Hopp til hovedinnhold

Diabetes insipidus

Sist revidert:
Sist revidert av:


Definisjon:
Tilstanden skyldes mangel på eller resistens overfor antidiuretisk hormon (ADH, vasopressin)
Forekomst:
Sjelden tilstand
Symptomer:
Symptomene er økt vannlating og økt tørste. Betydelig væskeinntak
Funn:
Kliniske funn er som regel normale. Graden av væsketap varierer fra liten til livstruende
Diagnostikk:
Tilleggsundersøkelser er målinger av urin, blodprøver og ev. MR
Behandling:
Behandlingen er desmopressin i de fleste tilfeller, ev. behandling av underliggende tilstand
  • Nasjonal Veileder i Endokrinologi - Diabetes insipidus 1
    • Versjon 2.0: 06.04.20
  1. Tazmini K, Jørgensen AP. Diabetes insipidus. Nasjonal veileder i endokrinologi. Publisert 06.04.2020. Siden besøkt 06.01.20. www.helsebiblioteket.no  
  2. Bockenhauer D, Bichet DG. Pathophysiology, diagnosis and management of nephrogenic diabetes insipidus. Nat Rev Nephrol 2015; 11:576. PubMed  
  3. Christensen JH, Rittig S. Familial neurohypophyseal diabetes insipidus--an update. Semin Nephrol 2006; 26:209. PubMed  
  4. Strom TM, Hortnagel K, Hofmann S, et al. Diabetes insipidus, diabetes mellitus, optic atrophy and deafness (DIDMOAD) caused by mutations in a novel gene (wolframin) coding for a predicted transmembrane protein. Hum Mol Genet. 1998; 7: 2021. PubMed  
  5. Pediatriveileder fra Norsk barnelegeforening: Generell veileder, Endokrinologi, metabolisme og genetikk, Diabetes insipidus, Nettsiden revidert 2017 og besøkt 06.01.21 www.helsebiblioteket.no  
  6. Majzoub JA, Muglia LJ. Disorders of the posterior pituitary. I: Sperling M, red. Pediatric Endocrinology. Philadelphia: WB Saunders, 1996:195-228.
  7. Koskimies O, Pylkkanen J. Water intoxication in infants caused by the urine concentration test with the vasopressin analogue (dDAVP). Acta Paediatr Scand 1984; 73: 131. PubMed  
  • Tor Andre Johannessen, lege og redaktør NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Stein Vaaler, overlege, Senter for Klinisk Epidemiologi, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
  • Cecilia Mattsson, docent och överläkare, Endokrinsektionen, Medicinkliniken, Norrlands universitetssjukhus, Umeå (Medibas)