Øsofagusatresi
Sist oppdatert: Sist revidert:
Definisjon:
Medfødt lukket spiserør. Øvre del av spiserøret kommuniserer ikke som det skal med nedre del/magesekken. Avstanden mellom spiserørsendene kan variere. Årsaken er ukjent, men i noen tilfeller inngår tilstanden i syndromer med kjent genetikk. For de fleste tror man at skaden skyldes forstyrrelser under utviklingen av det primitive spiserøret i 4.-5. svangerskapsuke
Forekomst:
I Norge fødes det årlig cirka 12-15 barn med øsofagusatresi, like mange jenter som gutter.
Symptomer:
Tilstanden kan gi mer fostervann enn vanlig, og noen ganger blir tilstanden oppdaget ved ultralyd i svangerskapet. Barn med øsofagusatresi fødes ofte litt for tidlig, og som regel stilles diagnosen raskt etter fødsel fordi barnet ikke klarer svelge ned spytt eller slim. Dobbeltsvelging hos barn som er behandlet for tilstanden er ofte et tegn på at det skjøtede partiet er for trangt, og mat har vanskelig for å passere. Spisevegring og at måltidene tar stadig mer tid er annet symptom på det samme
Funn:
Ca. halvparten har også andre misdannelser (nyrer, urinveier, hjerte, skjelett eller endetarm). Økt risiko for tracheomalasi (mykt luftrør som lettere kollapser ved press), denne tilstanden vil bedres med årene da bruskringene gradvis blir stivere. Pasientgruppen er ekstra utsatt for reflukssykdom, og komplikasjoner av denne.
Diagnostikk:
Røntgenbilde av spiserøret brukes til å diagnostisere tilstanden, alle barn med denne tilstanden blir også utredet for andre mulige misdannelser
Behandling:
Alle barn må opereres, og de fleste blir behandlet kirurgisk i løpet av de første levedøgn. Behandlingen er sentralisert til St. Olavs Hospital i Trondheim og OUS-Rikshospitalet i Oslo. Barnet blir gitt sondenæring inntil den nye skjøten i spiserøret har grodd. Skjøt-partiet kan bli for trangt, og må i så fall behandles (blokking). Tilstanden blir gradvis bedre, og prognosen på sikt er god.
Ungdom og voksne med øsofagusatresi kan imidlertid få helsemessige utfordringer, og i slike tilfeller er det ofte fastlegen som har ansvar for å fange det opp og eventuelt henvise videre. De kan ha dysfagi som gir spisevansker, utvikle trangt spiserør som gir behov for blokking av spiserøret eller reflukssykdom og komplikasjoner av den som må følges opp. Fysioterapi kan være nødvendig fordi pasienter med øsofagisatresi har økt risiko for skjevutvikling i muskel-/skjelettaparatet. Hjelpebehovet er svært varierende, og oppfølging må tilpasses den enkelte.
Ungdom og voksne med øsofagusatresi kan imidlertid få helsemessige utfordringer, og i slike tilfeller er det ofte fastlegen som har ansvar for å fange det opp og eventuelt henvise videre. De kan ha dysfagi som gir spisevansker, utvikle trangt spiserør som gir behov for blokking av spiserøret eller reflukssykdom og komplikasjoner av den som må følges opp. Fysioterapi kan være nødvendig fordi pasienter med øsofagisatresi har økt risiko for skjevutvikling i muskel-/skjelettaparatet. Hjelpebehovet er svært varierende, og oppfølging må tilpasses den enkelte.
Nettsiden med Senter for sjeldne diagnoser sin omtale av tilstanden ble besøkt 03.03.2021