Hopp til hovedinnhold

Selvmord, selvmordsforsøk og selvskading hos barn og ungdom

Sist revidert:
Sist revidert av:
Definisjon:
Selvmord er aktiv, villet handling som fører til døden. Selvmordsforsøk er skader man påfører seg selv med intensjon om å dø. Selvskading er selvpåført smerte/skade uten intensjon om å dø 
Forekomst:
Svært sjelden blant små barn. For ungdom over 14 år vanligste dødsårsak etter ulykker. Hyppigere hos unge menn enn unge kvinner. Selvmordsforsøk og selvskading er forbundet med selvmord. Selvmordsforsøk har mange ganger høyere rate enn selvmord. Selvskade er relativt utbredt blant unge.
Symptomer:
Tanker om, planer om eller aktive forsøk på å gjennomføre selvmord. Tegn på selvskading er kutting, risping, kloring, biting, brenning, slåing
Diagnostikk:
Søk tidlig identifisering gjennom en aktiv og bekreftende holdning. Kartlegg selvmordsfare og selvskadingsatferd med presise spørsmål og aktiv problemløsing. Etablering av håp er sentralt
Behandling:
Redusere psykososiale belastninger ved aktiv problemløsing. Mestringsstrategier - hjelpe den unge å holde ut følelsesmessig smerte, involvere nettverk, behandle ev. underliggende lidelse, endre/redusere risikofaktorer for selvmordsatferd. Utarbeide sikkerhetsplan. Sikre oppfølging
  1. Norsk barnelegeforening. Akuttveileder. Selvskading og suicidalatferd. Sist faglig oppdatert 16.02.2022. Siden besøkt 10.05.2023 www.helsebiblioteket.no  
  2. Lilley R, Owens D, Horrocks J et al. Hospital care and repetition following self-harm: Multicentre comparison of self-poisoning and self-injury. Br J Psychiatry 2008; 192: 440-5. pmid:18515895 PubMed  
  3. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten. Selvmord i Norge. Sist oppdatert 16.11.2022. www.fhi.no  
  4. Tørmoen AJ, Myhre M, Walby FA et al. Change in prevalence of self-harm from 2002 to 2018 among Norwegian adolescents. Eur J Public Health 2020. Pub ahead of print. pmid:32134469 PubMed  
  5. Muehlenkamp JJ, Claes L, Havertape L, Plener PL. International prevalence of adolescent non-suicidal self-injury and deliberate self-harm. Child Adolesc Psychiatry Ment Health 2012; 6: 10. pmid:22462815 PubMed  
  6. Statistisk sentralbyrå. Dødsårsaksregisteret. Årsaker til død 2021. SSB. Siden besøkt 10.05.2023
  7. Saunders KE, Smith KA. Interventions to prevent self-harm: what does the evidence say?. Evid Based Ment Health 2016; 19: 69-72. pmid:27436413 PubMed  
  8. Fitzgerald C, Dalsgaard S, Nordentoft M, Erlangsen A. Suicidal behaviour among persons with attention-deficit hyperactivity disorder. Br J Psychiatry 2019; epub: 7:1-6. pmid:31172893 PubMed  
  9. Helsedirektoratet. Selvskading og selvmord - veiledende materiell for kommunene om forebygging. Nasjonale faglige råd. Publisert 2017. Sist faglig oppdatert 27.04.2021. Siden besøkt 10.05.2023. www.helsedirektoratet.no  
  10. Mehlum L, Holseth K. Selvskading – hva gjør vi?. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 759-62. pmid:19373304 PubMed  
  11. Grøholt B, Sund AM. Suicid og suicidal atferd. Veileder i barnepsykiatri. Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening 2016. legeforeningen.no  
  12. Hawton K, Witt KG, Taylor Salisbury TL et al. Interventions for self‐harm in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 12. Art. No.: CD012013. DOI: 10.1002/14651858.CD012013. DOI  
  13. Bahji A, Pierce M, Wong J et al. Comparative Efficacy and Acceptability of Psychotherapies for Self-harm and Suicidal Behavior Among Children and Adolescents: A Systematic Review and Network Meta-analysis. JAMA Netw Open. 2021 Apr 1;4(4):e216614. PMID: 33861328 PubMed  
  14. Wasserman D, Hoven CW, Wasserman C et al. School-based suicide prevention programmes: the SEYLE cluster-randomised, controlled trial. Lancet 2015; 385: 1536-44. pmid:25579833 PubMed  
  15. Helsedirektoratet, 2008. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. IS-1511. www.helsedirektoratet.no  
  16. Helsedirektoratet. Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017. Oslo: Helsedirektoratet; 04/2014. IS-2182. www.regjeringen.no  
  17. Qin P, Stanley B, Melle I, Mehlum L. Association of Psychiatric Services Referral and Attendance Following Treatment for Deliberate Self-harm With Prospective Mortality in Norwegian Patients. JAMA Psychiatry. 2022 Jul 1;79(7):651-658. PMID: 35583901 PubMed  
  18. Jokinen J, Talbäck M, Feychting M et al. Life expectancy after the first suicide attempt. Acta Psychiatr Scand. 2018 Apr;137(4):287-295. PMID: 29238963 PubMed  
  • Marthe Stornes, psykologspesialist BUP seksjon Lian, St Olavs hospital
  • Terje Johannesen, professor i allmennmedisin, Trondheim

Tidligere fagmedarbeidere

  • Marit S. Indredavik, spesialist i barnepsykiatri, overlege, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, St.Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, Helse Midt-Norge