Hopp til hovedinnhold

Lungebetennelse

Sist oppdatert: Sist revidert:
Sist revidert av:
Definisjon:
Akutt infeksjon i lungeparenkymet
Forekomst:
Alle aldersgrupper kan rammes, hyppigst hos eldre og barn < fem år
Symptomer:
Sykdomsbildet viser betydelig variasjon fra beskjedne plager til alvorlig sykdom. Typiske symptomer er hoste, ekspektorat, feber og påvirket allmenntilstand
Funn:
Klinisk finnes som regel ubesværet respirasjon, men alvorligere infeksjon gir takypné. Fremmedlyder høres over lungene til ca. halvparten
Diagnostikk:
Aktuelle tilleggsundersøkelser er virusprøver (spes. Sars-CoV-2), CRP, rtg. thorax, PCR av naofarynksprøve, ev. dyrkning
Behandling:
Bakterielle pneumonier skal behandles med antibiotika. Innleggelse ved nedsatt allmenntilstand
  1. Ramirez JA. Overview of community-acquired pneumonia in adults. UpToDate, last updated Jun 21, 2021. Siden besøkt 05.08.2021. www.uptodate.com  
  2. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. 8. Luftveisinfeksjoner, nedre. Sist oppdatert 01.09.2020. Sitert 04.08.2021. www.helsedirektoratet.no  
  3. Lanspa MJ, Jones BE, Brown SM, Dean NC. Mortality, morbidity, and disease severity of patients with aspiration pneumonia. J Hosp Med. 2013 Feb;8(2):83-90. Epub 2012 Nov 26. PMID: 23184866 PubMed  
  4. Sæverud H. Bakteriell pneumoni. Publisert 15.11.2016. Metodebok i indremedisin (OUS-Ullevål). Siden besøkt 05.08.2021. www.medisinous.no  
  5. Ticona JH, Zaccone VM, McFarlane IM. Community-Acquired Pneumonia: A Focused Review. Am J Med Case Rep. 2021;9(1):45-52. Epub 2020 Nov 4. PMID: 33313398 PubMed  
  6. Griffin MR, et al. U.S. hospitalizations for pneumonia after a decade of pneumococcal vaccination. N Engl J Med 2013; 369: 155. New England Journal of Medicine  
  7. Folkehelseinstituttet. Pneumokokkvaksine - veileder for helsepersonell. Vaksinasjonsveilederen. Sist oppdatert 12.04.2021. Siden besøkt 05.08.2021. www.fhi.no  
  8. Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. november 2021, lest 16. november 2021).
  9. Musher DM, Abers MS, Bartlett JG. Evolving Understanding of the Causes of Pneumonia in Adults, With Special Attention to the Role of Pneumococcus. Clin Infect Dis. 2017 Oct 30;65(10):1736-1744. PMID: 29028977 PubMed  
  10. Lind A, Holter JC. Luftveisinfeksjoner, nedre. Brukerhåndbok i mikrobiologi (OUS), v. 2.6. Dato publisert 03.11.2020. Siden besøkt 09.08.2021. www.ousmik.no  
  11. Lease ED, Alexander BD. Fungal diagnostics in pneumonia. Semin Respir Crit Care Med. 2011 Dec;32(6):663-72. Epub 2011 Dec 13. PMID: 22167394 PubMed  
  12. Herrick KR, Trondle ME, Febles TT. Coccidioidomycosis (Valley Fever) in Primary Care. Am Fam Physician. 2020 Feb 15;101(4):221-228. PMID: 32053327. PubMed  
  13. Paul KJ, Walker RL, Dublin S. Anticholinergic Medications and Risk of Community-Acquired Pneumonia in Elderly Adults: A Population-Based Case–Control Study. J Am Geriatr Soc 2015; 63: 476-85. doi:10.1111/jgs.13327 DOI  
  14. EUROPEAN LUNG white book. Pneumonia. European Respiratory Society (ERS), 2021. Siden besøkt 09.08.2021. www.erswhitebook.org  
  15. Klompas M. Clinical evaluation and diagnostic testing for community-acquired pneumonia in adults. UpToDate. Topic last updated Jun 14,2021. Site visited 09.08.2021 www.uptodate.com  
  16. van Vugt SF, Verheij TJ, de Jong PA, et al. Diagnosing pneumonia in patients with acute cough: clinical judgment compared to chest radiography. Eur Respir J 2013 Oct;42(4):1076-82. PMID: 23349450 PubMed  
  17. Jackson ML, Nelson JC, Jackson LA. Risk factors for community-acquired pneumonia in immunocompetent seniors. J Am Geriatr Soc. 2009;57(5):882–888.
  18. Galanter W, Rodríguez-Fernández JM, Chow K, et al. Predicting clinical outcomes among hospitalized COVID-19 patients using both local and published models. BMC Med Inform Decis Mak. 2021 Jul 24;21(1):224. doi: 10.1186/s12911-021-01576-w. PMID: 34303356 PubMed  
  19. Htun TP, Sun Y, Chua HL, Pang J. Clinical features for diagnosis of pneumonia among adults in primary care setting: A systematic and meta-review. Sci Rep 2019; 9(1): 7600. pmid:31110214 PubMed  
  20. Le Bel J, Hausfater P, Chenevier-Gobeaux C, et al. Diagnostic accuracy of C-reactive protein and procalcitonin in suspected community-acquired pneumonia adults visiting emergency department and having a systematic thoracic CT scan. Crit Care 2015; 19: 366. pmid:26472401 PubMed  
  21. Bævre-Jensen R. Avvikling av Mycoplasma pneumoniae IgM test. Medisinsk mikrobiologi, avdeling for laboratoriemedisin Vestre Viken HF. Publisert 16.03.2017. Siden besøkt 09.08.2021. cms.legehandboka.no  
  22. Nazerian P, Volpicelli G, Vanni S, et al. Accuracy of lung ultrasound for the diagnosis of consolidations when compared to chest computed tomography. 2015; 33: 620-5. doi:10.1016/j.ajem.2015.01.035 DOI  
  23. Ye X, Xiao H, Chen B, Zhang S. Accuracy of lung ultrasonography versus chest radiography for the diagnosis of adult community-acquired pneumonia: review of the literature and meta-analysis. PLoS One. 2015;10(6):e0130066.
  24. Amundsen EK, Moholt TK, Meyer M, et al.. Antibiotikastyring ved hjelp av prokalsitonin. Tidsskr Nor Legeforen 2020. doi:10.4045/tidsskr.20.0056 DOI  
  25. Jacobsen AU, Gustavsen C, Eide C, et al. Prokalsitonin som beslutningsstøtte ved seponering av antibiotika ved samfunnservervet pneumoni. Prosjektoppgave i KLoK. Infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevål Sykehus, UiO, 06.11.2020.
  26. Bauer TT, Ewig S, Marre R et al. CRB-65 predicts death from community-acquired pneumonia. J Intern Med 2006; 260: 93-101. pmid:16789984 PubMed  
  27. Raknes G, Nilsen T. Tre spørsmål om antibiotika. Utposten 2017; 46(4): 62-3. relis.no  
  28. Dinh A, Ropers J, Duran C et al.; Pneumonia Short Treatment (PTC) Study Group. Discontinuing β-lactam treatment after 3 days for patients with community-acquired pneumonia in non-critical care wards (PTC): a double-blind, randomised, placebo-controlled, non-inferiority trial. Lancet. 2021 Mar 27;397(10280):1195-1203. PMID: 33773631. PubMed  
  29. Norsk legemiddelhåndbok. T10.3.5.1 Viruspneumonier. Publisert 27.01.2016. Siden besøkt 10.08.2021. www.legemiddelhandboka.no  
  30. Blum CA, Nigro N, Briel M, et al. Adjunct prednisone therapy for patients with community-acquired pneumonia: a multicentre, double-blind, randomised, placebo-controlled trial. Lancet 2015. doi:10.1016/S0140-6736(14)62447-8 DOI  
  31. Wan YD, Sun TW, Liu ZQ, Zhang SG, Wang LX, Kan QC. Efficacy and safety of corticosteroids for community-acquired pneumonia: a systematic review and meta-analysis. Chest. 2016;149(1):209–219. PMID: 26501852. PubMed  
  32. Stern A, Skalsky K, Avni T, et al. Corticosteroids for pneumonia. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Dec 13;12:CD007720. doi: 10.1002/14651858.CD007720.pub3. (Review) PMID: 29236286 PubMed  
  33. Folkehelseinstituttet. Pneumokokkvaksine - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 12.04.2021. Siden besøkt 10.08.2021. www.fhi.no  
  34. Wootton DG, Dickinson L, Pertinez H, et al. A longitudinal modelling study estimates acute symptoms of community acquired pneumonia recover to baseline by 10 days. Eur Respir J. 2017 Jun 15;49(6):1602170. PMID: 28619956 PubMed  
  35. Waterer G. Recovery from community acquired pneumonia: the view from the top of the iceberg. Eur Respir J. 2017 Jun 15;49(6):1700571. PMID: 28619961. PubMed  
  36. Fine MJ, Stone RA, Singer DE, et al. Processes and outcomes of care for patients with community-acquired pneumonia: results from the Pneumonia Patient Outcomes Research Team (PORT) cohort study. Arch Intern Med 1999; 159: 970-80. PubMed  
  37. File TM. Prognosis of community-acquired pneumonia in adults. UpToDate. Last updated Dec 28, 2020. Site visited 10.08.2021. www.uptodate.com  
  • Peter D. Jost, spesialist allmennmedisin, redaktør NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Kurt Østhuus Krogh, spesialist i barnesykdommer, Redaksjonsmedarbeider Norsk Helseinformatikk/Overlege Barne-og ungdomsklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim
  • Hasse Melbye, spesialist i allmennmedisin, professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø
  • Dag Berild, overlege, Medisinsk klinikk, Aker Sykehus