Hopp til hovedinnhold

Hepatorenalt syndrom (HRS)

Sist revidert:
Sist revidert av:
Definisjon:
Hepato-renalt syndrom (HRS) er utvikling av nyresvikt hos en pasient med alvorlig leversvikt. 
Forekomst:
Risiko for å utvikle HRS hos pasient med levercirrhose er ca. 40% over fem år
Symptomer:
Tilstanden representerer ofte endestadiet av en prosess med tiltakende reduksjon i nyreperfusjonen som følge av leversvikt med blodtrykksfall, redusert GFR og etterhvert nyresvikt
Funn:
Relatert til leversykdommen (hepatomegali, ikterus, ascites)
Diagnostikk:
Funn forenlig med leversvikt og stigende kreatinin uten annen forklaring
Behandling:
Vasokonstrigerende behandling kan stanse eller reversere prosessen. Levertransplantasjon eller annen restitusjon av leversvikten gir normalisering av nyrefunksjonen. Svært alvorlig prognose. 
  • Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon, Oslo universitetssykehus HF, nettsted 
  1. European Association for the Study of the Liver. EASL clinical practice guidelines on the management of ascites, spontaneous bacterial peritonitis, and hepatorenal syndrome in cirrhosis. Hepatol 2010; 53: 397-417. pmid:20633946 PubMed  
  2. Simonetto DA, Gines P, Kamath PS. Hepatorenal syndrome: pathophysiology, diagnosis, and management. BMJ. 2020;370:m2687. Published 2020 Sep 14. PMID: 32928750 PubMed  
  3. Ginès P, Schrier RW. Renal failure in cirrhosis. N Engl J Med 2009; 361:1279. New England Journal of Medicine  
  4. Angeli P, Gines P, Wong F, et al., International Club of Ascites. Diagnosis and management of acute kidney injury in patients with cirrhosis: revised consensus recommendations of the International Club of Ascites. Gut2015;64:531-7. pmid:25631669 PubMed  
  5. Salerno F, Gerbes A, Ginès P, et al. Diagnosis, prevention and treatment of hepatorenal syndrome in cirrhosis. Gut 2007; 56:1310. Gut  
  6. Angeli P, Garcia-Tsao G, Nadim MK, et al. News in pathophysiology, definition and classification of hepatorenal syndrome: A step beyond the International Club of Ascites (ICA) consensus document. J Hepatol. 2019 Oct;71(4):811-822. PubMed  
  7. Wadei HM, Mai ML, Ahsan N, Gonwa TA. Hepatorenal syndrome: pathophysiology and management. Clin J Am Soc Nephrol 2006; 1:1066. PubMed  
  8. Rose BD, Runyon BA. Diagnosis and treatment of hepatorenal syndrome. UpToDate, last updated June 13, 2010. UpToDate  
  9. Rössle M, Gerbes AL. TIPS for the treatment of refractory ascites, hepatorenal syndrome and hepatic hydrothorax: a critical update. Gut 2010; 59:988. Gut  
  10. Israelsen M, Krag A, Allegretti AS, et al. Terlipressin versus other vasoactive drugs for hepatorenal syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 9. Art. No.: CD011532. The Cochrane Library  
  11. Sagi SV, Mittal S, Kasturi KS, et al. Terlipressin therapy for reversal of type 1 hepatorenal syndrome: a meta-analysis of randomized controlled trials. J Gastroenterol Hepatol. 2010;25:880-885. PMID: 20074149 PubMed  
  12. Ghosh S, Choudhary NS, Sharma AK, et al. Noradrenaline vs terlipressin in the treatment of type 2 hepatorenal syndrome: a randomized pilot study. Liver Int. 2013;33:1187-1193 PubMed  
  13. Alessandria C, Ozdogan O, Guevara M, et al. MELD score and clinical type predict prognosis in hepatorenal syndrome: relevance to liver transplantation. Hepatology 2005; 41: 1282. PubMed  
  14. Wong F, Leung W, Al Beshir M, et al. Outcomes of patients with cirrhosis and hepatorenal syndrome type 1 treated with liver transplantation. Liver Transpl 2015; 21:300. PubMed  
  • Ingard Løge, spesialist allmennmedisin, redaktør NEL

Tidligere fagmedarbeidere

  • Bjørnar Grenne, PhD, konst. overlege, Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim
  • Lars Aabakken, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, lege ved Medisinsk avdeling, Rikshospitalet