Arvelig spastisk paraparese

Definisjon:

Arvelig/hereditær spastisk paraparese (HSP) er en gruppe av arvelige nevrologiske tilstander som medfører gradvis økende gangvansker i form av spastisitet (økt muskeltonus/stivhet) og lett redusert muskelkraft i bena (paraparese). Det finnes svært mange genetiske undergrupper.

Forekomst:

Det anslås å være rundt 10-12 personer per 100 000 (500-600 personer) med tilstanden i Norge i dag.

Symptomer:

HSP kjennetegnes av en gradvis fremadskridende stivhet og tildels svekkelse av musklene i bena, oftest mest i anklene. Musklene i hoftene, på baksiden av lårene og på baksiden av leggene er også særlig utsatt. Mange får også hyperaktiv urinblære og ev. problemer med endetarmens lukkemuskulatur. Det er stor forskjell i hvilken alder symptomene starter. En del undergrupper medfører også andre nevrologiske symptomer som redusert følelse i bena eller koordinasjonsvansker.

Funn:

Nevrologisk undersøkelse viser økt muskeltonus i form av spastisitet i bena (særlig tydelig ved hofteabduksjon og knefleksjon), økte dype senereflekser i bena og oppadvendte plantarreflekser. Mange har også lett muskelsvakhet og nedsatt vibrasjonsfølsomhet i bena. Muskelsvinn forekommer særlig i de øvre delene av bena, men kan også forekomme i underarmer/hender og legger/føtter. Noen personer vil også ha funn i armer og/eller andre nevrologiske funn som ataksi.

Diagnostikk:

Diagnosen stilles ut fra symptomer, klinisk nevrologisk undersøkelse og familiehistorie. Det er som regel nødvendig med blant annet MR av hode og ryggmarg for å utelukke andre tilstander. Genetisk utredning gjøres i spesialisthelsetjenesten.

Behandling:

Tilstanden gir ikke endringer i forventet levealder, men rundt 1/5 mister gangfunksjonen sent i livet. Stadfesting av genetisk undergruppe vil for noen få kunne gi behandlingsmessige konsekvenser, men spesifikk og helbredende behandling finnes ikke. Medikamentell behandling for å dempe spastisitet er viktig. Blære-/tarnproblemer må kartlegges og behandles. Fysioterapi og tøyninger er svært viktig for å forebygge feilstillinger. Oppfølging av nevrolog årlig.