Hopp til hovedinnhold

Metode - hvordan arbeides det med NEL

Sist revidert:



Arbeidsform

I de første årene hadde redaksjonen i NEL en forventning om at eksterne fagmedarbeidere kunne lage NEL-manuskript ut fra sin ekspertise og NELs definerte dokumentstrukturer. Erfaringene med denne modellen var dårlige. Dels var det vanskelig å finne eksterne fagmedarbeidere som hadde tid til å lage dokumenter fra scratch, og dels var det mange av fagmedarbeiderne som opplevde dokumentstrukturen som uhensiktsmessig. Siden målet var å lage et enhetlig oppslagsverk, ble det bestemt å endre arbeidsformen.

Arbeidet med å utvikle et nytt dokument i NEL foregår som regel på denne måten:

Vi tar gjerne utgangspunkt i en oversiktsartikkel publisert i et internasjonalt (ev. det norske) tidsskrift. Ved hjelp av den strenge NEL-strukturen for dokumentene sorteres informasjonen og plasseres under de riktige overskriftene. En sentral del av prosessen er å sørge for at vitenskapelige referanser blir skrevet inn. Når vi har ekstrahert den sentrale og praktiske kunnskapen fra oversiktsartikkelen, letes det frem andre artikler fra EBM-tidsskrift om det samme temaet, slik at NEL-dokumentet kompletteres. Det letes også etter norske retningslinjer vedrørende det aktuelle temaet. Kontroversielle tema der kunnskapen spriker, blir angitt og beskrevet i NEL-dokumentet (f.eks. uklarhet om effekten av et bestemt medikament).

Vi forsøker også å angi kvaliteten på referansene ifølge et internasjonalt system - som også er beskrevet i norske retningslinjer for hvordan lage retningslinjer (eks. Ia = meta-analyse og systematisk oversiktsartikkel, Ib = én randomisert, kontrollert studie). Et slikt førsteutkast til NEL-dokument vil typisk inneholde 20-50 vitenskapelige referanser. I forbindelse med revisjoner av artiklene blir gamle referanser skiftet ut med nyere og oppdaterte referanser.

Etter at et NEL-dokument for helsepersonell er laget på denne måten, lages det en pasientinformasjon. NEL-dokumentet "kopieres" inn i pasientinformasjonsmalen. Irrelevant kunnskap og teoretisk innhold beregnet på medisinsk fagpersonell fjernes, og det foretas språkvask med omskriving av fagtermer, dokumentet omredigeres til "prosatekst" og nødvendig tilleggsinformasjon om f.eks. anatomi og fysiologi skrives inn i dokumentet. På denne måten får vi en pasientinformasjon med et innhold som er konsistent med mor-dokumentet for de profesjonelle.

"Evidence-based" medisin

Redaksjonen bestemte seg for å utvikle dokumentene selv. Det var den beste måten å sikre et enhetlig produkt på, og det var den sikreste måten å få en jevn levering av nye dokumenter. Innholdet i NEL baserer seg på vitenskapelige artikler og erfaringsbasert medisin. Når et dokument er ferdigutviklet av redaksjonen, blir dokumenter med kompliserte og sentrale medisinske tema sendt til kritisk gjennomgang av en ekstern fagmedarbeider. Vedkommende korrigerer eventuelle feil og kompletterer der viktig kunnskap mangler. Resultatet er at NEL fremstår i dag som et enhetlig produkt. NEL er med denne modellen også blitt mer "evidence-based" enn "autoritetsbasert".

Den redaksjonsledete arbeidsformen gjør at oppgaven for fagmedarbeiderne blir mindre omfattende og mer stimulerende. Kvaliteten på redaksjonens manuskriptutkast er i følge de eksterne fagmedarbeiderne meget bra, og omfanget av opprettinger som blir gjort i de utsendte manuskriptene, er gjennomgående meget beskjedne. I dag (2021) er det NEL-redaktørene som lager nye, oppdaterer og reviderer flertallet av artikler i NEL. I dette arbeidet bruker redaksjonen oversiktsartikler fra høyt respekterte tidsskrift som kildeverk, eventuelt bruker vi tilsvarende oversiktsartikler fra UpToDate, BMJ Best Practice og Medscape som referanseartikler.

Utvelgelse av fagmedarbeidere

Identifisering av aktuelle fagmedarbeidere innebærer å finne personer som har en fremstående posisjon i det nasjonale kliniske/akademiske miljøet innenfor den aktuelle kliniske problemstillingen. I noen tilfeller brukes klinikere uten akademisk tilknytning men med god klinisk erfaring. Eksperter i klinisk medisin er ofte travle mennesker. Det kan derfor av og til by på utfordringer å finne eksperter som har tid og kompetanse.

Redaksjonen

  • Terje Johannessen, lege, sjefredaktør og ansvarlig redaktør
  • Ingard Løge, lege, sjefsredaktør
  • Tor André Johannessen, lege, redaktør
  • Silje Folven Barlindhaug, lege, redaktør
  • Peter Jost, lege, redaktør
  • Anita Baadstø, sykepleier, redaktør
  • Marthe Lein, medisinsk journalist
  • Merethe Kvam, medisinsk journalist
  • Knut Jørgen Arntzen, redaksjonsarbeider

Arbeidsprosessen i redaksjonen

Hvilke kilder bruker redaksjonen?

NEL-redaksjonen følger kontinuerlig med de nordiske og mest anerkjente internasjonale tidsskriftene. Det gjelder:

  • Tidsskrift for Den norske legeforening
  • Ugeskrift for læger
  • Läkartidningen
  • The Lancet
  • British Medical Journal
  • Journal of the American Medical Association
  • New England Journal of Medicine
  • Annals of Internal Medicine
  • American Family Physician
  • European Heart Journal
  • Clinical Evidence
  • Cochrane Library

I tillegg abonnerer redaksjonen på følgende nyhetstjenester som videreformidler nye og klinisk interessante forskningsartikler:

  • RELIS, Kunnskapssenteret, Helsebiblioteket, Folkehelseinstituttet
  • Daily POEMs
  • EBM-Medicine
  • e-Medicine CME Case
  • Medscape
  • What to read in other journals - BMJ
  • Journal Watch - BMJ
  • PracticeUpdate
  • ACCESSSS

Dessuten bruker redaksjonen følgende nettsteder jevnlig:

  • UpToDate
  • BMJ Best Practice
  • Medscape
  • Mayo Clinic

Oppdateringer og revisjoner

Eksisterende dokumenter blir fortløpende oppdatert i forbindelse med at redaksjonen kommer over ny kunnskap som tilsier justering av innholdet. I de tilfeller oppdateringen er av et stort omfang, eller endringene er av stor klinisk betydning, merkes dokumentet med suffikset "Rev" i indeksdelen av NEL. Dette suffikset forsvinner etter 6 måneder.

Alle artikler i NEL gjennomgås, revideres, i sin helhet minst hvert 3. år om merkes med "Rev". Over 200 sentrale medisinske tema revideres årlig.

Når en profesjonell artikkel oppdateres eller revideres, gjøres det samme med den tilhørende pasientinformasjonen for å sikre konsistens i innholdet mellom artikkelen for de profesjonelle og for pasienter/publikum.

Vil du vite mer?