Hopp til hovedinnhold

Rørlegger

Sist oppdatert: Sist revidert:
Sist revidert av:


  • Rørlegger, vvs-montør,
  • Utdanningen tar fire år, to årig videregående opplæring i skole og to år i lære.
    • Vg1: Bygg og anleggsteknikk.
    • Vg2: Klima-, energi- og miljøteknikk.
    • Toårig læretid i bedrift i Rørleggerfaget.
    • Etter endt læretid avlegger man svenneprøve.
  • Vanlige arbeidsoppgaver for rørleggeren:
    • Installere vann- og avløpsledninger i grunnen
    • Montere ledningsnett, utstyr og armatur i sanitæranlegg
    • Installere ledningsnett, utstyr og armatur i vannbårne varmeanlegg
    • Montere utstyr og armatur i varmeanlegg
    • Montere andre anlegg som f.eks. gassanlegg, sprinkleranlegg, trykkluftanlegg og isvannsanlegg
    • Utføre servicearbeid
  • Ca. 15000 rørleggere/vvs-montører totalt i Norge i 2001 hvorav under 1000 var kvinner (Statistisk sentralbyrå)
  • Sykefravær som er legemeldt (over 3 dager) var på 7,1 prosent i 1. kartal 2010 for hele bygg og anleggsbransjen (Statistisk sentralbyrå)
  • Rørleggere har tidligere hatt høyere dødelighet 1 enn gjennomsnittet og noe lavere forventet levealder 1, men de siste årene har dette bildet bedret seg og for perioden 1991-2000 ligger dødeligheten lavt (SMR 0,74).
  • Støy
  • Asbest
    • Asbest inngikk som bestanddel i mange materialer på mange områder inntil forbudet om bruk kom i 1980
      • Ventilasjonskanaler, varmevekslere, rørisolasjon i varmeanlegg, isolasjonsplater ved ovner og peiser, pakninger i ovns- og peisdører, akustiske plater i korridorer, spesialisolasjon i laboratorier, brannisolasjon av stålkonstruksjoner, fugemørtel
  • Ergonomi
    • Uheldig arbeidsstilling (på knær, bøyde stillinger etc)
    • Tunge løft
    • Ensidig gjentagende arbeid
  • Løsemidler
  • Rengjøringsmidler
  • Smøremidler
  • Lodderøyk
  • Rørleggere har høyere jobbtilfredshet enn gjennomsnittet i Norge, men ligger på topp over yrker med risiko for belastningsskader 2
  • Ulykker
  • Smitte
  • Kreftsykdom
    • På NOCCAs yrke og kreft statistikk for perioden 1960 - 2005 har rørleggere en betydelig overrisiko for mesoteliom (SIR 5,68) og lungekreft (SIR 1,55), noe som det er nærliggende å sette i sammenheng med asbesteksponering 3. For oppfølging, se utredning av asbestbetinget lungesykdom
  • Hudsykdommer
    • Irritativt håndeksem på grunn av hudkontakt med fettløselige væsker eller rengjøringsmidler
  • Muskel-skjelettskader rapporteres hyppigere enn hos andre yrkesgrupper 2.
  • Hørselsskade pga støy
  • Ansatte som er eller har vært utsatt for asbest skal følges med helsekontroller og det finnes en egen veiledning  for dette.
  • Audiometriovervåking ved støybelastning
  • Se etter muskel-skjelettskader og hudplager
  • Stimulere til røykeslutt pga asbesteksponering
  • Melde yrkesrelatert sykdom
  • Grunnleggende risikoanalyse og tiltak. Noen stikkord kan være:
    • Sikker håndtering av asbest ved servicearbeid.
    • Nødvendig vaksinasjon av ansatte ved eksponering for smitte ved kloakkhåndtering.
    • Bruk av verneutstyr.
    • Ergonomiske vurderinger og veiledning.
    • Ulykkesforebyggende tiltak.
    • God hudpleie - eksemforebyggende tiltak.
  • Resultater fra helsekontroller og konsultasjoner skrives i ansattjournal.
  • Resultater fra risikovurderinger, kartlegginger, rapporter etc. oversendes virksomhet og dokumenteres dessuten i bedriftsjournalen.
  1. Borgan J. Yrke og dødelighet 1960-2000. Statistisk Sentralbyrå; 2009. Rapport No.: 5.  
  2. NOA - nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse. Arbeidsmiljø og helse - slik norske yrkesaktive opplever det. Hovedrapport. Oslo: STAMI; 2008. Report No.: 16.  
  3. NOA - nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse. Yrke og kreft i Norge. Oslo: STAMI; 2010. Rapport No.: 3.  
  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.
  • Arve Lie, overlege, STAMI.