Hopp til hovedinnhold

Cytomegalovirusinfeksjon

Sist revidert:

Sist revidert av:



Definisjon:
Systemisk infeksjon med Cytomegalovirus (CMV), også kalt humant herpesvirus 5 eller HHV-5, et DNA-virus som tilhører herpesvirus-familien. Primærinfeksjonen gir livslang latent infeksjon.  
Forekomst:
Prevalens av serokonversjon hos personer i Europa og Nord-Amerika er 40 - 70%. I Norge er rundt 40% av kvinner i fertil alder seronegative. Årlig serokonversjonsrate hos voksne er 1 - 2%. CMV-infeksjon er den vanligst forekommende medfødte infeksjonen (ca. 0,5% av nyfødte).
Symptomer:
Asymptomatisk forløp i omtrent 75% av tilfellene hos immunfriske barn og voksne. Eventuelt uspesifikke symptomer på viral luftveisinfeksjon, ev. utslett. Hos immunsupprimerte kan infeksjonen ramme organer med organsvikt som følge. Ved medfødt infeksjon er 85 - 90% av de nyfødte asymptomatiske. Hos symptomatiske nyfødte ev. petekier, svekket hørsel, symptomer på sepsis eller nevrologiske symptomer. 
Funn:
Vanligvis normale funn. Eventuelt mononukleose-lignende sykdomsbilde, eksantem. Sjeldnere tonsillitt, lymfadenopati, anemitegn eller splenomegali. Hos immunsupprimerte kan infeksjonen medføre livstruende organskader. Hos nyfødte med medfødt infeksjon ev. funn på synsnedsettelse, hørselstap (oppstår også senere i forløpet), andre nevrologiske utfall, hepato-splenomegali, mikrocefali. I videre forløp ev. motorisk og kognitiv utviklingshemning.  
Diagnostikk:
CMV-serologi (IgG, IgM), ev. PCR. Ofte forhøyete transaminaser, eventuelt lymfocytose, trombocytemi, forhøyete kuldeagglutininer. Histopatologiske metoder ved vevsinvasiv sykdom. 
Behandling:
Antiviral behandling ved sykdom hos immunvekkede eller -supprimerte, og hos nyfødte med medfødt infeksjon og nevrologiske symptomer. Under svangerskap anbefales ikke antiviral behandling.

Kjerneopplysninger

Definisjon

Forekomst

Etiologi og patogenese

Disponerende faktorer

ICPC-2

ICD-10

Diagnosen

Diagnostiske kriterier

Differensialdiagnoser

Sykehistorie

Kliniske funn

Tilleggsundersøkelser i allmennpraksis

Andre undersøkelser

Når henvise

Terapi

Behandlingsmål

Generelt om behandlingen

Egenbehandling

Medikamentell behandling

Annen behandling

Forebyggende behandling

Forløp, komplikasjoner og prognose

Forløp

Komplikasjoner

Prognose

Oppfølging

Kontroller i allmennpraksis

Hva bør man kontrollere?

Pasientinformasjon

Hva bør du informere pasienten om

Hva finnes av skriftlig pasientinformasjon

Trygdemedisin

Sykmelding

Kilder

Sentrale kilder

Referanser

Fagmedarbeidere

  • Peter D. Jost, spesialist i allmennmedisin, redaktør NEL