Hopp til hovedinnhold

Kvinnelig omskjæring

Sist oppdatert:

Sist revidert:

Sist revidert av:



Definisjon:
Gammelt rituale hvor ytre kjønnsdeler fjernes, helt eller delvis, eller påføres annen varig skade uten medisinsk indikasjon. Praksisen strider mot Menneskerettighetene.
Forekomst:
På verdensbasis lever mer enn 200 millioner kvinner som omskåret, og det anslås at 3 millioner jenter omskjæres årlig. I Norge anslås antall omskårne til å være 17 500, og 3000 jenter antas å være i reell risiko for å få utført prosedyren.
Symptomer:
Jenter/kvinner fra områder der praksisen er utbredt, eller som har foreldre tradisjonelt knyttet til praksisen, er spesielt utsatt. Omskjæring skjer som regel i løpet av de første 15 år.
Funn:
Omskjæring kan ta ulike former, de fleste har fått helt eller delvis fjernet indre kjønnslepper og klitoris, hos noen er i tillegg vagina igjensydd og innsnevret.
Diagnostikk:
Mange omskårne trenger tolk under anamneseopptak, og foretrekker ofte telefontolk ved dette temaet. Omskjæring og "cutting" er bedre egnet i en dialog enn lemlestelse og "mutilation".
Behandling:
Enkelte skader kan til en viss grad reverseres, og åpning av gjensydde anbefales. 8 sykehus i Norge har spesialkompetanse, og utsatte kvinner trenger ikke henvisning for å få hjelp der.
  • R. Elise B. Johansen, forsker (PhD) medisinsk antropologi. Leder for det Nasjonale kompetansefunksjonen om kjønnslemlestelse ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress, Oslo

Tidligere fagmedarbeidere

  • Per Bergsjø, professor emeritus, dr. med., Universitetet i Bergen. Spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp, forsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo