Yrkessjåfører

Sist revidert: 15. mars 2023

Sist revidert av:Lise Sørbø

En yrkessjåfør jobber med transport av personer eller gods (varer, bulk, tank, spesialmaterialer)
Veiledningens hensikt er å gi et grunnlag for risikovurdering av yrkessjåførers arbeidsmiljø.
Dette kan gi grunnlag for å vurdere behov for målrettede arbeidshelseundersøkelser

Muskel-skjelettlidelser
- "Low back pain"
- Helkroppsvibrasjon kan gi muskel-/skjelettplager
- Nakke- og skuldersmerter
Post-traumatisk stressforstyrrelse
Hjerte- og karsykdommer
- Overvekt, røyking, lite mosjon, skiftarbeid er risikofaktorer som forekommer hyppigere blant sjåførene
Yrkesbetinget astma

Yrkessjåfører har en vesentlig høyere dødelighet enn gjennomsnittet og overdødeligheten er økende. Jevnt over er overdødeligheten av hjerte- og karsykdommer høyere enn kreftdødeligheten. Imidlertid er det observert en høy overdødelighet av lungekreft , noe som kan tyde på mye røyking i disse yrkene.
Yrkessjåfører har en overrisiko for uføretrygd.
Bedriftslegen må kartlegge risikofaktorene og vurdere hvilke helseeffekter disse kan ha når han planlegger helsekontrollen av den aktuelle gruppen sjåfører

Avdekke uheldige belastninger og tidlige tegn på arbeidsrelatert slitasje/plager/sykdom i yrkessjåførenes arbeidsmiljø
Informasjon om enkle tiltak den enkelte kan ta i bruk, som f.eks. uttøyningsøvelser, mikropauser, regelmessig spising av sunn mat, etc.
Se også Smart mosjon i arbeidslivet

Hyppigheten bør vurderes utfra risikovurderingen. En frekvens på 3-5 år anbefales
Nyansatte bør undersøkes så snart som mulig etter ansettelse

En bør forsøke å få fram et hvert problem knyttet til utførelsen av jobben, som øket trettbarhet, konsentrasjons-problemer, muskelsmerter, synsvansker, nedsatt hørsel, etc.

Arbeidshelseundersøkelsen kan inneholde
- Blodtrykk
- Synstest, synsfeltundersøkelse, tonometri (for alle over 40 år)
- Hørselstest
- Blodprøver med tanke på risiko for hjerte- og karsykdom kan vurderes

Bedriftslegen skal på bakgrunn av de opplysninger som er framlagt ta stilling til om det er behov for
- Utredning og oppfølging av helseplager hos arbeidstakeren
- Gi spesiell informasjon til arbeidstakeren
- Iverksetting av arbeidsmiljørettede tiltak
Forhold som bør få innvirkning på oppfølging
- Endring av jobbsituasjon (endring av ruter, endring av skiftarbeid, bedriftsintern omskolering der dette er mulig)
- Kortere eller lengre sykmeldingsperioder, endring av medisinering, psykiatrisk behandling
Den undersøkte bør få den beskjed at hvis han ikke hører noe, er alt i orden.
- I motsatt fall vil han få skriftig beskjed om hva som er galt, og hvordan man vil følge dette opp videre

Dersom det fremkommer forhold ved arbeidssituasjonen generelt for flere arbeidstakere, må man foreslå tiltak mht. arbeidsrutiner, skiftordninger, tidsrammer o.l.
BHT utarbeider en anonymisert arbeidsmiljørapport, der man påpeker forhold som kan være av betydning for helse og trivsel for arbeidstakerne. Rapporten bør fremlegges for virksomheten av fagpersoner fra BHT
I tillegg til informasjon til arbeidsgiver kan det være aktuelt å informere verneombud, AMU eller andre HMS-fora

Opplysninger som er kommet fram under arbeidshelseundersøkelsen arkiveres i arbeidstakerens journal
Forslag til arbeidsmiljøtiltak arkiveres i bedriftsjournalen

Hensikt og omfang