Hopp til hovedinnhold
Disponert for blodpropp: Med dette menes oftest tendens til å få blodpropp i kroppens vener - altså blodårene som fører blodet tilbake til hjertet.
Disponert for blodpropp: Med dette menes oftest tendens til å få blodpropp i kroppens vener - altså blodårene som fører blodet tilbake til hjertet.

Disponert for blodpropp (trombose)

Flere sykdommer kan føre til at man lettere får blodpropp eller trombose. Ikke-arvelige forhold som øker risikoen, kan være store operasjoner, p-piller, kreft og langvarig sengeleie.

Sist revidert:
QR
Del pasientinformasjon

Den ligger åpent tilgjengelig på NHI.no sammen annen relevant informasjon

https://nhi.no/sykdommer/blod/ulike-blodsykdommer/blodpropptendens/ 

Hva betyr økt trombosetendens?

Symptomer

Diagnostikk

Behandling

Forebygging

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Trombofili. Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor.

  1. Moll S. Thrombophilia: clinical-practical aspects. J Thromb Thrombolysis. 2015 Apr;39(3):367-78. doi: 10.1007/s11239-015-1197-3. PMID: 25724822. PubMed 
  2. Federman DG, Kirsner RS. Rewiew article: An update on hypercoagulable disorders. Arch Intern Med 2001; 161: 1051-1056. PubMed 
  3. Roberts LN, Arya R. Hypercoagulable state. BMJ Best Practice, last updated August 2019.
  4. Bucciarelli P, Rosendaal FR, Tripodi A, et al: Risk of venous thromboembolism and clinical manifestations in carriers of antithrombin, protein C, protein S deficiency, or activated protein C resistance: a multicenter collaborative family study. Arterioscler Thromb Vasc Biol 1999 Apr; 19(4): 1026-33. PubMed 
  5. Cushman M, O'Meara ES, Folsom AR, Heckbert SR. Coagulation factors IX through XIII and the risk of future venous thrombosis: the Longitudinal Investigation of Thromboembolism Etiology. Blood 2009; 114: 2878. Blood 
  6. Baglin T, Gray E, Greaves M, et al; British Committee for Standards in Haematology. Clinical guidelines for testing for heritable thrombophilia. Br J Haematol. 2010;149:209-220. PubMed 
  7. Lidegaard Ø, Nielsen LH, Skovlund CW, et al. Risk of venous thromboembolism from use of oral contraceptives containing different progestogens and oestrogen doses: Danish cohort study, 2001-9. BMJ 2011; 343: d6423. BMJ (DOI) 
  8. Majak P, Vikskjold F, Abildgaard U. Arvelig antitrombinmangel og graviditet - hva er effektiv tromboseprofylakse?. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 144-6. Tidsskrift for Den norske legeforening 
  9. Pintao MC, Ribeiro DD, Bezemer ID, et al. Protein S levels and the risk of venous thrombosis: results from the MEGA case-control study. Blood 2013; 122: 3210-9 Blood 
  10. Meijers JCM, Tekelenburg WLH, Bouma BN, Bertina RM, Rosendal FR. High levels of coagulation factor XI as a risk factor for venous thrombosis. N Engl J Med. 2000; 342: 696-701. PubMed 
  11. Levine JS, Branch DW, Rauch J: The antiphospholipid syndrome. N Engl J Med 2002 Mar 7; 346(10): 752-63. PubMed 
  12. Myones BL, McCurdy D: The antiphospholipid syndrome: immunologic and clinical aspects. Clinical spectrum and treatment. J Rheumatol 2000 Apr; 27 Suppl 58: 20-8.
  13. Wilson WA: Classification criteria for antiphospholipid syndrome. Rheum Dis Clin North Am 2001 Aug; 27(3): 499-505. PubMed 
  14. Greaves M. Antiphospholipid antibodies and thrombosis. The Lancet 1999; 353: 1348-53. The Lancet 
  15. Heegaard NHH, Locht H. Immunbetinget trombofili. Ugeskr Læger 2005; 167: 2861-4. PubMed 
  16. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus). Anbefalte analyser ved ulike kliniske problemstillinger. Siden besøkt 01.10.2020. www.noklus.no 
  17. Christiansen SC, Cannegieter SC, Koster T, Vandenbroucke JP, Rosendaal FR. Thrombophilia, clinical factors, and recurrent venous thrombotic events. JAMA 2005; 293: 2352-61. Journal of the American Medical Association