Vedlegg 2 Selektiv helsekontroll med fokus på posttraumatiske stressreaksjoner (3.4)
Selv om det er vanlig å omtale en varslingsperiode, tar vi i denne fremstilling utgangspunkt i at traume er et faktum. Betegnelsen stressreaksjoner sidestilles med krisereaksjoner. En skjematisk oversikt fremgår av figuren nedenfor. Det skal gis noen utfyllende kommentar om reaksjonene i disse ulike faser.
PERIODE/FASE OG VARIGHET | REAKSJONER |
Akuttfase
Varighet : Sekunder - timer - dager | Akutte stressreaksjoner
|
Mellomfase Reaksjonsperiode = Tidlig mellomfase Reparasjonsperiode = Sen mellomfase | Sub-akutte posttraumatiske stressreaksjoner
|
Senfase Varighet: Varierende | Reaksjoner i senfasen Sykdom = Post-traumatisk stresslidelse
|
Varigheten av akuttfasen kan være fra noen sekunder til timer eller dager. Den første del av denne fasen benevner vi gjerne sjokkfasen med de psykiske sjokkreaksjonene.
Den psykiske lammelse kan innledningsvis være meget sterk. Fraværet av følelsesmessige reaksjoner kan gi en form for apati. Av den grunn betegnes denne fase også som en psykologisk sjokkfase fordi den kan være preget av nettopp fraværet av de andre og vanlige akutte traumatiske stressreaksjoner. De psykologiske forsvarsmekanismene benekting og avstenging av følelsene fungerer meget sterkt. Dette kan være så effektivt at vi ikke kan se at vedkommende har angst. Det er stille på overflaten, men under er det som oftest kaos. Realitetene tas ikke inn: "Han tok det påfallende rolig og fint." Informasjonen virker ikke. De psykiske forsvarsmekanismene fungerer som et filter mot sterke påkjenninger. De tar av for både ytre påkjenninger og egne tanker, følelser og fantasier. De forsøker å holde den ytre verden og de indre opplevelsene på en viss avstand.
Er trusselen stor, kan barrierene brytes slik at det blir ubalanse. Evnen til klar tanke, handling og samordnet adferd kan bryte sammen. Opplevelsen av seg selv, situasjonen og andre mennesker kan bli forandret. Man kan også bli overfølsom for påvirkningene og få overreaksjon. En viss opplevelse av drøm og uvirkelighet er ikke sykelig. En alvorlig realitetsbrist med akutt sinnslidelse, psykologisk hukommelsestap eller psykologisk tåketilstand forekommer svært sjelden. Sjokkfasen med tilhørende sjokkreaksjoner kan mangle, gå over i andre akutte traumatiske stressreaksjoner eller gå direkte over til stressreaksjoner i reaksjonsperioden i tidlig mellomfase.
De andre akutte traumatiske stressreaksjonene som til dels avløser sjokkreaksjonene er preget av at det skjer forandringer i de fysiske og psykiske funksjonene via nervesystemet og hormonsystemet. De fleste som overlever sterk trussel får akutte traumatiske stressreaksjoner i en eller annen form. Hos de fleste starter reaksjonene under påkjenningene og varer i sekunder, timer eller dager. Med sterke, gjentatte og langvarige påkjenninger varer akuttreaksjonene 3-4 dager - sjelden mer enn en uke. Ved mindre belastninger i dagliglivet hvor påkjenningen ikke er spesielt stor, varer reaksjonene i tilsvarende kort tid. Etter dette kan reaksjonene avta og være over. De kan imidlertid også forandre karakter og fortsette som sub-akutte traumatiske stressreaksjoner i reaksjonsfasen. Fundamentet for de akutte traumatiske stressreaksjonene er den ytre trussel, usikkerhet og fare. Dette gir:
- frykt og angstreaksjoner
- kroppslige og psykosomatiske reaksjoner
- følelsesmessige reaksjoner
- tanke- og sanseforstyrrelser
- atferdsforstyrrelser
Denne perioden som er den tidlige mellomfasen starter når akuttfasen er over og varer som regel i en til seks uker. De rammede er gjerne preget av angst, søvnvansker, tendens til nedsatt stemningsleie og tendens til selvbebreidelser. De forsøker å finne en mening bak hendelsen som utløste krisen. Hvorfor skulle dette ramme meg? Man prøver å finne fram til forklaringer, som ofte er på siden av virkeligheten. De psykiske forsvarsmekanismer kommer fram. Det kan for eksempel være en "barnslig" væremåte. Man nekter kanskje å godta hendelsen, eller man skyver skylden over på andre. Enkelte isolerer seg følelsesmessig fra omgivelsene ved å være overdreven kjekk og ta det så modent at omgivelsene ser på reaksjonen som fantastisk. I slike tilfeller kan symptomer komme til uttrykk seinere.
Undertrykking av følelse er også en vanlig forsvarsmekanisme. Man tilpasser seg omgivelsenes forventninger. Man "tar seg sammen" og viser ikke sin angst eller sorg. Reaksjonsfasen er likevel verdifull. Den bærer i seg mulighet for at innesperrede følelser kan bli bearbeidet.
I reaksjonsperioden må man imidlertid vurdere om den gunstige utviklingen fortsetter. Man må vurdere om det foreligger symptomer som tyder på sub-akutte post-traumatiske stressreaksjoner (Se vedlegg 3 og vedlegg 4)
Denne fasen begynner etter 5-6 uker og varer 1-6 måneder. Forsvarsmekanismene avtar gradvis, man bruker ikke lenger så mange krefter på å gruble over det som har skjedd og man vender seg igjen mot framtiden. Personen er kommet over i et forhold der man bearbeider situasjonen og hvor problemene ikke bare skyves vekk. Dette er derfor en meget viktig fase.
Denne fasen starter etter 6 måneder. Det er ikke mulig å angi noen bestemt varighet. Reaksjonene er enten preget av at likevekten er gjenopprettet eller at det utvikler seg posttraumatisk stresslidelse eller andre psykososiale problemer. De fleste er i ferd med å ha gjennomlevd den traumatiske hendelsen og tar fatt på de nye oppgaver som melder seg. Riktignok husker man fortsatt hendelsen. Den har kanskje etterlatt et arr. Livet går likevel videre. Krisen blir da en del av livet som man får et naturlig forhold til. Det blir noe man husker, og som kan ses i sammenheng med det som har skjedd før og det som kommer etterpå. Det ideelle er at individet kan se tilbake på krisen på en positiv måte, og at den har ført til en modning av personligheten. En annen mulighet er at det utvikles en langvarig eller kronisk post- traumatisk stresslidelse (PTSD) (Se vedlegg 3 og vedlegg 5 ).