har ansvar for å etablere beredskap, herunder varsle den lokale helsetjenesten, før vaksineringen starter.
  • Registrering av ulykker og nestenulykker bør være en selvfølge i bransjen og registrene bør brukes aktivt i det ulykkesforebyggende arbeidet i forhold til vernerunder og planlegging.
  • Båtsikkerhet faller inn under sjøfartsdirektoratet  og ulykker til sjøs skal meldes  i løpet av 72 timer. Arbeidstilsynet er for det meste landbasert.
  1. Arbeidsmiljø og sikkerhet i havbruk. En brosjyre fra Fellesforbundet, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og Arbeidstilsynet. Utgitt januar 2011. sjomatnorge.no  
  2. Aas O, Rø G. Stikkskade ved vaksinering av laks. Tidsskr Nor Legeforen 2019. tidsskriftet.no  
  3. Fiskehelserapporten 2018. Veterinærinstituttet. www.vetinst.no  
  4. Thorvaldsen T, et al. HMS-undersøkelsen i havbruk 2016. SINTEF-rapport OC2017 A-113. www.sintef.no  
  • Merete Drevvatne Bugge, overlege, STAMI
  • Lise Sørbø, fagsjef/bedriftsoverlege, Stamina Helse