Hopp til hovedinnhold

Lissencefali

Sist revidert:


Definisjon:
Lissencefali betyr "glatt hjerne", og tilstanden gir fortykket hjernekappe og hjernemisdannelser. Hjerneoverflaten har færre eller ingen foldinger i kombinasjon med en unormal organisering og plassering av hjernecellene. Tilstanden skyldes ofte en migrasjonsforstyrrelse i cellevandringen i 10. til 14. fosteruke. Årsaken er en av flere mulige genfeil, men arvegangen er ikke kartlagt. Det finnes flere typer og varianter beskrevet
Forekomst:
Forekomsten av klassisk lissencefali er 1 per ca 85.000 fødte, men for de mildere formene er forekomsten ikke kjent
Symptomer:
Ofte er alvorlig utviklingshemming, motoriske vansker (minner om cerebral parese), epilepsi, ernæringsforstyrrelser og spesielle ansiktstrekk typisk. Synsvansker og dårlig evne til kommunikasjon. Dårlig pustefunksjon kan gi slimstagnasjon og økt infeksjonsrisiko
Funn:
Liten vekst av kropp og etterhvert hode, hjernen er liten. Spesielle ansiktstrekk
Diagnostikk:
Tilstanden blir vanligvis diagnostisert rett etter fødsel, og er oftest basert på MR bilder. Kromosomanalyser kan gi mer presise svar på hvilken variant av lissencefali det dreier seg om
Behandling:
Det finnes ingen helbredende behandling, men store og sammensatte behov for lindrende, symptomatisk behandling og pleie. De alvorlige formene for lissencefali er ofte forbundet med forkortet levealder, men nyere behandlingsmetoder, med fokus på forebygging av lungebetennelser og behandling av epilepsi, er med på å påvirke levealder i positiv retning
 
Nettsiden med Frambus omtale av tilstanden ble besøkt 04.12.2018