Hopp til hovedinnhold

Kvinnelig omskjæring

Sist revidert:
Sist revidert av:


Definisjon:
Rituell fjerning av vev fra kvinnelige kjønnsorganer eller påføring av annen varig skade uten medisinsk indikasjon. Praksisen strider mot Menneskerettighetene
Forekomst:
På verdensbasis lever mer enn 200 millioner kvinner som omskåret, og det anslås at 4 millioner jenter omskjæres årlig. I Norge anslås antall omskårne til å være 17 500, og 3000 jenter antas å være i risiko for å få utført prosedyren
Symptomer:
Jenter/kvinner fra områder der praksisen er utbredt, eller som har foreldre tradisjonelt knyttet til praksisen, er spesielt utsatt. Omskjæring skjer som regel i løpet av de første 15 år
Funn:
Omskjæring kan ta ulike former, de fleste har fått fjernet hele eller deler av glans klitoris og/eller indre kjønnslepper og hos noen er det i tillegg laget et hudsegl som dekker klitoris, urinveisåpning og deler av vaginalåpningen
Diagnostikk:
Mange omskårne trenger tolk under anamneseopptak, og foretrekker ofte telefontolk ved dette temaet. Omskjæring og "cutting" er bedre egnet i en dialog enn lemlestelse og "mutilation"
Behandling:
Enkelte skader kan til en viss grad reverseres, og åpning av gjensydde anbefales. 7 sykehus i Norge har spesialkompetanse, og ved noen av disse kan kvinner få hjelp uten henvisning
  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress  har et tverrfaglig forskningsprogram om kvinnelig omskjæring
    • Omfang av, holdninger til og oppfatninger om omskjæring av kvinner, formidling til nyankomne, helsetjenestens møte med og behandling av kvinner som er omskåret, pluss hvordan temaet behandles av politi og rettsvesen, er blant emnene
    • De kan kontaktes for undervisning om temaet
  1. WHO. Eliminating female genital mutilation: An interagency statement–OHCHR, UNAIDS, UNDP, UNECA. UNESCO, UNFPA, UNHCR, UNICEF, UNIFEM, WHO, WHO, Geneva; 2008. www.un.org  
  2. Austveg B. Kjønnslemlestelse av kvinner – stigma og behandling. Tidsskr Nor Legeforen, 9. september 2019 . doi:10.4045/tidsskr.19.0163 DOI  
  3. Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020). www.regjeringen.no  
  4. Martin Hilber A, Hull TH, Preston-Whyte E, Bagnol B, Smit J, et al. A cross cultural study of vaginal practices and sexuality: implications for sexual health. Soc Sci Med 2010; 70: 392-400. pmid:19906477 PubMed  
  5. Unicef. Female genital mutilation. [Internett]. Aug 2021. Accessed May 2022. data.unicef.org  
  6. Ziyada MM, Norberg-Schulz M, Johansen RE. Estimating the magnitude of female genital mutilation/cutting in Norway: an extrapolation model. BMC Public Health 2016; 16: 110. pmid:26837303 PubMed  
  7. Berg RC, Underland V, Odgaard-Jensen J, et al. Effects of female genital cutting on physical health outcomes: a systematic review and meta-analysis. BMJ Open 2014; 11: e006316. pmid:25416059 PubMed  
  8. Taraldsen S, Owe KM, Bødtker AS et al.. Omskjæring hos kvinner bosatt i Norge – konsekvenser og behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2021. doi:10.4045/tidsskr.21.0509 DOI  
  9. Johansen REB (red.). Kvinnelig omskjæring/kjønnslemlestelse i Norge - Kunnskap og praksis. (In print) Oslo: Universitetsforlaget, 2023.
  10. Berg RC, Denison E, Fretheim A. Psychological, Social and Sexual Consequences of Female Genital Mutilation/Cutting (FGM/C): A Systematic Review of Quantitative Studies Internet. Oslo, Norway: Knowledge Centre for the Health Services at The Norwegian Institute of Public Health (NIPH); 2010 Jun. Report from Norwegian Knowledge Centre for the Health Services (NOKC) No. 13-2010. PMID: 29320049 PubMed  
  11. Helsedirektoratet: Endringer i ICD-10 gjeldende fra 2016. www.ehelse.no  
  12. Berg R, Underland V. Immediate health consequences of female genital mutilation/cutting (FGM/C). Kunnskapssenteret; 2014. www.kunnskapssenteret.no  
  13. Ziyada MM. Faktorer som påvirker bruk av helsetjenester hos barn og unge med kjønnslemlestelse. 2016.
  14. Almroth L, Almroth-Berggren V, Hassanein OM, . Male complications of female genital mutilation. Soc Sci Med 2001; 53: 1455-60. pmid:11710420 PubMed  
  15. Johansen RE. Undoing female genital cutting: perceptions and experiences of infibulation, defibulation and virginity among Somali and Sudanese migrants in Norway. Cult Health Sex 2016; 31: 1-15. pmid:27796158 PubMed  
  16. Johansen REB. Virility, pleasure and female genital cutting. Perceptions and experiences of medicalized defibulation among Somali and Sudanese migrants in Norway. Submitted.
  17. Ziyada MM, Lien IL, Johansen REB. Sexual norms and the intention to use healthcare services related to female genital cutting: A qualitative study among Somali and Sudanese women in Norway. PLoS One. 2020 May 18;15(5):e0233440. PMID: 32421757 PubMed  
  18. Ziyada MM, Johansen REB. Barriers and facilitators to the access to specialized female genital cutting healthcare services: Experiences of Somali and Sudanese women in Norway. PLoS One. 2021 Sep 17;16(9):e0257588. PMID: 34534248 PubMed  
  19. Skiveren J, Bermark S, et al.: Klinisk retningslinje for rensning af akutte og kroniske sår: Sæbe, skyllevæsker og skylletryk. Sist revidert 31.07.2017. Center for kliniske retningslinjer, Aalborg Universitet. www.cfkr.dk  
  20. Berg, R.C. & Denison, E. Sex Res Soc Policy (2012) 9: 41. doi:10.1007/s13178-011-0048-z link.springer.com  
  21. Vangen S, Stoltenberg C, Johansen RE, Sundby J, Stray-Pedersen B. Perinatal complications among ethnic Somalis in Norway. Acta Obstet Gynecol Scand 2002; 81: 317-22. pmid:11952461 PubMed  
  22. Johansen RE. Care for infibulated women giving birth in Norway: an anthropological analysis of health workers' management of a medically and culturally unfamiliar issue. Med Anthropol Q 2006; 20: 516-44. pmid:17225657 PubMed  
  23. Johansen R. Smertefulle møter mellom jordmødre og somaliske fødekvinner i Norge. In: iLeseth A, Solbrække K, editors. Profesjon, kjønn og etnisitet. Oslo: Cappelen Damm Akademinske; 2011. p. 165-86. www.researchgate.net  
  24. WHO study group on female genital mutilation and obstetric outcome. Female genital mutilation and obstetric outcome: WHO collaborative prospective study in six African countries. Lancet 2006; 367: 1835-41. pmid:16753486 PubMed  
  25. Berg RC, Underland V. The obstetric consequences of female genital mutilation/cutting: a systematic review and meta-analysis. Obstet Gynecol Int 2013. pmid:23878544 PubMed  
  26. Vloeberghs E, van der Kwaak A, Knipscheer J, van den Muijsenbergh M.. Coping and chronic psychosocial consequences of female genital mutilation in The Netherlands. Ethn Health 2012; 17: 677-95. pmid:23534507 PubMed  
  27. WHO guidelines on the management of health complications from female genital mutilation. Genève; World Health Organization, 2016. www.who.int  
  28. Berg RC, Odgaard-Jensen J, Fretheim A, et al. An updated systematic review and meta-analysis of the obstetric consequences of female genital mutilation/cutting. Obstet Gynecol Int 2014. pmid:25505915 PubMed  
  29. Directorate of National Statistics, Federal Government of Somalia. The Somali Health and Demographic Survey 2020 cms.legehandboka.no  
  • R. Elise B. Johansen, forsker (PhD) medisinsk antropologi. Leder for det Nasjonale kompetansefunksjonen om kjønnslemlestelse ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress, Oslo